«Det en enorm emosjonell belastning å vite at en i realiteten kan være en bøddel når man går på jobb»

− Applausen vi får fra arbeidsgiverne og politikerne føles som et «klapp på hodet», og det er jo en ufin gest.

− Koronapandemien har satt et forstørrelsesglass på det som er bra, men også på det som mangler i norsk helsevesen, sier leder i Norsk sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen til Dagens Perspektiv.

− På den positive siden har vi et sterkt samhold og yrkesstolthet. Sykepleiere har også vist en enorm evne til å snu seg raskt rundt, mener Sverresdatter Larsen.

Hun påpeker at Sykepleierforbundet hadde varslet om konsekvensene av en pandemi lenge før koronaen slo til. − Så vi visste at helsetjenesten ikke var forberedt. Blant annet så visste vi at det manglet 5000 sykepleiere.

− Men det har gått bedre enn frykta. Vi er godt fornøyde med de tiltakene som myndighetene har gjennomført. Det er bare å se på Sverige. Men det har jo kosta.

Sterk belastning i lang tid

− I begynnelsen så vi en voldsom virketrang. «Vi», sykepleierne, gjorde en forskjell. Men så varte dette lenge, og belastningene ble mange og store, sier Sverresdatter Larsen.

Hun viser til en SINTEF-rapport som har undersøkt nettopp dette blant sykepleiere. Den rapporten konkluderer blant annet med at:

«Sykepleiere som har vært i arbeid under pandemien har tatt mye ansvar og jobbet mer enn vanlig, på nye steder og med nye oppgaver. Mange sykepleiere har erfart mangel på smittevernutstyr og har jobbet uten nødvendig utstyr i smittesituasjoner. Flere sykepleiere har blitt smittet av koronavirus enn befolkningen generelt. Generelt har sykepleiere som har jobbet under pandemien opplevd økt belastning på arbeidsplassen og redusert jobbtilfredshet. Mange har vært redde for å bli smittet og bringe smitte videre, og har følgelig også opplevd store begrensninger i familieliv – og i privatlivet ellers. Sykepleierlederne har hatt lange arbeidsdager og måttet håndtere mange utfordrende situasjoner».

− Den «akkumulerte belastningen» blir så enorm etter hvert. Med restriksjoner ikke bare på jobb, men også privat, sier forbundslederen i NSF.

Tøft på sykehjemmene

− Selv om vi gjerne leser og hører om utfordringene på intensivavdelingene, så oppfatter jeg at det har vært minst like utfordrende i de kommunale helsetjenestene, forteller Lill Sverresdatter Larsen.

Der har mangelen på smittevernsutstyr og fagfolk vært størst, ifølge Sverresdatter Larsen. Det mangler både leger og sykepleiere ute i kommunene. Og det er ikke bare smittevernsutstyr som er mangelvare, her mangler ofte helt basale ting som skikkelige senger og utstyr for slimsuging, for å nevne noe. Dessuten jobber sykepleierne gjerne helt alene faglig, uten verken lege eller andre sykepleiere som kolleger.

− På sykehjemmene er det en enorm emosjonell belastning å vite at en i realiteten kan være en bøddel når man går på jobb.

− Belastningen har til tider har vært svært høy på sykehusene, men de er jo de bygget for å håndtere smitte. Det er ikke sykehjemmene.

− Sykepleiere har opplevd å få mye ros, og til og med offentlig applaus for sin innsats. Har det varmet?

− Applausen som kommer fra «folk flest» setter vi stor pris på. Mange har fortalt at de synes det er fint at «naboen endelig skjønner hva jeg driver med».

− Men applausen fra arbeidsgiverne og politikerne, føles mer som et «klapp på hodet», og det er jo en ufin gest.

Underfinansiert

Lill Sverresdatter Larsen mener at helsetjenestene i Norge har vært systematisk underfinansiert i mange år. Og særlig gjelder dette kommunehelsetjenesten. Per nå er vi på grensen med hva tjenestene klarer å stå i, påpeker hun.

− Nylig sa 34 av 50 sykepleiere opp jobben sin ved en intensivavdeling i Stockholm. Det nærmer seg en grense for hvor lenge folk orker her hjemme også. Særlig gjelder dette de som jobber på sykehjem.

I den forbindelse har Sykepleierforbundet foreslått å opprette en interkommunal «innsatsgruppe» med sykepleiere som kan rykke ut til kommuner som sliter ved behov.

− Vi er blitt flinke på sykehusene våre, og har godt grep om situasjonen. Det er et nært og godt samarbeid på sentralt nivå. Der har man god dialog og det meste som trengs av ressurser. Vi fikk blant annet gjennomslag for å utdanne 100 nye intensivsykepleiere.

− Det står mye verre til på kommunalt nivå, sier Sverresdatter Larsen.

Høy turnover

Den store utfordringen med sykepleiermangelen, som jo har vært et tema lenge før pandemien, er ifølge Sverresdatter Larsen ikke for lav rekruttering, men for høy turnover. Det er for mange som slutter i yrket.

− Én av fem sykepleiere slutter i jobben i løpet av de første ti åra. For ti år siden var det én av ti, forteller hun.

− I vår siste undersøkelse blant våre medlemmer sier 14 prosent at de har sagt opp jobben, mens 15 prosent sier de vurderer å slutte. Det betyr at nesten 30 prosent av sykepleierne vil eller vurderer å slutte i yrket. Det er dramatisk.

Det er de yngste sykepleiere som har opplevd pandemien mest psykisk belastende, viser rapporten fra SINTEF. Dette kan komme av at de har mindre erfaring og ikke har rukket å bli så «hardføre» som sine eldre kolleger, men også bero på særlig belastende turnuser og doble omsorgsroller som småbarnsforeldre, tror Sverresdatter Larsen.

− Jeg er alvorlig bekymret. Vi har jo et fremtidshåp knyttet til vaksiner og en slags normalitet. − Men vi må uansett rigge helsesystemet vårt med bedre beredskap, og se på det som en investering og ikke en kostnad. Videre må den strukturelle organiseringen av eldreomsorgen kraftig forbedres.

Høyere status

− Når det gjelder sykepleiere som yrkesgruppe så må statusen heves. Vi må styrke attraksjonskraften for at folk skal bli stående i dette yrket. Og ja, lønn er selvsagt en del av dette, det har jeg en klar forventning om at også arbeidsgivere forstår.

Et eksempel på hvordan sykepleiernes status virker lavere enn andre yrkers, er ordningen med yrkesskadeerstatning, påpeker forbundslederen. Det er nærmest umulig å få yrkesskadeerstatning hvis en sykepleier blir syk eller skadet på jobb, mener hun. Dette kan for eksempel dreie seg om belastningsskader, brystkreft ved nattarbeidsturnus eller forgiftninger.

− Ni av ti yrkesskadeerstatninger går til menn i industrien. Og de får det gjerne for belastninger på grunn av tunge løft eller fordi de har hatt kontakt med skadelige kjemikalier på jobb.

− Altså mange av de samme symptomene og skadene som sykepleiere normalt ikke får erstatning for. Jeg håper dette er en tematikk det kan bli en debatt rundt nå, sier Lill Sverresdatter Larsen.