Annonse
Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) fikk en liten erfaring med roboter da hun var kulturminister i 2017. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Synspunkt

AI-strategi og lederkompetanse

Tor W Andreassen, professor NHH og Bram Timmermans, førsteamanuensis NHH. Begge er tilknyttet Digital Transformation HUB@NHH

SYNSPUNKT. Regjeringens nye nasjonale strategi for kunstig intelligens er teknologioptimistisk. Den tar for lett på hva som skal til for å realisere verdiene. Det som mangler er en godt gjennomtenkt virksomhetsstrategi. 

Tidligere Digitaliseringsminister (nå Kommunalminister) Nikolai Astrup presenterte 14. januar regjeringens nasjonale strategi for kunstig intelligens (KI). Dette er et viktig dokument for utviklingen av privat og offentlig sektor.

Det er det samme som å si at dersom musikken er fremragende, vil alle kunne danse. 

Formålet med strategien er å sikre at Norge er i stand til utnytte de muligheter kunstig intelligens tilbyr enkeltmennesker, virksomheter og samfunnet som helhet. I tillegg vil regjeringen at norske miljøer skal være attraktive samarbeidspartnere når det handler om KI, spesielt innen områder hvor vi har et særskilt fortrinn.

Regjeringen vil oppnå dette ved å legge til rette for et digitaliseringsvennlig regelverk, gode språkressurser, raske og robuste kommunikasjonsnett og tilstrekkelig regnekraft. Allerede i dag ligger det et godt fundament for å lykkes.

I Norge er det stor tillit til digitale løsninger, og befolkningen har et høyt nivå av digitale ferdigheter. En nylig publisert rapport fra Tufts University[1]viser at Norge er rangert som nummer 4, bak land som USA, Storbritannia og Nederland på området «ease of digital business».

Denne indikatoren dekker faktorer som investeringer, adopsjon og anvendelse av digitale løsninger samt adgang til data.

Norges nye nasjonale KI-strategi legger vekt på tiltak som understøtter utvikling av KI og har dermed en stor teknologioptimisme. Med andre ord, hvis vi investerer i teknologi, så følger suksess nesten automatisk. 

Det er det samme som å si at dersom musikken er fremragende, vil alle kunne danse.

Vår mangeårige forskning på innovasjoner viser entydig at uten en sterk markeds-, økonomisk-, og ledelseskompetanse, vil ikke virksomhetene eller samfunnet fange verdiene som innovasjoner eller de nye teknologiene skaper.

I dette ligger det at KI og øvrig teknologi har bedrifts- eller samfunnsøkonomisk verdi først når den er tatt i bruk. Det er dette «tatt i bruk» aspektet vi savner i debatten da enhver teknologi eller innovasjon er verdiløs dersom den ikke tas i bruk av ansatte, kunder eller innbyggere.

Det er først da vi kan realisere verdiene av den nye teknologien eller innovasjonen. Dette krever andre kompetanser enn teknologi, statistikk og matematikk!

Fordi KI ikke bare skaper muligheter for nye forretningsmodeller eller nye markedstilbud, er det behov for at ledere forstår hva som skal til for å lykkes med implementering av ulike KI-løsninger. 

For det første kreves det forståelse for adopsjon av teknologi og nye måter å jobbe på. Uten at mennesker tar KI-løsninger i bruk, blir det ingen verdirealisering. 

For det andre vil ledere trenge en dypere kunnskap om forretningsmodell-innovasjon. Med nye KI-løsninger vil virksomhetene bli utfordret av etablerte og nye bedrifter med hensyn til hvordan de skaper verdier, leverer verdier, kommuniserer verdier eller fanger verdier.

Implementering av KI vil tvinge virksomhetene til å tenk annerledes om sine forretningsmodeller. 

For det tredje vil kompleksiteten av KI, både i utvikling og implementering, definere nye forutsetninger for hvordan virksomheter skal konkurrere og samarbeide om disse teknologiene. I en digital kontekst vil dette ofte foregå i økosystemer. 

Annonse
Annonse