Forskningsrådet
Norge som vaksineprodusent?
Norge har biomedisinsk forskning på høyt internasjonalt nivå. Vi bør derfor legge forholdene bedre til rette for norsk næringsutvikling innen vaksiner og andre biologiske legemidler, skriver Anne Kjersti Fahlvik.
Anne Kjersti Fahlvik er fungerende administrerende direktør i Forskningsrådet.
SYNSPUNKT | Koronapandemien har gitt oss en ny bevissthet om hvor viktig vaksiner er for folkehelsa – og for vår mulighet til å leve våre liv og holde hjulene i gang i privat og offentlig sektor.
Norge er heldig stilt som et rikt land med gode internasjonale nettverk og avtaler – og vi får tilgang på de vaksineforsyningene vi trenger. Hvordan dette vil se ut fremover vet vi ikke, men at det er store internasjonale behov for både utvikling og produksjon av vaksiner og for komponenter til vaksineutvikling har vi nå lært.
Norge har biomedisinsk forskning og innovasjon på høyt internasjonalt nivå og vi har godt renommé som solid og leveransesikker produsent av komponenter og avanserte produkter.
Vi bør derfor legge forholdene bedre til rette for norsk næringsutvikling innenfor vaksinefeltet og for andre biologiske legemidler.
Gode forskningsmiljøer
Den raske utviklingen av koronavaksinene som vi har sett i 2020 er mulig på grunn av et solid forskningsfundament og samarbeid mellom myndigheter i internasjonale nettverk, små innovative biotekselskaper og erfarne legemiddelselskaper som kan utvikling og produksjon.
I Norge har vi gode forskningsmiljøer, ikke minst innenfor immunologi, som er den faglige overbygningen for vaksineforskningen. Det forskes på vaksineutvikling i Norge også – og da handler det ikke bare om tradisjonelle virussykdommer, som covid-19 springer ut av, men også på mulige vaksiner mot ulike former for kreft. Her kan vi faktisk skilte med spesielt sterke fagmiljøer. Norske forskere jobber godt og intensivt med å utvikle kreftvaksiner, og de siste årene er det også etablert lovende bedrifter her hjemme.
Vi produserer ingen humane vaksiner i Norge, men millioner av vaksiner til fisk!
Ett av dem er Vaccibody. Selskapet springer ut av forskningsmiljøene ved Universitet i Oslo (UiO) og Oslo universitetssykehus (OUS). Forskningsrådet har vært med siden Vaccibodys oppstart i 2007, og har støttet selskapet med over 50 millioner kroner gjennom en rekke prosjekter, samt gjennom et høyt antall prosjekter til fagmiljøene ved UiO og OUS.
Vaccibody er et unikt eksempel på hvordan talenter, et sterkt team og solide forskningsmiljøer som er bygget over lang tid kan gi kunnskap som fører til innovative produkter i verdensklasse. Det var derfor en glede å kunne gi gründer og vitenskapelig direktør i Vaccibody, Agnete Fredriksen, Forskningsrådets innovasjonspris høsten 2020.
Vaccibody er et skoleeksempel på hvor viktig det er med en langsiktig satsing på forskning for å skape lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Nylig inngikk selskapet en avtale med Genentech i Roche-gruppen, til en verdi av 6,7 milliarder kroner – den største noe norsk biomedisinselskap har inngått.
Fra laboratoriet til børsen
Men selv om Vaccibody er et nytt fyrtårn i helsenæringen, er ikke selskapet alene i Norge. Flere andre har gått hele veien fra laboratoriet til børsen, og potensialet er stort. Det globale vaksinemarkedet var i 2019 på 46,9 milliarder amerikanske dollar. Omsetningen øker raskt, og ifølge en rapport fra Legemiddelindustrien er markedet ventet å vokse til 105 milliarder dollar i 2027.
Koronapandemien og kappløpet mot vaksinene har imidlertid vist oss en litt ubehagelig sannhet: Vi produserer ingen humane vaksiner i Norge, men millioner av vaksiner til fisk!
Vi har altså fundamentet og kompetansen, men er helt avhengige av internasjonale nettverk og avtaler for å få tilgang på vaksiner til mennesker. Dette gir oss løpende forsyninger til vårt regulære barnevaksinasjonsprogram og nå til koronapandemien.
Men både av beredskapsårsaker og for å kunne få tatt del i det store vaksinemarkedet bør vi nå tenke fremover. Handelsavtaler og internasjonale verdikjeder er i dag det beste vi har, men vi bør ta en mer aktiv rolle for vår egen sikkerhet og for å utvikle oss som leverandør- og produksjonsnasjon.
Global partner
Det er derfor verdt å realitetsvurdere innspillene fra Legemiddelindustrien, NHO og LO om å etablere vaksineproduksjon i Norge. Sett fra forsknings- og innovasjonssiden vil det gi fagmiljøene våre tilgang på moderne produksjonsinfrastruktur, i stedet for at våre lovende oppstartsselskaper må gå utenlands.
Snarere vil strømmen kanskje snu, og større internasjonale helseselskaper vil se på Norge – med sin attraktive stabilitet, kompetanse og anseelse – og vil legge produksjon av biomedisinske nøkkelkomponenter eller produkter til Norge. Slik som amerikanske Thermo Fisher og tyske Bayer har gjort de senere årene. Dette gir arbeidsplasser i den norske helsenæringen, økt verdiskaping og store eksportmuligheter.
Til tross for manglende produksjon av vaksine til mennesker, er Norge likevel en nasjon å regne med innenfor vaksinefeltet. Gjennom vaksinealliansene GAVI og CEPI bidrar vi til global folkehelse og arbeider for at vaksiner blir distribuert også til de fattigste landene.
Vi har sterke kompetansemiljøer innen immunologisk forskning og avansert produksjon, og kunne blitt en enda bedre global partner ved å utvikle våre egne vaksinebedrifter.
