Annonse
Den norske lekpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771-1824)
Synspunkt

Hans Nielsen Hauge som sosial entreprenør

Så startet han en bevegelse med entreprenører som gjorde det samme. Men hva var det som motiverte dem til å gjøre dette?

Både praktikere og forskere har de siste årene viet fagområdet sosialt entreprenørskap økt oppmerksomhet. Selv om man ikke klart å samle seg om en felles definisjon, synes det å være forholdsvis bred enighet om at det handler om å bruke prinsipper fra næringslivet til å starte virksomheter som både jobber for å realisere finansielle og sosiale mål. De haugianske virksomhetene gjorde dette for 200 år siden. Basert på et brennende samfunnsengasjement så de næringsvirksomheten som et middel for positiv samfunnsbygging. De fant forretningsmodeller som både tjente samfunnet og bidro til lønnsom vekst.

Mange av disse haugianske virksomhetene var lønnsomme og ble drevet på en effektiv og god måte. Det var imidlertid ikke profitt som var hovedmotivasjonen for at de ble etablert, men snarere et ønske om å bidra til noe positivt i samfunnet. Dette er et viktig kjennetegn ved sosiale entreprenører. To av de haugianske virksomhetene som kan være nyttige for å illustrere og forstå denne tilnærmingen er Fennefoss papirmølle og Solberg spinneri.

Fennefoss papirmølle: Denne bedriften ble grunnlagt i 1804 og var bygget etter modell av en tilsvarende virksomhet i Eiker (Eiker papirmølle). Den lå i Hornnes i Setesdal og fungerte også som møteplass og base for haugianerne i området. Her ble det levert høykvalitetspapir til Hauges forlagsvirksomhet i Kristiansand og til flere lokale kunder. Det er grunn til å tro at de hadde samme rekrutteringspolitikk som i Eiker, hvor man blant annet ansatte personer med nedsatt funksjonsevne. Bedriften ble ledet av Ole Torgrimsen Fennefoss, som senere ble politiker og stortingsrepresentant. Ifølge tilgjengelige kilder vet vi at virksomheten ble solgt i 1813, og produksjonen ble flyttet nærmere Kristiansand by.

Solberg spinneri: Bedriften Solberg Spinneri ble opprinnelig grunnlagt i Drammen i 1818. Hauge var en av grunnleggerne og partnerne i spinneriet, det var også han som foreslo å flytte det til Solberg-vassdraget for å produsere energi til fabrikken med vannkraft. Bedriften var nyskapende og var et av de første spinneriene i sitt slag i Norge. De var på mange måter en foregangsbedrift når det gjelder arbeidsvelferd og var en av de første virksomhetene i Norge som lanserte en pensjonskasse for sine arbeidere. Solberg spinneri støttet i mange år lokale musikk- og sportsinitiativ, samt gav sine ansatte muligheter og økonomiske insentiver til å bygge boliger i nærheten av spinneriet.

Hauge og de haugianske bedriftenes samfunnsengasjementet kan belyses ved å se nærmere på hva de gjorde innen tre områder: Bekjempe fattigdom, bidra til lese- og skriveopplæring samt å lindre nød.

Bekjempe fattigdom: For Hauge var det viktig å skape arbeidsplasser gjennom sin næringsvirksomhet. Han bidro også betydelig på dette området. Det var også helt naturlig for ham å inkludere alle, også de med funksjonsnedsettelser og andre som falt utenfor arbeidslivet. Hauge så denne tilnærmingen som et uttrykk for den kristne likeverdstanken.

Det å gi mennesker jobb handlet også om verdighet, blant annet ved at de kunne gjøre noe produktivt og nyttig for å forsørge sine familier.

Bidra til lese- og skriveopplæring: Gjennom sine bøker og skrifter, samt hans aktive brevskrivning med venner rundt i landet, bidro Hauge betydelig til lese- og skriveopplæringen i Norge på 1800-tallet. Han støtte på utfordringer og begrensinger i tilgangen på papir og trykking av bøker. Flere av virksomhetene han startet var faktisk direkte knyttet til egen bokproduksjon, som flere papirmøller, trykkeri og virksomhet knyttet til bokbinderi.

Lindre nød, spesielt i kriser og uår: Det var flere haugianere som fulgte i Hauges fotspor og ble kjøpmenn. De hadde gjennom dette mulighet til mer utstrakt reisevirksomhet og fikk gjennom dette se nøden flere opplevde på denne tiden, blant annet i Nord-Norge. Det var flere kriser og uår i Norge på begynnelsen av 1800-tallet og haugianerne kunne gjennom sin handelsvirksomhet være med på å lindre nøden som fulgte disse vanskelige periodene.

Selv om vi står overfor andre utfordringer enn de haugianske virksomhetene gjorde på 1800-tallet, kan de likevel tjene som en rollemodell for oss i dag. Gjennom sosialt entreprenørskap bidro de til et bedre samfunn både lokalt og nasjonalt. Vi kan la oss inspirere av dette og bidra til å utvikle et fremtidsrettet samfunn og næringsliv som er preget av likeverd, omsorg, bærekraft og lønnsom vekst.

Innlegget er basert på materiale i undertegnedes artikkel «Hans Nielsen Hauge as a Social Entrepreneur and Innovator» i den nylig utgitte antologien: «In the Legacy of Hans Nielsen Hauge. Entrepreneurship in Economics, Management, Education, and Politics

Annonse
Annonse