Gullkantede betingelser for ansatte i styrer

Disse spørsmålene har fått ny aktualitet etter at it-selskapet Evry nylig vedtok 100.000 kroner i ekstra kompensasjon til ansatterepresentanter i styret. Det ble avdekket at representantene i Evry, Ingrid Lund, Eirik Bornø, Jan Dahlström og Ola Hugo Jordøy fikk dette lønnshoppet. Med lignende tillitsverv lagt til, kan derfor Bornø og Lund motta 463.000 kroner årlig for styreverv. I tillegg kommer normal årslønn på mellom 700 og 800.000 kroner.

Etter at Finansavisen rapporterte om dette uttalte Evry at det hele var en feil, og lovte å rette opp den friske lønnsøkningen. Likevel ble lønnsøkningen på 100.000 kroner vedtatt på generalforsamlingen.

Evry har nylig vært igjennom tunge nedbemanningsprosesser, der 20 prosent av selskapets 10.100 ansatte har mistet jobben. Nye nedbemanningsrunder står dessuten for døren. Bonuser og lønnsøkninger til både styremedlemmer og ansatterepresentanter kunne virke underlig i denne konteksten.

Ulik praksis

Styreekspert Arne Selvik i AFF ved Norges Handelshøyskole forteller at det er ulik praksis når det gjelder honorering av styreverv i store bedrifter.

– I prinsippet gjelder de samme reglene for honorar til ansatte som for aksjonærvalgte medlemmer, sier han.

Han påpeker at de fleste eksterne også er i en betalt jobb, og at honoraret er ment som en betaling for innsats. Dette inkluderer også arbeid med styredokumenter på fritiden og kompensasjon for risiko, som for eksempel omdømmetap og lignende.

Han utdyper at det i Styreinstituttets årlige undersøkelser av styrehonorar ikke skilles mellom ansattevalgte og aksjonærvalgte medlemmer. Gjennomsnittslønnen i 2016 var på rundt 260.000 kroner i private Almmenne aksjeselskaper (ASA). I statlige selskaper var snittet noe lavere: 140.000 kroner, ifølge Selvik.

– Skurrer med allmennmoralen

Selv om Evry muligens forregnet seg da de ga 100.000 kroner i lønnsøkning til sine representanter, ligger ansattevalgte styremedlemmer i selskaper som Orkla og Statoil på dette nivået lønnsmessig.

Etikkekspert Jørn Bue Olsen mener for høye honorarer til styremedlemmer generelt, og ansatterepresentanter spesielt, bryter med den rådende kulturen i norsk samfunnsliv.

– Det skurrer med allmennmoralen i Norge. Et styre trenger et bredt perspektiv. Dyktige og kloke ansatte kan bidra til dette. Men allmennmoralen kolliderer ofte med en grådighetskultur som rår i noen selskaper. Dersom bedriftene trosser allmennmoralen, vil media gi dem en skrape. Noen velger å kjøre på videre, men vil nok på sikt komme svekket ut av det omdømmemessig, sier han.

Ifølge Bue Olsen er det viktigst at et styre består av medlemmer som hver for seg aktivt og konkret bidrar til verdiskaping for virksomheten – utover hovedoppgaven med å sørge for hensiktsmessig organisering og ledelse.

– Et styre er ikke der bare til pynt. Det skal være aktivt. Hvert enkelt styremedlem skal bidrar til dette. Styrearbeid er et arbeid som krever kompetanse og tar tid: Det er forberedelser, møter og arbeid som skal gjøres. Det kan virke som om det oppstår submoraler i enkelte styrer, der godtgjørelser og bonuser bikker over i ren grådighet. Går det over alle støvelskafter er det viktig at noen sier i fra, understreker han.

Han minner om Aristoteles dyder som mange glemmer – men som også er viktig i dag – populært sagt: «For mye og for lite skader alt», men understreker samtidig at kompetente styremedlemmer fortjener en kompensasjon. Han mener kompensasjoner ofte kan forsvares med ekstra mye styremøtevirksomhet og krevende forberedelser. Da kan ekstrabetaling i en periode være en løsning.

– Ansatte bruker tross alt ekstra arbeidstid på dette, i tillegg til full jobb. Men når det går så langt som at man mottar nærmere en halv million for dette arbeidet, bør også ansatterepresentanter tenke seg om. De blir lett en del av grådighetskulturen som kolleger og fagforeningene kjemper imot, avslutter han.