Fleksible kontorlandskaper kan føre til økt risiko for sykefravær og uførhet hos ansatte

En Statsbygg-ledet gruppe utredet hvorvidt aktivitetsbaserte arbeidsplasser påvirker sykefravær og uførepensjonering.

Gruppen, som blant annet også består av representanter fra Statens arbeidsmiljøinstitutt, Sintef og Arbeidstilsynet, har kartlagt publisert internasjonal forskning innen arbeidsplasser og sykefravær.

Med utgangspunkt i internasjonal forskning innen kontorlokaler og sykefravær, finner Statsbygg bevis for noe økt risiko for sykefravær og uførepensjonering i noen kontorkonsepter.

Samtidig er denne forskningen begrenset til svært avgrenset evidenskvalitet, og på noen områder gir den ikke grunnlag for å konkludere.

– Vi kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering, skriver Statsbygg i delrapporten.

Fritt plassvalg

Svært begrenset forskning viser at fleksible kontorkonsepter kan føre til økt risiko for sykefravær hos ansatte, med mulig høyere risiko for menn enn for kvinner.

Det er begrensede beviser for økt sykefravær hos ansatte som kontorløsninger der flere ansatte deler et rom (delte kontorer, ulike former for kontorlandskaper), med mulig høyere risiko for kvinner enn for menn.

Det samme gjelder uførhet. Delrapporten viser at det er noe forskning som tilsier at det er økt risiko for uførepensjonering hos ansatte som arbeider i kontorløsninger der flere ansatte deler et rom.

Kan ikke konkludere

Et tydelig funn i arbeidet med rapporten, er at det er forsket lite på sammenhengen mellom ulike kontorkonsepter og sykefravær.

Gruppen har bare funnet sju forskningsrapporter som omhandler arbeidsplasser og sykefravær, og tre som omhandler aktivitetsbaserte arbeidsplasser og sykefravær.

Videre har gruppen vurdert kvaliteten på forskningen, og hvorvidt man kan trekke konklusjoner på grunnlag av den.

Rapporten viser at det kan forekomme økt sykefravær i noen kontorkonsepter, men funnene er så usikre at forskningen ikke kan brukes til å konkludere.

De kan derfor ikke si sikkert at man blir mer eller mindre syk av for eksempel fritt setevalg enn faste plasser i enekontor, eller at fritt setevalg gir høyere eller lavere grad av uførepensjonering.

Regjeringsansatte vil kunne velge

I det nye regjeringskvartalet vil departementene kunne velge mellom to arbeidsplasskonsepter – åpne kontorløsninger med faste plasser, eller aktivitetsbasert arbeidsplasskonsept.

– Rapportene viser at arbeidsplasskonseptene gir trygge rammer for de ansattes arbeidshverdag. De to delrapportene gjør det klart at konseptene vi har valgt for det nye regjeringskvartalet er robuste, og at det ikke finnes noe grunnlag i forskningen for å endre på disse konseptvalgene, sier administrerende direktør Harald Nikolaisen i Statsbygg.

Den første delrapporten anslår hvor stor andel av de ansatte som kan være fysisk til stede på jobb med ulike avstandskrav til kollegaer.

Anslagene viser at de valgte løsningene er godt rustet til å håndtere avstandskrav på både én og to meter.

Det er sannsynlig at én meters avstand knapt vil føre til noen reduksjon i tilgjengelige plasser.

Med to meters avstand vil omtrent en tredjedel av plassene kunne bli utilgjengelige, noe som bør være godt innenfor marginen av det som kan løses med hjemmekontor.