innovasjon

Ingen ZOOM- eller TEAMS-funksjon eller raske e-poster kan kompensere for dialogen i fysiske møter hvor ideer bygger på hverandre i en dynamisk oppildnet kreativ prosess hvor deltakerne tegner på tavler og vegger, skriver professor Tor W. Andreassen ved NHH.

Mindre ideutvikling under koronapandemien

Selv om folk er produktive på hjemmekontoret, har utviklingen av nye produkter og tjenester blitt skadelidende, skriver NHH-professor Tor W. Andreassen.

Publisert Sist oppdatert

Tor W. Andreassen er professor ved NHH.

SYNSPUNKT. I en ny studie fra professor Michale Parke ved Wharton, finner han at produktiviteten under Covid-19 er stabil eller høyere for en rekke virksomheter som beveget seg over til hjemmekontor. Dette er det motsatte av hva mange trodde. Mens dette er gode nyheter, er det dårlige nyheter at å jobbe med invensjoner - det å utvikle noe nytt - har falt når både ledere og ansatte må jobbe hjemmefra og dermed føler seg koblet fra fellesskapet.

Nå er det ikke unaturlig at man under en krise opplever økt kommersiell risiko og kutter i investeringer til invensjonsprosjekter. All erfaring tilsier at sannsynligheten for en vellykket innovasjon (en invensjon som tas til markedet og blir tatt i bruk av mange) er lav – selv under normale forhold. Men man finner også at invensjonsprosjekter faller i antall når det blir vanskelig å jobbe sammen som det er når man jobber hjemmefra.

Ingen ZOOM- eller TEAMS-funksjon eller raske e-poster kan kompensere for dialogen i fysiske møter hvor ideer bygger på hverandre i en dynamisk oppildnet kreativ prosess hvor deltakerne tegner på tavler og vegger.

Betydningen av dialogen og den kreative prosessen blir fremhevet av Steven Johnson i boken «Where do great ideas come from». Her beskriver han hvor viktig det er, i en iterativ prosess, å tenke alene og utvikle tanker og ideer i dialog med andre. Nøkkelen til gode invensjonsprosesser er dialog og samarbeide – noe som blir vanskeliggjort når det skal skje gjennom en PC-skjerm.

Invensjonsprosjekter faller i antall når det blir vanskelig å jobbe sammen, som det er når man jobber hjemmefra.

Parke sin studie stammer fra 9000 ledere og ansatte i 15 store virksomheter i ulike europeiske land med om lag 600 respondenter i hvert land. Bare 15% av virksomhetene hadde fleksible arbeidsformer før pandemien. Innen sommeren hadde tallet økt til 76% ettersom pandemien tvang ledere til å tenke nytt med hensyn til arbeidsordninger. Hele 88% av de spurte regnet med at den fleksible arbeidsmåten ville fortsette etter pandemien.

For bedriftens produktivitet er dette gode nyheter. Ansatte gir uttrykk for at livet er lettere å leve med kort avstand til jobben (slipper å stå i kø eller ta overfylte tog, T-baner etc), avslappet klesstil (skjorte + joggebukse og tøfler), hjemme-atmosfære på jobben (personlig arbeidsplass), og for mange et kjæledyr innen rekkevidde. Når man i tillegg ikke blir avbrutt av kollegaer som stikker hodet inn på kontoret, er det lett å forstå hvordan man kan konsentrere seg over lengre tid og dermed får gjort mye. Mens alt dette gode er bra for de ansatte og bedriften, lider invensjonsarbeidet i virksomheten.

Fordi invensjoner danner grunnlaget for morgendagens innovasjoner og fremtidige inntekter, er et fall i invensjonsarbeidet problematisk. For å ikke miste verdifull kraft i markedet, er det viktig at man finner løsninger.

Ifølge Parke er det tre ting ledere kan gjøre. For det første kan de gi de ansatte tilgang til en portefølje av ulike samarbeidsverktøy. Når de kan velge blant flere finner de det som passer best for dem. For det andre må man trene de ansatte til å jobbe på avstand. Å jobbe hjemmefra er ikke en medfødt egenskap og litt trening hjelper blant annet for å etablere gode arbeidsvaner – begynne, ha lunch, og slutte på definerte tidspunkter. For de tredje er det viktig å finne frem til regulære kontaktpunkter med teamet og holde fast i dem.

Det man sitter igjen med er at ansatte tilpasser seg raskt nye arbeidssituasjoner og at dette ikke går utover produktiviteten. Den andre lærdommen er at mens noen blir bedre av å jobbe hjemmefra er det andre som gjør det dårligere. Spesielt gjelder det oppgaver hvor man er avhengig av dialog og prosesser for å utvikle nye måter å løse gamle problemer på – invensjonsoppgaver.

Effekten er ikke merkbar på kort sikt, men når virksomhetene sakter akterut ut i omfang og kraft i innovasjonene blir man raskt oppfattet som mindre innovativ og dermed mindre attraktiv i markedet. Det siste er dårlig nytt for lojalitet, gjenkjøp, kundenes livstidsverdi, kundebasens økonomiske verdi og dermed firmaverdi. I en tjenesteøkonomi kan innovasjoner ofte være viktigere enn produktivitet for å skape kundeverdier. Det er derfor å håpe at vi sammen finner en permanent løsning for pandemien. Vi er ikke trygge før alle er trygge!

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til
synspunkt@dagensperspektiv.no.
Powered by Labrador CMS