Annonse
Foto: iStock
Synspunkt

Kan kunstig ­intelligens være ­gunstig?

Heidi Austlid er leder i IKT Norge.

SYNSPUNKT. Norge har fått sin nasjonale strategi for kunstig intelligens. Det er bra – for det kan gi oss en retning for hvor vi skal og hvor vi vil.

Kunstig intelligens kan gi oss mulighet til å skape flere arbeidsplasser, utvikle velferdsstaten, omskape industri og sørge for ny norsk vekst.

Vi må ikke bare være gode anvendere, men også gode utviklere av kunstig intelligens. Det vil kreve aktiv handling fra, og samhandling mellom, forskning, utdanning, myndigheter, næringsliv og teknologimiljøer. Skal vi lykkes må vi finne nye samarbeidskonstellasjoner og tenke lenger enn hva strategien gjør – vi må velge å investere og bygge kompetanse. 

Etikk og prinsipp

Kunstig intelligens styrker og utvider menneskelige evner, kunnskap og potensial. Men er kunstig intelligens bedre enn human intelligens?

Det er viktig å huske at kunstig intelligens (Artificial Intelligence) er menneskeskapt. Det betyr at hva vi lærer maskinene og hva vi mater algoritmene med, altså data, vil påvirke utfallet. Men dette stiller oss også overfor noen vesentlige etiske og prinsipielle diskusjoner. Det er ekstremt viktig å ha et bevisst forhold til hvem som har skapt den kunstige intelligensen, og hvilke
motiver eller hensikter de har for å skru den sammen. Og ikke minst – hva den skal brukes til. 

Det er i kombinasjonen kunstig intelligens og menneskelig intelligens vi kan skape magi.

Menneske og maskin vil høyst sannsynlig fungere aller best sammen, og vi er avhengig av domenekunnskap for å få verdien av kunstig intelligens. Det betyr at det er lite sannsynlig
at maskinene vil erstatte oss i alle prosesser, men vil være viktig for å opprettholde det velferdstilbudet vi er så glad i. I offentlig sektor kan kunstig intelligens være god beslutningsstøtte og brukes til å gi oss sammenhengende tjenester utifra den livsfasen hver og en av oss er i.

I helsesektoren kan kunstig intelligens brukes til å stille raskere diagnoser og mer treffsikker behandling. I utdanningssektoren kan kunstig intelligens muliggjøre tilpasset opplæring til hver enkelt elev, som igjen kan bidra til reduksjon av spesialundervisning, større inkludering og mindre frafall.

Bruker vi kunstig intelligens og annen teknologi smart vil vi også kunne møte de utfordringene vi som nasjon står i og redusere store samfunnsutfordringer.

Kan ikke konkurrere med maskinene

Det finnes fantastiske norske miljøer innen kunstig intelligens, både innen akademia og næringsliv. 

Maskiner kan lære av store datasett og utvikle egenskaper som ligner på menneskelig egenskaper, og maskiner er i dag i stand til å utføre ekstremt mye mer kompliserte oppgaver enn tidligere.

Et eksempel er det amerikanske firmaet Kaggle som samler tusenvis av forskere
innen maskinlæring verden over i et eget samfunn. Hvert år gir de noen oppgaver som de tester om maskinene kan løse. I 2012 gav oppgaven «Kan noen klare å lære en maskin å gi karakter på håndskrevne eksamensbesvarelser som matcher karakteren en professor ville
gitt?». Seks måneder senere var oppgaven løst.

I 2015 kom en enda vanskeligere oppgave fra Kaggle: «Kan vi lære en maskin å diagnostisere mennesker med øyesykdommen Diabetisk retinopati bare ved å se på bilder av et øye?». Igjen – de beste algoritmene kunne matche diagnoser utført av leger med lang utdannelse bak seg. 

En lærer kan lese 10.000 eksamensbesvarelser i løpet av en karriere og en øyelege kan se kanskje 50.000 bilder av øyner i løpet av livet, men en maskin kan lese samme antallet oppgaver og bilder på noen få minutter. Vi har ikke sjanse til å konkurrere med maskinene
her.

Vi må bli bedre på data-deling

På oppgaver hvor vi trenger store kvantum og volumer er vi mennesker passè, men maskinene kan ikke lære dersom det ikke finnes store datamengder. De må se det samme mange ganger for å bli smarte. 

Uten data vil vi aldri klare å benytte eller utvikle kunstig intelligens, og uten kunstig intelligens vil vi heller aldri klare å håndtere enorme datamengder. Hverken til å lage smarte byer, skoler, tjenester, arbeidsplasser eller liv. Her ligger det store utfordringer.

Norge er i verdensklasse hva gjelder besittelse av data, men vi er ikke gode på hverken å sortere, systematisere, dele eller bruke disse. Det er derfor synd at ikke den nasjonale strategien for kunstig intelligens stiller flere krav til nettopp datadeling fra offentlig sektor. Vårt potensielle konkurransefortrinn kan derfor bli vår hemsko. 

Det er viktig at de menneskelige verdiene aldri forlater teknologien.

Jeg håper vi går inn i en tid med mer gunstig intelligens, der den kunstige intelligensen brukes med kløkt i kombinasjon med den menneskelige intelligensen.

Men da må vi velge å ikke la utfordringene overskygge for mulighetene.

Annonse
Annonse