Korona

Jul i Vinterland i Spikersuppa i Oslo sentrum pleier å ha tusenvis på besøk hver eneste jul. I år er det nesten tomt for folk.

Pandemijulen 2020

Denne julen er det noe som ikke stemmer. Vi vet alle hva det er, men det gjør ikke saken bedre.

Publisert Sist oppdatert

Olaf Thommessen er administrerende direktør i SMB Norge.

Nå er vi godt over åtte måneder inn i pandemien, og selvfølgelig sammenfaller juletiden med toppen av smittebølge nummer to. Men sånn måtte det vel bare bli i 2020.

For mange blir denne pandemijulen mest et irritasjonsmoment. Planer må endres og tradisjoner må brytes. Men for tusenvis av bedriftseiere er situasjonen vesentlig mer dramatisk enn som så.

For mens enkelte irriterer seg over tanken på digitalt julebord, så kjemper andre en dramatisk kamp for livsverket sitt. Denne kampen kunne ikke ha kommet på et dårligere tidspunkt.

Desember nemlig måneden da mange bedrifter normalt har mulighet til å redde seg inn hvis omsetningen har vært svak et år.

Nå sier hver femte bedriftseier at de ikke har midler til å dekke alle utgifter de kommende tre månedene. I handels- og tjenestenæringen alene nærmer vi oss 40.000 permitterte, og det er ikke urealistisk å se for seg en dobling av dette tallet innen kort tid.

Derfor var det utrolig viktig at man fikk på plass den nye kompensasjonsordningen, og det var gledelig at man til slutt landet på en høyere kompensasjonsgrad enn det som lå inne i det opprinnelige forslaget. Når man dessuten varsler en videre forlengelse av ordningen etter februar så bidrar det til økt forutsigbarhet, noe mange bedrifter har etterspurt.

Det jeg er mest bekymret for nå er ventetiden. Vi vet at svært mange bedrifter brukte opp det de hadde av krisemidler under den første smittebølgen i vår. Når inntektene på nytt har stoppet opp så har de ingen buffer å ta av.

For mange vil det derfor være umulig å vente til godt ut i januar før krisepengene er inne på konto.

For mens enkelte irriterer seg over tanken på digitalt julebord, så kjemper andre en dramatisk kamp for livsverket sitt

Regjeringen mener dette kan løses ved hjelp av kriselån i bankene. Problemet er at svært få av disse bedriftene er i en låneposisjon akkurat nå. Det gjør at bankene i mange tilfeller ikke er et realistisk alternativ. Jeg håper derfor at det åpnes for at man kan søke kompensasjon for å dekke faste kostnader umiddelbart, og at pengene utbetales mye hyppigere enn det man har lagt opp til. Aller helst fortløpende.

Etter nedstengningen i vår gjorde SMB Norge et forsøk på å kartlegge hva krisen hadde gjort med bedriftseiernes motivasjon. Undersøkelsen viste at hver femte bedriftseier seriøst hadde vurdert å gi opp og søke seg til en tryggere jobb. Mange pekte på at situasjonen hadde vært en stor påkjenning for forholdet til deres nærmeste og forklarte at de hadde hatt problemer med å sove om natten på grunn av bekymringer og usikkerhet knyttet til bedriftens økonomi og fremtid.

Nå er vi godt inne i en ny tung periode for mange av de samme bedriftseierne. Den viktigste julegaven vi kan gi til disse er derfor en realistisk vei ut av krisen og en like realistisk vei tilbake til en normalsituasjon. Det er også viktig å huske på at krisen ikke forsvinner i det øyeblikket man har fått på plass en vaksine. Mange bedrifter har skjøvet store skatte- og avgiftsbetalinger til staten foran seg i håp om at markedet skal komme tilbake. I tillegg vet vi at det har bygget seg opp et etterslep av kritiske investeringer og vedlikehold.

Når vi i fremtiden ser tilbake på pandemijulen 2020 så både tror og håper jeg at den vil markere starten på slutten av den største krisen for norsk næringsliv siden krigen.

2021 blir garantert et år med nye utfordringer, men forhåpentligvis vil det inneholde mindre fokus på krise og mer på alle gode muligheter som også vil dukke opp.

Synspunkt


Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
Powered by Labrador CMS