Annonse
Gir de oss håp? Ser vi på dem som helter? Fra venstre: Justis- og beredskapsminister Monica Mæland, statsminister Erna Solberg og helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Synspunkt

Ledere som gir oss håp

Tom Karp er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

SYNSPUNKT. Et relevant spørsmål i disse dager, både når det gjelder politiske og andre ledere, er hvorfor følger vi dem, hvorfor tror vi på dem?

Joda, de har makt og det er en del av bildet, men utover det? En av flere forklaringer er at vi følger ledere som gir oss håp. Et håp om en bedre fremtid, et håp om at vi skal komme gjennom pandemien som nå har rammet oss. Håp har med sosiale forventninger å gjøre.

Vi lar oss lede av mennesker som matcher våre forventninger om en bedre fremtid eller en fremtid slik vi ser den for oss. Når noen sier eller gjør noe som øker sannsynligheten for at våre forventninger blir innfridd, følger vi dem. Det er lengselen etter noe bedre, håpet om en problemfri fremtid som slår inn.

Vi følger også ledere når de lar oss være en del av noe større, når de skaper en mening som går utover oss selv. Ledere som gir oss mening, noe å tro på.

Vi trenger noen å tro på

I vanskelige tider ønsker mange seg også ledere som fremstår som «sterke» (uten at det dermed er sagt at de er bedre ledere), skal rydde opp, ha integritet, være tro mot idealer og representere håp.

Det skyldes at mange trenger å dyrke rollemodeller og ha noe større enn seg selv å tro på. «Bare den rette lederen tar lederskap, vil alt bli bra.» Han eller hun vil rydde opp i uforutsigbarheten, usikkerheten og utryggheten vi føler, tror vi. Han eller hun vil stå i det og gjøre gode, kloke og moralske valg.

Helter som kan redde oss

Vi ønsker oss rett og slett noen ganger helter, og i vanskelige situasjoner ønsker vi at heltene skal redde oss. Tendensen til å beundre helter ligger dypt i de fleste av oss.

I vanskelige tider trenger vi å skape orden i tilværelsen, og når mye informasjon og signaler skal prosesseres, tyr hjernen til forenkling. Den lager historier. Historier spiller på sosiale strukturer som vi er vant til å forholde oss til – både som mekanisme for å sortere informasjon og som psykologisk overlevelsesmekanisme.

Mange folkeeventyr, historier, epos, myter, sagn, filmer og dataspill er konstruert rundt heltens kamp mellom orden og kaos på et ytre og indre plan. Historier er således et universelt fenomen som har blitt brukt til kunnskapsoverføring i uminnelige tider. De er et fenomen som gir oss en mulighet til å skape indre ro, få orden i eget liv, skape en struktur i kaoset og gi oss noe større enn oss selv å tro på.

Heltemyten gir lederen rett til å lede

Forestillingen om lederen som helt er et omstridt tema innen ledelsesforskning. Noen argumenterer for at vi trenger helter, andre spør om helter er en illusjon som ikke har noe med ledelsesutøvelse å gjøre.

De fleste ledelsesforskere er imidlertid enige om at heltedyrkelse og lederskap er to beslektede fenomen.

Selv mener jeg at helteperspektiver har en funksjon – ikke som heltedyrkelse, men som identifisering. Helteidentifisering fører til at vi gir ledere en rett til å lede.

Vi dyrker helter, men vil ikke nødvendigvis innrømme det, og heltemyten er en effektiv illusjon for ledere så lenge den virker. De mørke sidene av helteidentifisering er nært beslektet med Zimbardos Lucifer-effekt. Fravær av konflikt, få kritiske spørsmål, blind lydighet og narsissisme er noen av skyggesidene.

Vi vil ha mennesker som tar grep

I vanskelige tider er det allikevel ikke heroisme i form av dristige gjerninger som gjør en forskjell. Vi trenger ikke greske halvguder; vi vil bare ha mennesker som tar grep når nødvendig, som har tåleevne til «å stå i det». Heroismen vi opplever i slike situasjoner, er lederes mot til å gå inn i motstand, og at de som ledere i det hele tatt gjør noe.

Således testes ledere i vanskelige tider som nå. Det er utgitt mye stor kunst, poesi og skjønnlitteratur om menneskelig tåleevne.

En av litteraturens mest studerte og debatterte verker, Dantes 700 år gamle storverk Den guddommelige komedie, dramatiserer de ytre og indre kampene.

Komedien er fortellingen om Dantes reise gjennom skogen og dødsrikene for å finne meningen med livet og seg selv. Reisen foregår på et ytre plan, men den viktige reisen er den indre, der Dante forandres og vokser gjennom prøvelser. den viktige reisen er den indre, der Dante forandres og vokser gjennom prøvelser.

Mulighetsrom for godt lederskap

Korona-pandemien kommer til å forandre Norge, så mye er sikkert. Og som nasjon kommer vi til å komme gjennom krisen, dugnad eller ikke.

Det blir interessant å se om våre ledere har det som skal til for å «stå i det», har tåleevnen, men samtidig evner å peke mot en bedre fremtid.

Hvem skal gi oss håp om en bedre fremtid og hvordan skal den fremtiden se ut, post-korona?

Her er det et mulighetsrom for mye godt, og krevende, lederskap i tiden som kommer.

 

Referanser: 

• Arnulf, J.K. (2009). Ledelse som heltedyrkelse.

• I.B.R. Hansen og S. Magnussen (red.). Psykologiens yttergrenser. Oslo: Abstrakt forlag.

• Karp, T. (2019). God nok ledelse. Hva ledere gjør i praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Denne artikkelen er et redigert utdrag fra artikkelen Ledere som gir håp, Kunnskapsmagasinet Kristiania, 26. mars 2020.

Ideer & Innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristiania og OsloMet Storbyuniversitetet deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer for spalten til:

Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania − e-post : audun.farbrot@kristiania.no

Stig Nøra, seniorrådgiver ved OsloMet − e-post: stignora@oslomet.no

Annonse

Ideer & Innsikt

Faglige ansatte ved Høyskolen Kristiania og OsloMet Storbyuniversitetet deler ideer og innsikt om ledelse, arbeidsliv, innovasjon og aktuelle samfunnsspørsmål.

Send gjerne kommentarer og forslag til temaer for spalten til:

Audun Farbrot, fagsjef forskningskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania − e-post : audun.farbrot@kristiania.no

Stig Nøra, seniorrådgiver ved OsloMet − e-post: stignora@oslomet.no

Annonse