Arbeidsliv

Anne Harila fikk oppleve at bedriften hennes ble steng og inntektsgrunnlaget revet vekk over natten da koronakrisen traff Norge 12. mars. Nå har hun åpnet igjen.

Ikke noe har vært verre enn korona

Hun er urettmessig blitt stengt ned av forbrukermyndighetene, hatt Statens strålevern på døra og blitt sett ned på av legestanden.

Publisert Sist oppdatert

Men etter 41 år som bedriftsleder i Norge har ingen krise som har vært verre enn korona for Anne Harila.

Anne Harila representerer det såkalte hverdagsnæringslivet i Norge. I 41 år har hun drevet egen virksomhet. Som eier og daglig leder ved Laserklinikken er hun en av de 55.000 småbedriftseierne som utgjør 98 prosent av det norske næringslivet. Og mens oljebransjen klager over at den ikke får nok milliarder av staten i krisepakker, biter Harila og hennes like tenna sammen og takker pent for 25.000 i støtte til husleie.

12. mars stengte myndighetene ned Norge. Laserklinikken til Anne Harila var én av mange tusen bedrifter som fikk inntektsgrunnlaget sitt revet bort over natten.

27. april fikk hun starte opp igjen, med strenge smittevernstiltak. Det er hun glad for.

– Jeg har opplevd mange kriser og tilbakeslag oppigjennom. Men aldri har noe slått så hard som korona-nedstengingen, sier den erfarne bedriftslederen. – Da ble man helt hjelpeløs. Det var ingen ting å gjøre.

– Vi startet opp igjen 27. april, men har hatt tap som aldri kan tas igjen.

Tøff start

Etter 41 år som bedriftseier og selvstendig næringsdrivende i Norge, gjorde koronakrisen Anne Harila redd for framtiden. Hun fryktet at hele hennes livsverk skulle gå i grus.

Harila har vært ute en vinternatt før. Det er ikke bare korona hun har slåss mot i årenes løp. Å komme som kvinne til Oslo fra Vadsø i 1979 – «far var kven og mor var same» – og starte egen bedrift for laserbehandling, noe som den gang var nærmest ukjent i Norge, var ingen spøk. Hun ble latterliggjort, og deler av legestanden nærmest trakasserte henne.

Men Harila bet seg fast. Hun var den første i Norden som begynte med laserbehandling lidelser som migrene, astma, vorter, kviser, muskel og skjelettplager. Utdannelsen hadde hun fra Tyskland og Østerrike. Og hun begynte å jobbe med laser allerede i 1973. Da hadde hun en klinikk i Romania. Og jobbet for leger i andre land.

Da hun kom tilbake til Norge i 1979 startet hun Laserklinikken i Sandvika utenfor Oslo. I dag driver hun 4 laserklinikken rundt om i Norge.

– Vi driver kun med laserbehandling. Ikke noe annet. Har ikke andre bein å stå på. Så koronakrisen rammet knallhardt. Vi måtte jo stenge helt ned.

Jeg har opplevd mange kriser og tilbakeslag oppigjennom. Men aldri har noe slått så hard som korona-nedstengingen

Statens strålevern på døra

Anne Harila er blitt stengt før. På det meste drev hun 15 laserklinikker i Norge, med ganske mange ansatte.

Men i 2006 kom det en lovendring som skulle regulere hvem som kunne drive behandling med blant annet laser. Myndighetene mente Harila drev ulovlig, og midt i førjulstria i desember 2006 stormet Statens strålevern inn i lokalene og ropte «slå av, slå av», forteller hun. De mente at det kun var sykepleiere og hjelpepleiere som kunne drive laserbehandling. Og selv om Harila hadde formell utdanning, ble nøkler og kabler tatt fra lasermaskinene slik de ikke kunne brukes. I Sandvika hadde hun sykepleiere, hjelpepleiere og to leger ansatt som mistet jobben ved klinikken.

Som om ikke det var nok med Strålevernet, så kom også Forbrukerombudet og Forbrukertilsynet på banen. De mente Anne Harila drev med ulovlig markedsføring. Så myndighetene stengte ned hele butikken. De truet også webleverandøren hennes bøter og bedriftens hjemmeside ble stengt. Men Harila visste råd. Hun brukte en nettleverandør i Sverige.

– Da Forbrukertilsynet ville ha svenskene til å stenge ned den også, fikk de beskjed om at det måtte foreligge en rettskraftig dom først, minnes hun.

– Det var et sjokk å bli stengt ned også i 2006. Men den gangen kunne jeg gjøre noe, forteller bedriftslederen.

I 2006 gikk Anne Harila i dialog med departementet, hun fikk juridisk bistand og kunne ta opp kampen. Utstyret hennes ble levert tilbake. Myndighetene hadde ikke hjemmel til å beholde det. Saken mot Forbrukertilsynet vant hun i Markedsrådet, og fikk drive videre på lovlig vis. Norske myndigheter hadde blant annet hoppet bukk over EØS-reglementet i sin iver etter å stenge ned Harilas klinikk. Lyder det kjent?

Laserklinikken ble også tilkjent 125.000 kroner i saksomkostninger. Og under hele denne prosessen holdt Harila klinikken åpent.

Så kampen for bedriftstilværelsen har til tider vært hard for Anne Harila. At mang en hudlege i dag tjener gode penger med laserpistol og skjønnhetsskalpell, er en annen historie. I 1979 representerte Anne Harila en trussel for mange medisinere. Og i 2006 ble hun nesten tvunget ut av business, på grunn av nye regler og en i overkant ivrig forvaltning.

Like vel. Ingen tidligere krise kan sammenlignes med korona, sier hun.

– Dette tar kaka av alt jeg har opplevd.

Ville holde ut

Foto 27. april kunne Anne Harila åpne opp laserklinikken sin igjen. Hun følger strenge smittevernsregler.

– Du var helt nedstengt i over to måneder. Og måtte blant annet permittere din egen sønn, som også jobber her ved klinikken. Vurderte du noen gang å gi opp?

– Nei, egentlig ikke. Til å begynne med var jeg redd for at jeg ville miste alt. Da ante jo ingen hvor omfattende og langvarig dette ville bli. Men så kom gunstige permitteringsregler og kompensasjonsordningen. Da fattet jeg håp. Selv om jeg ikke hadde inntekt, kunne jeg klare å betjene mine faste utgifter, sier Harila.

Gjennom kompensasjonsordningen for næringslivet har Laserklinikken i Sandvika fått til sammen 50.000 kroner over to måneder. Det dekket 90 prosent av de faste utgiftene. I tillegg reduserte gårdeier husleien med 50 prosent for Anne Harila.

– At denne støtten kom på plass støtten er jeg veldig takknemlig for.

Krisen rammet mange

For Anne Harila var det ekstra vanskelig å se at ikke bare hun selv, men nesten alle andre også, ble så hardt rammet av korona-nedstengingen.

– Hele næringslivet stengte ned, med ubeskrivelige tap. Det var mange som mistet levebrødet over natta. Det var helt dødt over alt. Ingen folk ute. Ingen biler. Dette gikk jo også ut over brukerne.

I dag er av leger som ikke har mer å tilby for å hjelpe sine pasienter blant hennes største leverandører av kunder, forteller hun. Det dreier seg ofte om mennesker med mye smerter og kroniske lidelser.

Under nedstengingen har Anne Harila snakket mye med folk. Hun kan bevitne at det oppstår mange personlige kriser når alt rakner. For venner, ansatte, kolleger, kunder og pasienter.

– Jeg kjenner godt en frisør som ikke hadde penger til mat en gang. Hun ble permittert på dagen 12. mars, og har ennå ikke fått penger fra Nav.

Jeg har egentlig alltid hatt tro på framtida. Norge er et bra land

Har trua

Nå har Laserklinikken både i Sandvika, på Råholt, i Skedsmo og Sandnes åpnet igjen. Pasientene er på vei tilbake ved alle klinikkene. Og Anne Harila har fått tilbake troen på framtida.

– Jeg har egentlig alltid hatt tro på framtida, smiler hun. – Norge er et bra land. Og de siste årene har det blitt mindre skjemavelde og byråkrati. Det meste av rapportering kan skje via Skatteetaten og Altin.

Ok, litt klaging på omfattende HMS-krav og månedlig rapportering av lønn og arbeidsgiveravgift, kan hun nok få seg til innimellom.

– Men den rapporteringen handler visst om å unngå svart arbeid, så da er det vel nødvendig, sier hun.

Nå drømmer Harila om å drive videre noen år til, og kanskje få anledning til å lære opp andre i laserbehandling. Veggene i klinikken er fulle av diplomer og utmerkelser fra hele Europa.

Anne Harila er ingen quitter Også koronaviruset måtte til slutt gi tapt for hennes standhaftighet.

– Det har vært tungt de siste ukene. Men, det er faktisk mulig å drive bedrift i Norge, mener Anne Harila. Hun vet hva hun snakker om. Hun har drevet på i 41 år i Norge.

Powered by Labrador CMS