Inspirerende inkludering

Våren er her, og vi kan glede oss over at Norge åpner opp mer og mer. Stadig flere vender tilbake til den jobben de hadde, og livet ligner mer og mer på normalen.

Men når toget til arbeidshverdagen setter fart, står de som ikke har en jobb igjen på perrongen. Og de er mange.

• LES OGSÅ | Innvandrerkvinner: Alenemor til syv fikk fast jobb

De fleste er i de fire gruppene som anses for å være særlig utsatt på arbeidsmarkedet. Det er unge voksne, innvandrere fra land utenfor EØS, de med lite eller ingen utdanning og de som har kort tid igjen av dagpengerettighetene. Fra februar i fjor til mars i år økte antallet som inngår i én eller flere av disse fire gruppene fra 73 900 til 140 400. I april gikk antallet arbeidssøkere under 30 år noe ned, slik at totalen er 135 900. Men det er fortsatt et svært høyt antall mennesker. I tillegg kommer de som har en funksjonsnedsettelse og som sliter med å få seg jobb, og de som ikke har meldt seg som arbeidsledige.

Verdien av mangfold

For noen uker siden var jeg en av deltakerne på Arbeids- og sosialdepartementets digitale talkshow #Semuligheter. Det gjorde inntrykk å høre Jan Kristian Haugland, som har doktorgrad fra Oxford, fortelle hvordan han slet med å få jobb. Ettersom han har Aspergers syndrom er han ikke «en utadvendt type», som mange virksomheter ønsker seg. I Unicus, som bare ansetter folk med Asperger, fikk han jobb. Nå jobber han med tallknusing og analyse i et prosjekt i Statnett. Det er selvsagt bruk for hans kompetanse, selv om han er «utenfor A4-boksen», som han kaller det.

Vi fikk også historier fra suksessen «Sisters in Business», som i samarbeid med IKEA og NAV skaper arbeid for kvinner med innvandrerbakgrunn som kan sy. Og Møller Medvind, som i samarbeid med NAV tilbyr jobb med utsikt til fast ansettelse – til unge mennesker med hull i CV-en. Jeg må også nevne Sally Kamara, som ble skutt og lammet da hun var to år gammel mens familien var på flukt fra borgerkrigen i Sierra Leone. Året etter kom hun til Rakkestad, og nå er 25-åringen nylig blitt programleder i NRKs Supernytt. Hun, en svart kvinne i rullestol, har støtt på fordommer og hele livet. Nå gleder hun seg til «at barna kan se en som meg» lede et TV-program.

Jeg kunne nevnt flere. Det finnes mange gode eksempler på virksomheter som med eller uten NAVs hjelp – ser verdien av mangfold på arbeidsplassen. De gjør det fordi mangfoldet tilfører virksomheten viktig kompetanse og bidrar til et bedre arbeidsmiljø.

Jeg tror vi kan gjøre bedre

Som en del av regjeringens inkluderingsdugnad er det et mål om at 5 prosent av alle nyansatte i staten skal være personer med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en. I fjor var NAVs andel 5,7 prosent. Jeg tror vi kan gjøre bedre enn det. For det er store forskjeller rundt om i NAV. Noen trekker gjennomsnittet opp fordi de er ekstra gode til å se verdien av forskjellighet og annen type kompetanse. Dette vil jeg skal spre seg rundt i hele virksomheten vår.

Enkelte steder melder de tilbake at de får for få kvalifiserte søkere til stillingene de lyser ut som en del av inkluderingsdugnaden. De tror det kan skyldes at søkere ikke ønsker å krysse av på at de er i målgruppen for dugnaden, rett og slett fordi de ønsker å bli vurdert på lik linje med andre søkere.

Det kan være én forklaring. En annen kan være at arbeidssøkere har dårlige erfaringer med å opplyse om at de for eksempel er bevegelseshemmet. I forrige måned publiserte OsloMet en forskningsartikkel der de sendte to tilnærmet like, fiktive søknader til 600 virksomheter. Den ene søkeren opplyste om at han eller hun satt i rullestol.

Forskerne avdekket at rullestolbrukerne hadde halvparten så stor sjanse for å bli innkalt til jobbintervju som de som ikke hadde en funksjonsnedsettelse.

Forskjellene kunne ikke forklares med manglende tilgjengelighet for rullestoler.

Vi må la oss inspirere

Det store antallet som står igjen på perrongen viser med all tydelighet at behovet for inkludering er større enn noen gang før.

NAV har en jobb å gjøre på dette området. Jeg vil at vi skal gjøre det vi kan.

Da tenker jeg ikke bare på innsatsen vi må gjøre for å hjelpe arbeidsgivere med å rekruttere, jeg tenker også på NAV som arbeidsgiver. Å bidra til mangfold og inkludering er en av kjerneoppgavene i NAV, og vi bør gå foran med et godt eksempel.

Vi ledere må la oss inspirere av arbeidsgivere som tør å ta en sjanse. De som våger å ansette noen som ikke ligner på dem selv.

Og som erfarer at i tillegg til å ta et samfunnsansvar, gjør de en stor forskjell ikke bare for den de ansetter, men også for virksomheten selv.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---