Annonse
Arbeidsliv
Studenter må bli mer relevante for arbeidslivet
Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning.
Det viser Statistisk sentralbyrås framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke mot 2035.
Arbeidsstyrken blir høyere utdannet i årene som kommer. I de eldre årskullene som fremover kommer til å gå av med pensjon, er andelen med grunnskole eller videregående større enn i kullene som trer inn i arbeidsstyrken.
– Vi ser en større vekst i arbeidsstyrken enn i sysselsettingen for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og de nye som kommer inn i arbeidsstyrken, vil derfor i liten grad erstatte de som går av med pensjon, sier SSB-forsker Hege Marie Gjefsen.
Hun har forfattet rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035.
Flette sammen utdanning og arbeidsliv
Regjeringen vil at studenter skal være bedre forberedt på det arbeidslivet som venter dem.
– Studentene våre skal tilegne seg forskningsbasert og praksisrelevant kompetanse, slik at de er godt skodd for et framtidig arbeidsliv. Derfor må høyere utdanning og arbeidslivet involvere seg mer med hverandre. Altfor mange studenter mangler en klar oppfatning om hva kompetansen deres kan brukes til når de er ferdige med å studere, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.
- LES OGSÅ: Norske utdanningsinstitusjoner klarer ikke levere den digitale kompetansen arbeidslivet trenger
Mange studieprogrammer tilbyr ikke relevant arbeidserfaring i løpet av studietiden, og Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) rapporterer at en god del studenter som har praksisperiode, ikke er fornøyd med kvaliteten på den.
Derfor varsler regjeringen nå at de skal legge frem en stortingsmelding om tettere samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner og virksomhetene i arbeidslivet, med vekt på praksis.
Kompetansen arbeidslivet etterspør endres
Arbeidsstyrken blir høyere utdannet i årene som kommer. I de eldre årskullene som fremover kommer til å gå av med pensjon, er andelen med grunnskole eller videregående større enn i kullene som trer inn i arbeidsstyrken.
Det blir færre sysselsatte i industrien, men også i petroleumsnæringen og i virksomhet knyttet til denne. I det offentlige og i tjenestenæringene går derimot sysselsettingen opp, ifølge framskrivingene.
Mange av dem som har høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelige fag, er ansatt innen petroleum og industrien.
– Framskrivingene viser at begge disse næringene vil bli mindre enn tidligere. Sysselsettingsandelen for dem med høy utdanning innen tekniske og naturvitenskapelig fag vil imidlertid øke, mye takket være utviklingen i privat tjenesteproduksjon. Samlet ser vi at disse utdanningsgruppene utgjør en stabil andel av sysselsettingen, forteller forsker Bjorn Dapi.
Utdanningsministeren forklarer at vi er midt oppe i en omstilling som går raskt, noe som også gjør at kompetansen arbeidslivet etterspør forandrer seg hurtig.
– I stortingsmeldingen skal vi både reise overordnede spørsmål om universitetenes og høyskolenes rolle i fremtidens arbeidsliv, hvordan utdanningene kan utvikles sammen med arbeidsgivere, og komme med konkrete tiltak knyttet til for eksempel praksisopplæringen, sier Nybø.
Stortingsmeldingen skal se nærmere på flere samarbeidsområder. I tillegg til praksis kan det være samarbeid om utvikling av studieprogrammer, om bachelor- og masteroppgaver, om entreprenørskap og om bruk av arbeidslivets kompetanse i undervisningen.
Annonse
Større behov for helsepersonell
Befolkningen vil bli eldre fram mot 2035. Dette kommer til å øke behovet for helsepersonell.
– Framskrivingene viser at sysselsettingen for personer med videregående opplæring innen helse- og omsorgsfag vokser, mens arbeidsstyrken med denne utdanningsbakgrunnen synker, sier forsker Nils Martin Stølen.
For pleie- og omsorgsfag på bachelornivå viser framskrivingene en svak nedgang i arbeidsstyrken, mens sysselsettingen av denne gruppen framskrives å øke kraftig.
– For personer med andre helsefag på bachelornivå framskrives derimot veksten i arbeidsstyrken å være betydelig høyere enn for sysselsettingen, og vi kan derfor anta at denne gruppen i noen grad kan dekke de potensielle ubalansene for helse- og omsorgsfag på videregående nivå og pleie- og omsorgsfag på bachelornivå, forteller Stølen.
Framskrivingene viser en klar økning i sysselsetting for personer med bygg- og anleggsfag på videregående nivå og personer med håndverksfag. Andelen av arbeidsstyrken holder seg noenlunde konstant gjennom hele perioden for den første gruppen, mens nedgangen i gruppen av håndverksfag er betydelig. Dette innebærer voksende mangel for disse gruppene.
Økt kontakt med arbeidslivet er bra for alle
Det er ikke nødvendigvis et mål at alle studier skal ha praksis som gir studiepoeng, men studieprogrammene må være koblet til arbeidslivet slik at studentene kan se hvordan deres kompetanse er relevant og at de får et godt grunnlag for å planlegge videre karriere.
– Vi må komme i dialog med norske arbeidsgivere i både privat og offentlig sektor om hvordan de selv kan ha nytte av økt kontakt med universitets- og høyskolesektoren. Vi må få både arbeidsgiverne og universitets- og høyskolesektoren til å se at dette er noe alle er tjent med. På dette området er vi nok kommet kortere enn mange andre land, noe OECD nylig har påpekt i en rapport om norsk høyere utdanning. Det må samarbeides enda bedre om å gi gode, relevante utdanninger, understreker Nybø.
Hun påpeker at en av hensiktene med at samfunnet investerer betydelige midler i høyere utdanning er at kandidatene skal ta sin kompetanse i bruk i arbeidslivet, til beste for hele samfunnet.
– Da må vi sørge for at studentene er klare til de oppgavene som venter dem etter endte studier, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).
