Annonse
Lyndigitaliseringen som har foregått på en lang rekke områder under krisen, vil kunne utløse en lenge etterlengtet produktivitetsvekst i modne økonomier, skriver Camilla Tepfers. Foto: matejmo / iStock
Synspunkt
Synspunkt

Pandemiens oppside – kan vi snu krise til rekordvekst?

Camilla AC Tepfers er gründer og partner i inFuture.

SYNSPUNKT. Den menneskelige lidelsen er den verste med pandemier. Historisk viser det seg i tillegg at økonomien får svi. Når pandemier treffer, så faller produktiviteten. Den faller fordi investeringer i utstyr og teknologi går ned.

Det viser blant annet studier fra Verdensbanken. Forventningene for koronapandemien har da også vært – inntil nylig – et massivt økonomisk tilbakeslag.

Men så, i april, snur pengefondet på hælen. Når estimerer det at land som USA og Japan ikke bare vil ta igjen det tapte. De forventes å komme enda bedre ut økonomisk pr 2024, enn hva estimatene lå på før krisen. Dette er i skarp kontrast til realitetene etter forrige krise, finanskrisen i 2008. Da lå Japan fremdeles med negativ vekst tre år etter. USA var også på en langt svakere bane enn forventet før finanskrisen. For Europas del var veksten negativ tre år etter krisen, slik den var for Japan. Nå er estimatene for eurosonen at man kommer godt i pluss per 2024, tre år etter koronakrisen. Riktignok med en vekst på bare det halve av hva USA forventes å oppnå.

Pengefondets optimisme stikker dermed dypere enn kun direkteeffekter av gjenåpningen av samfunnet i takt med vaksineringen.

Koronapandemien har gitt en ketchupeffekt på trender som allerede var tydelige før krisen. Det gjelder ikke minst digitalisering. Lyndigitaliseringen som har foregått på en lang rekke områder under krisen, vil kunne utløse en lenge etterlengtet produktivitetsvekst i modne økonomier.

McKinsey Global Institute publiserte en analyse i mars. Her estimeres det at koronadigitaliseringen kan mer enn doble arbeidsproduktivitet i USA og Vest-Europa frem mot 2024. Det pekes på et meget stort potensialt innen sektorer som helse, bygg og anlegg, varehandel, farmasi og finans.

Koronapandemien har gitt en ketchupeffekt på trender som allerede var tydelige før krisen

I en internasjonal bedriftsundersøkelse svarer 80 prosent at de vil øke bruken av roboter og automatisering det neste tiåret, og 85 prosent sier at det er koronapandemien som har endret alt.

Ett av særtrekkene ved pandemien er bruken av hjemmekontor. Nylig lanserte Arbeidsforskningsinstituttet sin undersøkelse på temaet. Den viste, til manges overraskelse, at vi slett ikke er så lei av hjemmejobbingen som folkepraten skulle tilsi. Kun 5 prosent svarer at de ikke vil ha hjemmekontor, og 70 prosent svarer at de vil jobbe hjemmefra en gang i uken eller oftere. Hver femte vil jobbe hjemmefra mer enn halve tiden.

I en studie fra Stanford estimeres det at hjemmekontor vil løfte produktiviteten i USA med så mye som 5 prosent. Den amerikanske økonomien har i større grad hentet ut produktivitet av digitaliseringsbølgen enn den europeiske. Totalfaktorproduktivitet (TFP) måler produktivitetsbidraget fra teknologiske innovasjoner. I USA var det årlige snittet på 0.7 prosent vekst i TFP i perioden 1990-95. Fra 1996 til 2004, derimot, ble veksttakten doblet til et snitt på 1.5 prosent. Europa har på sin side hatt negativ produktivitetsutvikling i samme periode.

I Norge har vi historisk hatt sterk produktivitetsutvikling. Som et høykostland har vi vært villige til å investere i teknologi og utstyr. Det gav en enda bedre veksttakt i TFP enn i USA i årene 1996-04. Men så har det gått gale veien.

Fra 2005-18 har vi en negativ vekst på 0.4 prosent i snitt for hvert år. Det er markant svakere enn de andre nordiske landene.

Post-korona-optimismen bør derfor være særlig velkommen for Norge. Ikke bare fordi vi har hengt etter de siste årene, men også fordi vi har gode forutsetninger for å utnytte de digitale mulighetene. Vi er blant de beste i verden på digital brukskompetanse, hvilket betyr innbyggere og arbeidstakere som raskt vil være i stand til å anvende de nye løsningene. I tillegg har vi kapital vi kan investere.

Eller vi kan bruke kapitalen til å bevare det eksisterende. Ulempene ved digitalisering er jo mange. Det slår dessuten ulikt ut, med fordeler for noen og ulemper for andre. Det gjelder på individnivå, på virksomhets- og på sektornivå. Studier viser dessuten at den gjennomsnittlige lønnsomheten i digitale forretningsmodeller er svakere enn for de fysiske. Da fremstår kanskje gjenåpningen av samfunnet mer som en mulighet for en velkommen pause fra digitaliseringsjaget.

Dette spørsmålet bør ledere, styremedlemmer og politikere nå få høyt opp på agendaen. Hva er vår holdning til de neste håndfull årene etter gjenåpningen?

Skal vi forsøke å gjenskape det vi hadde før krisen, eller skal vi forsøke å løfte produktivitetsveksten opp på nivå med våre nordiske naboland?

Svaret er ikke banalt, for enda litt til har vi råd til å la være å velge det siste.

 

Vil du holde deg oppdatert på ledelse og arbeidsliv? Prøv et abonnement på Dagens Perspektiv, eller vårt gratis nyhetsbrev.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til 
 
 

Nyhetsbrev

Klikk her for å melde deg på et eller flere av Dagens Perspektivs nyhetsbrev.


Prøv DP

Klikk her for å prøve Dagens Perspektiv.


Annonse