Annonse
Foto: iStock/AleksandarNakic
Synspunkt

Korona: Tiltaks­pakkene vil gi effekt

John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Norges Forskningsråd.

SYNSPUNKT. Et stort flertall av befolkningen mente at forskning og innovasjon var en forutsetning for at Norge skulle komme seg gjennom den økonomiske nedturen som følger av koronakrisen, da vi stilte spørsmålet i en meningsmåling denne våren.

Mye tyder på at det norske folk har rett. Interessen for tiltakene som er iverksatt på forskning og innovasjon viser også at næringslivet har forstått hva som skal til. Og en særlig satsing gir tiltakene en grønn profil.

Norske bedrifter har fått seg en skikkelig smell av koronaepidemien. Regjeringen har svart med en rekke tiltakspakker. Flere av disse er rettet mot forskning og innovasjon. Vi ser at mange bedrifter har kjent sin besøkelsestid. Utlysninger av midler til forsknings- og innovasjonsprosjekter har fått mange nye søkere i 2020.

Tiltakspakkene er blant annet rettet mot grønn omstilling og utvikling av miljøvennlige teknologier som formidles via Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Enova og Siva – også kjent som virkemiddelapparatet. Vi har snudd oss raskt.

I Forskningsrådet var vi tidlig på ballen i mars og tok kontakt med FoU-institusjonene, næringsorganisasjonene og enkeltbedrifter for å kartlegge situasjonen og iverksette effektive tiltak.

Vi innførte løpende mottak og flere årlige behandlinger av innovasjonsrettede søknader fra næringslivet.

Norge ­trenger dristige ­bedrifter som våger å gjøre tøffe prioriter­inger når det ­blåser som verst

En fersk gjennomgang viser at resultatene ikke har latt vente på seg: over halvparten av bedriftene som søker er nye brukere av våre tilbud. Også SkatteFUNN-søknader behandles nå løpende. Alt dette gjør at prosjektene kan starte raskt.

Endringene i Forskningsrådets næringsrettede portefølje er lovede for grønn omstilling, digitalisering og diversifisering med større bredde i det kunnskapsbaserte norske næringslivet.  I år er det enda flere små bedrifter som søker om ambisiøse prosjekter i samarbeid med andre bedrifter og FoU-institusjoner i inn- og utland.  

Fornybar energi, miljøteknologi, reiseliv, helse og IKT er store og vokser. SSBs analyser av de næringsrettede koronatiltakene viser nye næringer gjør seg gjeldene – og at krisen gir fart til omstillingen og til økt næringsmangfold.

Vi vet etter hvert ganske mye om betydningen av forskning og innovasjon i krisetider. Forskning viser at bedrifter som har økonomisk ryggrad til å skjerme FoU-investeringene gjennom krisen, kommer sterkere ut på den andre siden.

Av og til er det imidlertid nødvendig at det offentlige setter inn målrettede tiltak for å bidra til å snu skuta. Slik motsykliske tiltak har vært viktige i finans- og koronakrisen. Norge skiller se ut ved at tiltakene under finanskrisen førte til at ett nytt og høyere nivå i næringslivets FoU-innsats, også etter krisen.

Fra vår egen erfaring kan vi peke på de store investeringene vi gjorde fornybare energiprosjekter da krisen rammet i 2008-09.

Resultatene kommer ikke samme år som man investerer, men over tid.

Mange av disse prosjektene er nå lansert eller på vei ut i markedet og en fersk evaluering viser hvordan de vil bidra både økonomisk og miljømessig.

Dette forventer vi også fra tiltakspakkene i år: de skal gi akutt hjelp og bidra til at FoU-aktiviteten i bedriften opprettholdes, og skal gi viktige og gode resultater på sikt.

Særlig store forventninger har vi til den såkalte Grønn plattform, der vi er i gang med en forsterket samordning av samarbeidet mellom Siva, Enova, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Grønn plattform starter med en milliardbevilgning som skal gjelde for perioden 2020-2022. Grønn plattform skal være en langsiktig satsing som gir næringsliv og forskningsinstitutter et insentiv til å satse på teknologiene og løsningene som vil grønn omstilling, arbeidsplassene og internasjonal konkurransekraft.

Norge trenger dristige bedrifter som våger å gjøre tøffe prioriteringer når det blåser som verst.

Vi som sitter på offentlige investeringsmidler er i tillegg avhengige av at befolkningen har tillit til at dette er riktige grep til beste for fellesskapet. Slik sett er vi heldig stilt i Norge, der folk har høy tillit til forskning sammenlignet med mange andre land.

At så mange også ser en klar kobling mellom forskning og innovasjon på den ene siden og økonomiske kriseløsninger på den andre siden, er spesielt gledelig. Det gir regjeringen og virkemiddelapparatet mandat til å gjøre nødvendige grep som gir gode resultater i et langsiktig perspektiv.

Annonse
Annonse