Annonse
Mange ledere er ikke særlig flinke til å åpne opp og gi oss innsyn i  sin ledelsesbibel, skriver forfatter og ledelsesrådgiver Frode Dale. Foto: iStock
Synspunkt
Synspunkt

Vi trenger flere «religiøse» ledere

Frode Dale er forfatter og ledelsesrådgiver.

SYNSPUNKT. Etter å ha opplevd, og ikke minst jobbet sammen med, mange forskjellige typer ledere gjennom årene, begynner jeg å tro mer og mer på at det i norske bedrifter bør bli ansatt betydelig flere ”religiøse ledere”.

Du begynner vel å tro at det har mer eller mindre rablet for meg, men det handler i så fall mer om er at du (enda) ikke forstår hva jeg mener, hva religion faktisk betyr og ikke minst  innebærer. Så la oss ta dette sakte, men sikkert.

Forklaringen min er rimelig enkel: Religion kommer av det latinske ordet ”religiare” – som betyr ”å binde noe sammen til et felles uttrykk”. Overført til ledelse skulle det bety at ledere er ansvarlig for å binde sammen organisasjonen til et felles uttrykk. Til noe som er gjenkjennbart og som ikke minst fungerer – sammen. Silotenkning er således «bannlyst».

For meg vil en ”religiøs” mellom- eller toppleder være en som får organisasjonen og dens enkeltindivider til å tro på seg selv - og at kunder og andre eksterne interessenter tror på organisasjonen.

Det neste er hva det er en skal tro på og ikke minst tro med? Det overlater jeg til dere som lesere å reflektere over, men jeg registrer via ulike omdømmeundersøkelser (Apeland, TNS Gallup) at vi nå tror mer på KIWI og Q-meieriene enn det vi gjorde før. Mens vi trolig av åpenbare grunner ikke tror så mye på Hurtigruten som vi gjorde tidligere. Vy har falt markant og alle husker vel hva som skjedde når REMA 1000 forsøkte seg på sin «bestevenn-strategi». De falt som en sten på alle omdømmeundersøkelser i etterkant av alt bråket som det medførte!

Så da er det vel slik at rett ved siden av troen, så lever tvilen i beste velgående. For en kan jo ikke tro uten å tvile – og omvendt? For å si det slik: tvilsomme handlinger avler mistro.

Vel, tilbake til de religiøse lederne. For meg personlig er det viktig at de gir uttrykk for hva de tror på – og hva de ikke tror på. Det blir også essensielt for meg å oppleve at de er interessert i hva jeg tror på – og ikke tror på. Skal vi ”binde noe sammen til et felles uttrykk”, så er det i alle fall for meg åpenlyst at vi må ha og skape et felles trosgrunnlag. For å få det til tenker jeg at et slags felles språk og noen felles verdier vil være til stor hjelp i dette (sam)arbeidet.

Jeg personlig tror for eksempel på ledere som ikke har svære personlige bonus- og opsjonsordninger. Jeg tror på ledere som gjør det de sier. Og når de ikke gjør det de har sagt de skal gjøre, så innrømmer de det. Dersom de i tillegg lærer av det, så tror jeg enda mer på dem. Jeg tror på ledere som både styrer og støtter. Jeg tror på ledere som tør å være konsekvente. Jeg tror på ledere som tør å vise sitt sanne ansikt og la masken falle. Jeg tror på ledere som er trygge på at de innimellom er utrygge.

Listen min er mye lengre, og blir tilslutt en slags bibel eller et trosgrunnlag for meg. Det interessante er i mine øyne at mange ledere ikke er særlig flinke til å åpne opp og gi oss innsyn i  sin ledelsesbibel. I det han eller hun tror på.

En skikkelig ”religiøs leder” vil for eksempel i løpet av sine første dager i ny jobb åpne opp og vise sin helt «personlige bibel» og komme med sine «trosbekjennelser». Slike ledere vil fortelle om seg selv, sine oppturer og nedturer. De vil peke på sine sterke og svake sider. De vil dele sitt verdigrunnlag og sine ledervisjoner- og ambisjoner.

Mange ledere er ikke særlig flinke til å åpne opp og gi oss innsyn i  sin ledelsesbibel

De vil deretter spørre om hvilke forventninger som ligger og venter på dem i forhold til den tidligere lederen og dennes gjøren og laden.

Alle nye ledere blir i utgangspunktet sett på med skeptiske og tvilende øyne. Slike innledende handlinger vil begynne å fjerne tvilen og la troen få mer og mer plass. Fortsetter en å jobbe systematisk og effektivt i de innledende oppstarts- og etableringsmånedene, så vil troen også begynne å avle trygghet og tillit. En har i praksis gjort det som teoretikerne kaller for relasjonsbygging.

Fungerer det ovennevnte? Ja, tro meg når jeg sier at det ikke bare fungerer. Det bygger og etablerer ikke bare relasjoner, trygghet og tillit, men også tro. På deg som (ny) leder. Tillit handler nemlig også om å tro på hverandre og det en skal få til sammen. Det er sikkert derfor tillit staves likt forfra og bakfra!

I sum vil alt dette kunne gjøre deg til en troverdig (ny) leder!

Så mitt spørsmål på tampen av dette innlegget er rett og slett: Tror du på din(e) leder(e)?

 

 

 

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Annonse