Korona-slitasjen

Aslak Bonde analyserer norsk politikk for Dagens Perspektiv.

ANALYSE. Helseminister Bent Høie er trolig Norges mest populære politiker nå. Han har høstet mange lovord for sin innsats som en lavmælt men tydelig og bestemt politisk hærfører mot korona.

Den siste uken har det gått mer trått for ham. Det var uproft å kritisere programlederen i NRK-debatten for å stille spørsmål ved nytten av å bruke munnbind. Bent Høie vet utmerket godt at journalister skal få legge inn akkurat de premissene de selv ønsker i sine spørsmål, og så er det intervjuobjektets jobb å peke på det som måtte være av feilinformasjon i spørsmålsstillingen.

Helseministerens implisitte krav til programleder Fredrik Solvang om at han ikke måtte spre feilinformasjon hadde et underliggende premiss som blir fullstendig galt: At NRK skal være med regjeringen i en samordnet opplysnings- og påvirkningskampanje. Dersom NRKs programledere godtar et slikt premiss, mister de fort troverdighet som uavhengige journalister. Vi ser fra USA hvordan en drastisk reduksjon av uavhengig og upartisk nyhetsjournalistikk har bidratt til polarisering av samfunnet.

Helseministeren jukser

Bent Høie har den siste uken også fått inn et talepunkt i sine manus som er ganske så problematisk. Når han blir konfrontert av opposisjonen med at han ikke har faglig støtte for tiltaket om den nasjonale 5 gjesters-regelen, svarer han at det ikke er riktig og at både Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet «står bak» de tiltakene som nå er innført.

Det gjør de selvfølgelig. Underliggende etater står alltid bak det regjeringen bestemmer, men det er også et ugjendrivelig faktum at verken FHI eller Helsedirektoratet har anbefalt at regelen om maks fem gjester i eget hus skal gjelde for hele landet. Helseministeren jukser rett og slett når han kombinerer direktoratets 5 gjesters-råd i deler av landet med FHIs anbefaling om at det kan være lurt med én regel for hele landet.

I den store sammenheng er dette ikke mer enn noen små tegn til slitasje. Det skulle bare mangle at de ikke kom etter mer enn et halvårs kamp mot det meget uforutsigbare Covid-19 viruset. Opposisjonen på Stortinget er i utgangspunktet innstilt på å være overbærende. Norge er tross alt blant de land i Europa som foreløpig ser ut til å være aller best på smittevern og har de aller laveste dødstallene. Selv om 5 gjesters-regelen ser litt vel dramatisk ut nå, kan det om noen uker vise seg at det var akkurat en slik oppvekker det norske folk trengte. Kanskje bidrar den til at folk skjerper etterlevelsen av alle de andre smittevernsrådene – noe som vil gjøre at smittetallene går ned igjen.

På den annen side er det i alle livets sammenhenger fornuftig å ta tegn på slitasje på alvor. Et godt råd er å søke avlastning, og det kan faktisk regjeringen gjøre. Den kan søke råd og aktiv støtte hos opposisjonen på Stortinget. Det er mulig å gjøre uten at man er for SVs forslag om å starte en prosess for å endre smittervernsloven. Erna Solberg kan for eksempel gjenopplive det såkalte koronautvalget som besto av stortingspresidenten og de parlamentariske lederne. Det døde sakte bort i vår, ettersom regjeringen valgte å bruke det til å gi informasjon – ikke til å drøfte veien videre.

En anelse arrogant

Når statsminister Erna Solberg blir spurt om å koble på opposisjonen – senest i en Dagsnytt 18 debatt med Jonas Gahr Støre på onsdag – virker hun utålmodig og en anelse arrogant. Hun viser til at både hun og helseministeren orienterte Stortinget rett før sommeren, og at Bent Høie når som helst er innstilt på å svare på flere spørsmål fra opposisjonen. Undertonen er at regjeringen er på tilbudssiden, og at Stortinget egentlig ikke ønsker seg mer involvering.

I andre sammenhenger presiserer Erna Solberg også at det er viktig ikke å kludre til ansvarslinjene i koronabekjempelsen og at Stortinget i denne saken først og fremst er et kontrollorgan.

Det er gode og viktige argumenter, men statsministeren virker helt å ha glemt at de gode politiske løsningene i Norge veldig ofte blir til i dialog mellom opposisjonen og posisjonen.

Og det er faktisk vel så mye politiske som medisinske løsninger myndighetene trenger i denne fasen av koronabekjempelsen. Vi vet ganske mye om virusets smittsomhet og skadevirkninger, og vi vet mye om kapasiteten i forebyggings- og behandlingsapparatet og om de økonomiske og sosiale virkningene av smittevernstiltakene.

Den aller viktigste jobben nå er å få folk flest til å gjøre som myndighetene sier. Når gjennomføring av de gamle tiltakene blir viktigere enn innføring av nye, er det helt avgjørende at tiltakene har legitimitet. Det vil si at folk flest ser på dem som fornuftige og godt tilpasset situasjonen.

Kan bruke opposisjonen

I arbeidet med å få størst mulig folkelig forståelse er opposisjonen på Stortinget viktig. Vi ser fra andre land hvor skadelig det er, dersom for eksempel spørsmålet om bruk av munnbind blir politisert og etterhvert polarisert. Opposisjonen i Norge er ansvarlig og vil vente i det lengste med å lage strid om smitteverntiltakene, men vi nærmer oss en valgkamp. Dersom opposisjonen ser at en økende andel av folket begynner å bli lei av, eller å tvile på, Høie og Solberg, vil den begynne å spille på det. Først forsiktig. Deretter kanskje mer aggresivt.

Et slikt spill fra opposisjonens side vil bli mye vanskeligere å gjennomføre, dersom den nå og i månedene fremover blir ansvarliggjort. Ikke ved at den får formelt ansvar for tiltakene som gjennomføres, men ved at den har fått uttrykt sin mening om dem i det øyeblikket usikkerheten er stor.

For det er regjeringens problem. Den må hele tiden innføre føre var-tiltak. Det som gjøres i dag skal være tilpasset situasjonen vi tror vi får om ti dager. Opposisjonen, derimot, kan vente i disse ti dagene og deretter selv velge om den skal mene noe eller ikke. Fungerer tiltakene, forholder opposisjonen seg taust. Dersom de åpenbart har vært for strenge eller for slappe, kan opposisjonspolitikerne hogge til.

Det ville ikke ha vært så lett, dersom regjeringen hadde sørget for å drøfte tiltakene med opposisjonen i det øyeblikket de ble innført.

En tilleggseffekt dersom regjeringen brukte Stortinget mer aktivt, er at den ville ha blitt presset til bedre begrunnelser. Denne uken gjelder det spesielt den nasjonale 5 gjesters-regelen. Det er foreløpig ikke gitt noen gode argumenter for at regjeringen har forlatt prinsippet om at smittebekjempelsen skal tilpasses lokale forhold. De som lever i smittefrie deler av landet og må avlyse klubber, foreningsmøter og selskaper, får beskjed om at de må gjøre det for sikkerhets skyld.

Etter seks måneder uten smitte og med full kontroll over sannsynligheten for import av Covid 19 viruset er det en begrunnelse som neppe holder. Og hvis folk flest mener at regjeringen overreagerer på et område, er det lettere å tro at den gjør det på andre områder. Legitimiteten forsvinner.