DNB venter enda sterkere lønnsvekst

DNB har større forventninger til årets lønnsvekst etter at LO og NHO landet oppgjøret for en uke siden. Du får enda litt bedre kjøpekraft, mener analytikerne.

– Vi har oppjustert vår prognose for den samlede lønnsveksten til 3,3 fra 3,1 prosent og venter at lønnsveksten skal stabilisere seg på dette nivået, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i DNB Markets i sin siste rapport om de økonomiske utsiktene de nærmeste årene.

Samtidig venter analytikerne en prisvekst på 2,4 prosent i år. Det betyr at lønnstakerne i gjennomsnitt får 0,9 prosent reallønnsvekst – lønnsveksten du sitter igjen med når inflasjonen har tatt sitt, også kalt kjøpekraft – hvis prognosene slår til.

For én uke siden ble LO og NHO, 15 timer på overtid, enige om et oppgjør som gir LO-medlemmene anslagsvis gjennomsnittlig 3,2 prosent i lønnsvekst – «et veldig godt oppgjør», ifølge LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Frontfagsmodellen innebærer at rammen LO og NHO blir enige om, gir sterke føringer for oppgjørene i resten av det organiserte arbeidslivet, og danner nærmest et tak for oppgjørene i LO-familien.

Oljen hjelper fastlandet

Og sammen med gode vekstutsikter i norsk økonomi de nærmeste årene, er det også lyse utsikter for lønnsmottakerne de tre neste årene. DNB venter at spriket mellom inflasjonen og lønnsveksten skal øke ytterligere, hvilket tilsier at kjøpekraften til folk flest øker tilsvarende. Mens lønnsveksten skal holde seg på 3,3 prosent i 2020, 2021 og 2022, skal prisstigningen falle til 2,1, 1,9 og 1,8 prosent i samme periode, ifølge DNB Markets' anslag.

– Den norske økonomien har hentet seg inn fra tilbakeslaget etter fallet i oljeprisene i 2014, idet olje- og gassektoren har tilpasset seg lavere oljepriser og gjenvunnet lønnsomheten. Vi venter at petroleumsinvesteringene skal øke med 13 prosent i 2019 og bidra til å sette fart i fastlandsøkonomien, heter det i DNBs rapport om de økonomiske utsiktene.

Aamdal poengterer at det også er ventet betydelig investeringsvekst i den norske produksjonsindustrien, fordi den svake norske krona har bidratt til at norske industribedrifter har vunnet et stort antall kontrakter.

Lavere ledighet, høyere rente

En kraftig økning i strømprisene i vinter har lagt en merkbar demper på husholdningenes forbruk og praktisk talt utslettet den lille reallønnsøkningen fra fjorårets hovedoppgjør. Men i år skal pipa få en annen lyd, mener prognosemakerne: Økt kjøpekraft vil føre til at husholdningenes forbruk tar seg opp.

Derimot vil nok en renteøkning i år legge en liten demper på stemningen. Økt styringsrente forplanter seg raskt i markedet og vil gjøre boliglån dyrere. Det er høy sannsynlighet for en renteøkning i august, men mest sannsynlig kommer den ikke før i september, ifølge DNB.

– Kombinert med lavere renteprognoser i utlandet og risiko for svakere vekst i Europa, venter vi at Norges Bank setter renta på vent i juni og tar sikte på en økning under rentemøtet i september, heter det i rapporten.

DNB Markets venter ytterligere en renteøkning i denne perioden – i mars neste år.

DNB Markets venter at den registrerte ledigheten hos Nav skal falle til 2,3 prosent i år, mens ledigheten i den bredere arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer til å ligge på drøyt 3,8 prosent, noe over normalnivået.