Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

Hvor er businessaspektet i innovasjonsforskningen?

Tor W Andreassen er professor ved Norges Handelshøyskole og tilknyttet forskningssenteret Digital Innovation for Growth - DIG

SYNSPUNKT. Norges forskningsråds (NFR) ypperste instrument for å sette forskningsdrevet invensjon og innovasjon på agendaen sammen med næringslivet, er Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI)-programmet.

Gjennom fire utlysnings-runder siden 2007, har dette vært en attraktiv ordning og incentiv for gode forskere for å finne sammen med gode næringspartnere.

Stor status og god finansiering (opp til 96M) over 5+3 år, er generøst og attraktivt.

Per juni 2020 er det 17 aktive SFI-sentre i Norge - alle fra runde 3 (bevilgningene til sentrene i runde 1 og 2 er avsluttet).

Foreløpig er NHHs Senter for tjenesteinnovasjon, 2011 til 2019, det eneste SFI-senteret som er lagt til en handelshøyskole.

Videre er det i dag kun Center for Connected Care (3C) ved Universitetssykehuset i Oslo som har tjenesteperspektiv og konsumenter (pasienter) som fokus.

Jeg unnlater aldri å minne om at omlag 80 prosent av Norges BNP er innen tjenesteytende sektor, at industri er knappe 10 prosent, og at olje og gass, som en viktig industri, skal bygges ned.

Fra første til tredje runde kan vi grovt definere alle SFI-sentrene innen medisin og naturvitenskapelig forskningsområdene - ofte i en industriell kontekst.

Ved siste tildeling, som ble annonsert 12 juni, ble dette bildet ytterligere forsterket gjennom 22 nye sentre hvor alle tildelingene ble gitt til medisinske og naturvitenskapelige forskningsmiljøer.

Mens det er svært prisverdig at NFR allokerer nesten 2 milliarder kroner inn i den fjerde SFI-runden, betyr det i praksis at business aspekter ved innovasjonsforskningen er fraværende innen SFI-ordningen. 

Dette er bekymringsfullt av to grunner. Tjenester er den dominante delen av BNP og ingen teknologisk nyvinning selger seg selv. Ingen virksomhet skaleres av seg selv. Ingen forretningsmodell innovasjon skjer av seg selv.

Ingen omstilling til et mer bærekraftig samfunn skjer av seg selv.

Enkelt kan man si at verdens beste teknologiske oppfinning har ingen verdi før noen tar den i bruk og dermed realiserer dens (økonomiske) gevinster. La meg gi ett eksempel.

Forskning på kunstig intelligens er svært viktig for å utvikle teknologien til glede for samfunnet, bedriftene, og innbyggerne. Men den må følges opp med forskning som sikrer at den blir tatt i bruk av flest mulig rasket mulig gjennom nye innovative markedstilbud eller forretningsmodeller.

På makroplan er det viktig at kunstig intelligens implementeres bredt for å øke produktiviteten innen for eksempel tjenesteytende sektor hvor produktivitetsutviklingen er flat eller negativ. Uten at ledere, ansatte, kunder og innbyggere tar den i bruk, får vi ingen bedrifts- eller samfunnsøkonomiske gevinster. 

Dette krever sterke forskningsmiljøer innen det økonomisk-administrative forskningsfeltet. 

Man må skille mellom invensjon som betyr å utvikle noe nytt og innovasjon som betyr å kommersialisere noe som er nytt, nyttig, og kan nyttiggjøres.

Forsknings-spørsmål knyttet til innovasjoner i forretningsmodeller eller markedstilbud - hvordan skape verdier, levere verdier, kommunisere verdier, og fange verdier - adresseres mer i de økonomisk administrative forskningsmiljøene enn i de medisinske og naturvitenskapelige miljøene.

Da er det underlig at de økonomisk administrative forskningsmiljøene har vært mer eller mindre fraværende i Norges forskningsråds SFI-program siden oppstart i 2007.

Kanskje finner vi her noe av grunnen til at de aller fleste innovasjoner flopper i markedet, de fleste entreprenører går konkurs, og at de fleste virksomhetene ikke vokser tilstrekkelig?

Det kan være minst tre grunner til at de økonomisk administrative miljøene ikke er tilstede i SFI-programmet. For det første kan det være at ledende handelshøyskoler ikke har søkt. For det andre, de har søkt, men søknaden var ikke god nok. For det tredje, de søkte, men invensjonsforskning tillegges større betydning enn innovasjonsforskning 

Poenget er at NFR med sine tildelinger bevisst eller ubevisst signaliserer hvor de ønsker at tyngdepunktet innen ledende forskningsmiljøer skal ligge - hvor moderniseringen av Norge skal ligge. 

Så langt er signalet tydelig. Men fordi invensjoner og innovasjoner går hånd i hånd som Yin & Yang, er det en fare for at vi underutvikler forskningskompetansen på ledelse, organisasjon, kommersialisering av innovasjoner, og omstillinger. Vi jobber alle i en organisasjon som skal ta teknologien i bruk eller har kunder som skal gjøre det samme. Da må vi tenke både og, og ikke enten eller. Yin&Yang!

Annonse
Annonse