Modellmannen

Beskjeden om LO-leder Hans-Christian Gabrielsens plutselige død tirsdag ettermiddag, kom som et sjokk på et koronapreget Norge. Mens statsminister Erna Solberg holdt sin koronapressekonferanse og Oslos byrådsleder Raymond Johansen forberedte sin, kom beskjeden fra LO. Gabrielsen hadde dødd i sitt eget hjem i løpet av natten. Sannsynligvis av hjertesvikt. Han ble 53 år gammel.

For alle de såkalte partene i norsk arbeidsliv var Hans-Christian Gabrielsen den største – han ruvet i terrenget både med sine 195 cm og som leder av den største arbeidstakerorganisasjonen.

Gabrielsen er de siste timene blitt framstilt som en moderne LO-leder. En som evnet å samle troppene i en organisasjon der interessene til enkelte av forbundene lett kan stå i motsetning til hverandre. LO organiserer «alle» − både hjelpepleiere på sykehjemmene og verftsarbeidere i industrien, både høytlønte oljearbeidere og lavtlønte hotellansatte.

Det er ikke alltide disse gruppene er samstemte, og det har til tider vært spenninger internt i den store organisasjonen. Gabrielsen, som selv kom fra industrien og en lang karriere som tillitsvalgt i Fellesforbundet, klarte å roe de interne gemyttene.

Han var også en mann som gikk godt sammen med toppene i NHO og de andre arbeidsgiverorganisasjonene. Det var alltid et artig syn å se LO-sjefen på konferansescenen sammen med NHO-leder Ole Erik Almlid. De var et umake par å både se og høre − men tross ulikhetene og uenighetene, var tonen for det meste god dem imellom.

Men én ting måtte både Almlid og andre være forsiktige med å riste for mye i. Den norske modellen.

Hans-Christian Gabrielsen var Den norske modellens fremste forsvarer.

I et intervju han gjorde med Dagens Perspektiv etter at han ble valgt som LO-leder, måtte han korrigere seg selv fordi han snakket om «modellen» både på inn- og utpust:

– Ok, jeg snakker mye om dette, men alle er enige om at Den norske modellen har skapt svært gode resultater for det norske samfunnet, nærmest unnskyldte LO-lederen seg.

Hans mantra var følgende: Et organisert arbeidsliv og trepartssamarbeidet har sammen med breie velferdsordninger vært nøkkelen til suksess for Den norske modellen.

Og det er herfra han har angrepet Regjeringen Solberg: LO-lederen mener regjeringens politikk tærer på hans yndlingsmodell.

– Disse grunnleggende kriteriene er blitt rokka ved av blant annet skattekuttene til regjeringen.

Gabrielsen var heller ikke særlig imponert over NHOs stadige ønsker om å få slippe til som private leverandører av velferdstjenester:

– Spør du norsk næringsliv om hva de trenger mest, så er svaret nesten alltid «tilgang til risikokapital». Men NHO vil altså bruke det som finnes av privat kapital til å starte velferdsproduksjon her hjemme? Det kommer ikke til å forbedre handelsbalansen med en puck. Vi trenger privat kapital til privat industriproduksjon, ikke til velferdstjenester, understreket Gabrielsen overfor Dagens Perspektiv etter en av mange NHO-seanser i fjor.

En av hovedingrediensene i Den norske modellen er det såkalte frontfaget – også et begrep som Gabrielsen elsket å forsvare. Da han i samme intervju som nevnt over, skulle forklare viktigheten av frontfaget, ble LO-sjefen nærmest andektig:

− Frontfaget, ja. – Frontfaget … Det er unikt, altså …

– Og Teknisk beregningsutvalg ... Som definerer virkeligheten en gang i året ...

Men Hans-Christian Gabrielsen tok seg kjapt inn igjen, og serverte raskt et legendarisk LO-sitat for å understreke at han mener alvor:– «Arbeidstakere skal ha sin del av kaka, men vi forhandler oss ikke ut av porten», som Kjell Bjørndalen pleide å si.

Han-Christian Gabrielsen var kjent som en familiekjær mann som elsket å smale familie og venner rundt grillen, som han var en mester i å traktere. Og hvis det skulle spilles musikk, satt han gjerne på gammel Frank Zappa, en artist han var blodfan av.

Gabrielsen var en mann med mange fasetter.

Norsk arbeidsliv har mistet en bauta i dag.