kriser
Kriser og innovasjon igjen: Bærekraft og nyskapning
Det grønne skiftet representerer en så stor endring at vi ikke vil få det til med mindre endringer og justeringer. Vi trenger derfor radikal innovasjon, skriver Truls Liland.
Truls Liland er avdelingsleder, Hauge School of Management (NLA Høgskolen)
SYNSPUNKT. Kan vi allerede nå, mens vi står midt i en krise, sette i gang tiltak som kan stimulere til innovasjon og nyskapning, samtidig som de bidrar til en mer bærekraftig fremtid?
I to tidligere innlegg har jeg diskutert noen mulige sammenhenger mellom kriser og innovasjon. I Kriser og innovasjon – hva er sammenhengen? så vi på at kriser kan påvirke de ulike fasene i innovasjonsprosessen på forskjellige måter. Mens vi i Mer om kriser og innovasjon: kriseforståelse og endringsvilje trakk inn hvordan en tydelig kriseforståelse faktisk kan hjelpe oss til å gjennomføre og lykkes med endringsprosesser. Slike prosesser er ofte en integrert og viktig del av innovasjonsarbeidet.
Et viktig aspekt når vi studerer innovasjon og nyskapning, er å forstå hva slags innovasjon det er snakk om. Innovasjon kan forstås på ulike måter. En av dem er å se på grad av innovasjon. Her skiller vi ofte mellom inkrementell og radikal innovasjon.
Inkrementell innovasjon handler om mindre stegvise endringer og forbedringer over tid. Et eksempel på dette kan være tiltak som sikrer bedre energiutnyttelse for biler, noe som også vil bidra i mer bærekraftig retning. I den andre enden av skalaen finner vi radikal innovasjon, som er større og mer omfattende nyskapninger og gjerne bryter mer med det etablerte. Introduksjonen av biler som ikke baserer seg på fossilt brennstoff, men fornybar energi, er et eksempel på dette.
Ser vi igjen på Joseph Schumpeter (1883-1950) og hans teori om kreativ destruksjon, synes det åpenbart at det ikke dreier seg om mindre justeringer og dermed inkrementell innovasjon. Kreativ destruksjon omhandler store endringer og til en viss grad en ødeleggelse av det etablerte. Ser vi på sammenhengen mellom kriser og innovasjon i lys av dette, vil det nok ofte være mer radikal enn inkrementell innovasjon vi observerer.
Selv om vi ikke fullt ut vil se effektene av krisen vi er inne i før etter den er over, kan det være verdt å stille seg spørsmålet: Er det noe vi kan gjøre allerede nå, for å oppnå ønskede endringer, for eksempel innen bærekraft og miljø?
For å løse de store klimamessige utfordringene vi står overfor i dag, blir radikal innovasjon ofte nevnt som en forutsetning for å lykkes. Det grønne skiftet, for eksempel, representerer en så stor endring at vi ikke vil få dette til med mindre endringer og justeringer. Vi trenger derfor radikal innovasjon. Basert på det vi vet om kriser og innovasjon, samt hvilke utfordringer vi står overfor, bør det i aller høyeste grad vurderes om ikke tiden er inne for en større satsing på dette området.
Det grønne skiftet representerer en så stor endring at vi ikke vil få dette til med mindre endringer og justeringer
Som vi har sett i disse innleggene, kan det å erfare og stå i kriser, bidra til å få fortgang i de ulike fasene i innovasjonsprosessen. Det kan vi trenge her. For å bidra til en mer bærekraftig utvikling, må vi jobbe målrettet inn mot flere av fasene i denne prosessen. Vi trenger flere nye og gode ideer, en større forståelse for hvilke tiltak som vil gi best effekt, vi må videreutvikle de beste av disse ideene og sikre at de blir gjennomført på en måte som sikrer størst mulig positiv miljøeffekt.
Kriser kan faktisk også stimulere til at nødvendige endringsprosesser settes i gang, basert på tydelige prioriteringer og med et klart skille mellom det som er vesentlig og uvesentlig. Men for å lykkes med den radikale innovasjonen som er nødvendig for å sikre en mer bærekraftig fremtid, kreves det en betydelig satsing. Krisen vi står i kan gi oss det skyvet vi trenger for å komme i gang. Tiden for å handle er nå.
Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.
