Annonse
På jobbintervjuer dannes raskt et førsteinntrykk. Men sier det mer om den som dømmer enn om den som blir vurdert? spør Frode Dale. Foto: iStock
Synspunkt
Synspunkt

Det ­farlige første­inntrykket

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver. 

SYNSPUNKT. Hva er det som skjer når vi mennesker møtes for første gang? Svaret er vel nesten like banalt som det kan synes enkelt: Vi danner oss selvsagt et førsteinntrykk.

For det er jo det vi gjør – eller? En sier også at det er vanskelig å endre på et førsteinntrykk. Ja vel, men hvorfor er det i så fall så vanskelig da?

Jeg tror at det har med at det ikke er et inntrykk, men snarere et avtrykk som dannes.

Mitt poeng er at dette avtrykket sier mye mer om deg enn om den personen du akkurat har møtt. Et førsteinntrykk er rett og slett din mer eller mindre (u)bevisste vurdering og «konklusjon» på hvem dette mennesket er (for deg), og hva du synes om han eller henne. Så i løpet av disse 5 første minuttene har da de fleste av oss klart å (av)lese dette mennesket, hvem det er, hva det står for og vi har forstått kanskje mye mer enn det han eller hun selv har forstått.

Det virker i alle fall slik på meg når jeg hører folk nærmest lirer av seg det ene og det andre omkring mennesker de (knapt nok) har møtt. De vet det ikke selv, men de har da gått ifra å bedømme et menneske og over til å dømme det. Noen går sågar så langt som å fordømme dette (med)mennesket. Problemet i denne særdeles subjektive vurderingsprosessen, er at din (for)dom sjelden eller aldri kommer opp til neste «domsinstans».

De har da gått ifra å bedømme et menneske og over til å dømme det

Derfor mener jeg at de første 5 minuttene i et møte med et annet og «nytt» menneske er de farligste. For det er da vi kan begynne å miste kontrollen og kontakten, og begynne å fantasere og produsere de mest utenkelige og utrolige meninger og synspunkter om dette (med)mennesket. Begreper som toleranse, mangfold, aksept av forskjellighet og likeverd forsvinner nærmest som dugg for sol. Særlig gjelder dette overfor personer som utfordrer en på ett eller flere plan.

Det er i slike sitasjoner en ikke skjønnerat en befinner seg i arbeids- og dagliglivets ubønnhørlige domssal. Der en har valgt å subjektivt (for)dømme og ikke bedømme så objektivt som mulig.

Det er nemlig etter min mening ikke slik at «tvilen kommer den tiltalte til gode» i de domsavgjørelsene som finnes bakt inn i våre mange og nærmest dagelige førsteinntrykk. Til det har vi så altfor stor tro på vår egen vurderingsevne!

Tenk i alle fall litt over dette neste gang du møter en person for første gang - og «hører» din egen domfellelse. Kanskje sier den mer om deg og din (in)toleranse, enn noe som helst om den personen du aktivt driver og bedømmer?!

Ha en for(hånds)domsfri dag!

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse