ledelse
Verden trenger flere kvinnelige ledere
I 2019 var 37 % av lederne kvinner. Det er en økning på 5 prosentpoeng fra 2008. Vi kan selvsagt glede oss over at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt en lang vei å gå, skriver Liv Spjeld By.
Liv Spjeld By er nestleder i Lederne.
SYNSPUNKT: Det hadde vært en fordel om færre ledere het Vladimir eller Arne, og flere het Kamzy eller Kari. Det er på tide å slippe flere unge kvinnelige ledere til. Vi har ikke råd til å la være.
I 2019 var 37 % av lederne kvinner. Det er en økning på 5 prosentpoeng fra 2008. Vi kan selvsagt glede oss over at utviklingen går i riktig retning, men det er fortsatt en lang vei å gå. I 2019 hadde kun 13 av de nesten 200 selskapene på Oslo Børs kvinnelige ledere, altså om lag 6 %. Det forteller oss at næringslivet og privat sektor står fast i fortiden. Andelen kvinnelige toppledere i privat sektor, og i store børsselskaper, bør minimum dobles innen 2030.
Det er heller ingen god grunn til en kvinneandel på over 70 % i offentlig sektor. Menn er like godt kvalifisert som kvinner til å gjøre en god jobb i omsorgsyrker, i skole- og barnehagesektoren, eller i offentlig administrasjon. Og kvinner er like godt egnet som menn til å gjøre karriere og bli ledere i privat sektor. Skal vi lykkes med et fleksibelt, tillitsbasert og likestilt arbeidsliv, er den beste plassen å starte å satse på unge kvinnelige ledere, i alle deler av norsk arbeidsliv.
Det naturlige neste steget, er derfor å se enda flere unge kvinnelige ledere i privat sektor
Glasstak og fordommer
Hvert år rundt kvinnedagen trekkes det frem en rekke solskinnshistorier om kvinnelige ledere, som nærmest mot alle odds, har klart å kjempe seg til gode lederroller i samfunnet. Ingen skal undergrave betydningen av kvinner som har stått i kampen og bidratt til positive endringer i samfunnet. Samtidig burde det ikke være nødvendig. Det skal ikke være oppsiktsvekkende at kvinner lykkes, og får både leder- og maktposisjoner i samfunnet. Hvorfor hadde det nyhetsverdi i at Norge hadde kvinnelig statsminister, finansminister, stortingspresident og utenriksminister samtidig? Hvorfor blir det en verdensnyhet at Finland har en kvinnelig statsminister som var 34 år da hun tiltrådte, eller at Oslos tidligere varaordfører, nå stortingsrepresentant, var en ung kvinne med minoritetsbakgrunn? Glasstaket er at folk fortsatt lar seg overraske over at dyktige unge kvinner kan gjøre viktige lederjobber, det taket skal knuses.
Den stille revolusjon
Det er heldigvis slik at jenter i Norge i stadig større grad er i ferd med å viske ut de skillene vi har sett knyttet til utdanningsvalg. Vi har kommet et godt stykke på vei når det gjelder å viske ut kjønnsmønster i høyere utdanning, selv om det er fortsatt et stykke å gå på yrkesfag og omsorgsyrkene. I 2019 hadde 59 % av kvinnene høyere utdanning, mens tallet for menn kun var 38 %. Hvorfor kun 37 % av lederne er kvinner, samtidig som de i større grad tar høyere utdanning, er rett og slett oppsiktsvekkende, og viser at kvinnekampen fortsatt ikke er over. Samtidig viser utdanningstallene at det har skjedd en stille revolusjon. Nå er det på tide å se resultatene i form av flere unge kvinnelige ledere.
Politikken har på mange måter gått foran, selv om det er #Metoo, undersøkelser om netthets og andre parameter viser at likestillingskampen må fortsette også der.
Det naturlige neste steget, er derfor å se enda flere unge kvinnelige ledere i privat sektor, uavhengig av om det er i teknologiselskaper, håndverksbedrifter, gründerbedrifter eller store børslokomotiv.
Hvorfor satse på de unge kvinnene?
Det er mange grunner til å satse på unge kvinnelige ledere. Den viktige årsaken er at de er gode ledere, og at de ofte er best kvalifisert for jobben. Mangfold i arbeidslivet, samfunnsøkonomi og gode arbeidsmiljø er andre forhold. Det er selvsagt ikke slik, at menn ikke kan være gode ledere, men mangfold i kjønn, alder, etnisitet, kultur og seksuell legning, også blant ledere på alle nivå, gjør at arbeidslivet speiler samfunnet vi lever i. Det gjør at flere føler seg inkludert, og ser at det er muligheter til å lykkes for alle.
Det viktigste arvesølvet Norge har er folk. Arbeidskraft er den klart største reserven vi har for fremtiden. Langt større enn oljefond og gassressurser. Det mest lønnsomme Norge noensinne har gjort, var reformene som gjorde at kvinner kunne ta del i arbeidslivet. Det doblet arbeidsstyrken vår, og gjorde Norge til et rikt velfungerende velferdssamfunn. Det var viktig å få kvinner fra «kjøkkenbenken til samlebåndet», men nå er det på tide å fylle opp styrerom og ledergruppene med langt flere unge kvinnelige ledere. I 2030 bør andelen kvinnelige ledere være opp mot 50 %, også i privat sektor og på Oslo Børs.
