Annonse
Foto: Diego Vito Cervo | Dreamstime.com
Synspunkt
Usynliggjøring og latterliggjøring

Utsatt for hersketeknikker?

Du forsøker å ta ordet, trekke de to andre deltakerne inn på sporet igjen. Men det er akkurat som du ikke er tilstede i rommet, du klarer heller ikke oppnå øyekontakt med de andre møtedeltakerne, diskusjonen pågår for fullt, det skrives og tegnes på tavle, det er akkurat som du ikke eksisterer.

Hva er det som skjer?

Vi snakker om hersketeknikker. Metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte å herske over andre personer eller grupper, fremme eget ståsted, meninger og posisjon på bekostning av andre. Teknikkene kan utøves gjennom tale, stemmeleie, kroppsspråk og andre former for kommunikasjon. De blir brukt på alle arenaer der mennesker utøver makt: i familieliv, arbeidsliv, politikk og samfunnsliv.

Berit Ås står bak identifiseringen av «de fem hersketeknikkene» men begrepet er tidligere brukt i debatt og forskning, blant annet av Ingjald Nissen som identifiserte ni hersketeknikker, blant dem paralleller til de fem omtalt av Ås.

Usynliggjøring og latterliggjøring er to av teknikkene Berit Ås identifiserte for over 30 år siden.

De er fortsatt like aktuelle og min erfaring er at de fleste av oss tar i bruk disse teknikkene i større eller mindre grad, både kvinner og menn, bevisst eller ubevisst, alvorlig eller mindre alvorlig.  

Usynliggjøring

  • Noen har snakket sammen, blitt enig uten at du har vært en del av diskusjonen selv om din stilling/posisjon tilsier at du skulle vært en av beslutningstakerne.
  • Beslutningen i styrerommet er tatt før styremøtet. Når det er din tur til å ta ordet sitter de andre styremedlemmene med telefonen eller blar i papirene sine. Ingen hører etter og du snakker for døve ører.  
  • Mailkorrespondansen som du var en del av; du etterspør tilbakemeldinger og får til svar: «Beklager, jeg glemte visst svare alle» – eller «Beklager, så ikke at du var på listen.

Det trenger ikke være bevisste handlinger, men usynliggjøring foregår når individer blir oversett, forbigått eller «overkjørt».

Latterliggjøring

Latterliggjøring foregår når innsatsen din blir hånet, ledd av eller for eksempel sammenlignet med dyreatferd. Men den morsomme kommentaren på din bekostning helt uskyldig?

Humor kan også være en effektiv måte å holde folk nede på.

Latterliggjøring av andre er mer synlig enn humor og kan oppleves som mobbing.

Hva med smilet da? Smilet trenger ikke nødvendigvis være et uttrykk for humor eller godt humør. Det kan også brukes som et maktmiddel, et våpen hvor det «skytes opp prøveraketter» med et smil og/eller en latter på lur. «Du må jo tåle en spøk da!»

Det er mange ulike teknikker som brukes. Gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking blir du påført skyld og skam. Det du gjør er galt, det du ikke gjør er galt. Informasjon holdes tilbake og deles med vilje når du ikke er der, eller i kanaler du ikke har tilgang til.

Hva gjør du?

Så hva gjør du? Går du i forsvar eller rømmer du bort fra situasjonen?

Det er jo ikke en gang sikkert du skjønner hva som skjer, men du opplever å føle deg ganske så hjelpeløs, dum og lei deg.

Hvordan skal du så reagere neste gang du blir utsatt for det samme? Bli sint og svare igjen?

Kjenn til hvilke teknikker som brukes så kan du velge hvordan du vil håndtere det

Den svenske retorikk konsulenten Elaine Bergqvist utga en bok om hersketeknikker i 2007; «Slå tilbake! Selvforsvar mot hersketeknikker». Hun mente at de fleste av de som bruker hersketeknikker, slett ikke er klar over det. Hvordan skal man ta opp kampen? Har det da noen hensikt å bli sint?

Elaine’s råd er å fortelle den som hersker hva du opplever.

«Jeg syns det er vanskelig å få sagt det jeg vil når du avbryter meg hele tiden».

På den måten kan du avvæpne brukeren av hersketeknikker.

Kjenn til hvilke teknikker som brukes så kan du velge hvordan du vil håndtere det. Er det en løsning å konfrontere med å si «Nå bruker du hersketeknikker?».

Selv ville jeg ikke valgt den tilnærmingen, men heller holdt meg til saken slik Elaine viser til i sitt eksempel, eller som NRK-journalist Sigrid Sollund sier: Dersom noen bruker din alder mot deg, så kan du si «Hvorfor er min alder relevant?»

Ingrid Roth Hetland er personal – og administrasjonssjef i Modern Design. Hun er utdannet ved UiS innen ledelse, endringsledelse og styrearbeid, og har i mange år jobbet med rekruttering av ledere og fagspesialister.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse