Dette er de kollegaene vi irriterer oss mest over

Foredragsholder Per Henrik Stenstrøm har med boken «Irriterende kollegaer – slik takler du dem» gjort et realt forsøk på å sortere i galskapen som noen ganger oppstår på arbeidsplasser og delt fristrendene kollegakvaliteter inn i sju forskjellige arketyper.

Det finnes lite forskning på ansatte som irriterer seg over kollegaene sine, men en seks år gammel undersøkelse utført av lederutviklingsfirmaet Dale Carnegie Training Norway, viser at to av fem ansatte mislikte kollegene sine. Nesten halvparten av respondentene mente at det var personligheten til kollegaene det var noe galt med.

• TA QUIZ | Hva slags irriterende kollegatype er du?

Stenstrøm har vært foredragsholder i en årrekke og har en 25 år lang lederkarriere bak seg. Han forklarer at tanken med boken er å skape et felles språk og verktøy på arbeidsplasser for det som irriterer, og tilnærme seg problemet med humor.

I arbeidet med boken har han bedt publikum om å gi tilbakemeldinger om hvilke karaktertrekk de irriterende kollegaene deres hadde for å prøve å sortere dem. Noen etterlyser møteplageren, men denne karakteren kan dukke opp i så mange varianter. Han kan være både bedreviter og skrytepave.

– Det handler om å ha noen karakterer slik at man lettere kan navigere i landskapet. Boken er ikke ment for å være en fasit eller som en akademisk fagbok, forklarer forfatteren.

Blodig alvor

Selv om arbeidslivskonflikter er blodig alvor for mange arbeidsplasser, prøver Stenstrøm å tilnærme seg problemet med humor, selv om det er «blodig alvor». Mange oppdager at de kjenner seg selv igjen i noen av arketypene. De ler av seg selv og sine egne forstillinger om irritasjonen overfor andre.

– Humor er et effektivt virkemiddel fordi de fleste mener at det ikke er noe galt med dem, men alle andre. Men det ligger et alvorselement her også, hvis vi for eksempel ikke greier å samarbeide med kollegaene som irriterer oss.

Selv har han som lever opplevd at ansatte har nektet å samarbeide med kollegaen sin fordi de er så forskjellige, mens andre ikke ville jobbe med kollegaen sin fordi de var så like og det hemmet kreativitet.

– Det siste er en kjempegod refleksjon. Jeg er opptatt av at ansatte ikke kun skal jobbe med fanklubben sin, men heller diskutere med folk som vil sable ned ideene og mene noe helt annet. Det kan være bra for det endelige produktet.

Hensikten med boken er at du skal få et nytt syn på de som irriterer deg, og kanskje en smule forståelse for hvorfor vi trenger de irriterende typene.

Inndelingen av de ulike typene er gjort av Stenstrøm. Her møte vi blant annet primadonnaen, bedreviteren og skrytepaven, superoptimisten, pessimisten, motarbeideren og gratispassasjeren.

Stenstrøm håper de som velger å lese boken stiller seg selv spørsmålet på hvilken måte de selv kan være irriterende for å skape bedre selvinnsikt.

Ansvar for å samarbeide

Forfatteren håper boken kan bidra til en samtalestarter om irritasjon på arbeidsplassen og få folk til å gå litt i seg selv.

– Ingen vil være fullt og holdent en av karakterene jeg beskriver hele tiden. To til tre av dem kan passe og hvem av dem du gjenkjenner deg selv i kan endres gjennom yrkeskarrieren.

Typene i boken er en bruksanvisning på noen kollegatyper du ikke skjønner deg på, men som du har et ansvar for å bli bedre kjent med.

– Vi tar på oss en oppgave som handler om a vi skal samarbeide best mulig med de andre som jobber der når vi tar på oss en oppgave. Hvis du kun jobber sammen med de du liker, er vi på ville veier i løftet vi har gitt arbeidsgiver. Arbeidsgiver fortjener og forventer at du skal kunne samarbeide med alle kollegaene dine. Du blir faktisk lønnet for å samarbeide mest mulig.

Stenstrøm ble interessert i kollegatyper etter at han leste boken Primadonnaledelse av den danske arbeidslivsforsker Helle Hein. I den boken er karakterene inndelt som motivasjonsprofiler. Slike inndelinger finnes i hopetall, som for eksempel Thomas Eriksons «Omgitt av idioter».

– Ikke noe av dette holder nødvendigvis vann. Big 5 personlighetstesten er vell den som er mest korrekt.

Forfatteren har ikke tenkt at boken skal være en personlighetsinndeling, men mer en inndeling i kollegatyper.

– Vi putter folk lett i bås fordi vi har behov for forenklinger. Folk har stor appetitt for i inndelinger av typer vi jobber mye med hver eneste dag og hvordan vi kan forstå mennesker som ikke er som oss bedre.

Verdifulle irritasjonselementer

Av de syv irriterende kollegatypene som Stenstrøm forteller om i boken, er fem av dem faktisk svært verdifulle på en arbeidsplass. Dette gjelder arketypene primadonnaen, bedreviteren og skrytepaven, superoptimisten og pessimisten.

– Det artigste med å skrive denne boken er å få lov til å gå inn i hodene til de ulike irriterende typene. De ser selvfølgelig ikke på seg selv som irritasjonselementer.

Pessimisten tør for eksempel å være djevelens advokat og tør å sette fingeren på alt som kan være skummelt og farlig.

– Det er gode kvaliteter å ha folk som er uredde, selv om det er mange elementer ved det som er krevende å håndtere for medarbeidere.

Før helgen deltok Stenstrøm i en podcast sammen med hotellkongen Petter Stordalen. Stordalen sa blant annet at det var ekstremt viktig å rekruttere en pessimist på laget.

Superoptimisten er opptatt av å ha ekstremt god stemning hele tiden, har ikke et språk for å ta opp vanskelige ting og hogger hode av kollegaer som gjentatte ganger skipper lønningspils. Skrytepaven har et ekstremt konkurranseinnsikt, er glad i å prestere og henger opp gullmedaljene sine.

– I dagens samfunn er det er bare idrettsutøver som for lov til å være skrytepaver i Norge. Når folk ellers i samfunnet skryter av seg selv, blir det sett på som et dårlig personlighetstrekk. Alle har vi bruk for disse karaktertrekkene, men man må være forsiktig slik at det ikke blir for mye av det gode.

Det finnes nok mange irriterende typer på arbeidsplasser, men etter å ha lest boken kan du kanskje tenke at i stedet for å ha ti irriterende kollegaer på jobb, så har du kanskje to skikkelige idioter.

– Hvilken av karakterene kjenner du deg mest igjen i?

– Jeg tror nok jeg er en god blanding av bedreviter og skrytepave. Det er kjempenyttig hvis man kan bruke boken som et speil for seg selv også. Det er ikke bare alle andre det er noe galt med.

Ufrivillig gratispassasjer

Av de mindre verdifulle «irriterende» kollegaene, finner vi motarbeideren og gratispassasjeren.

– Når du hater jobben din intenst og gjør alt for å stikke kjepper i hjulene for arbeidsplassen, må det være noe mer som ligger bak. De som sniker seg unna og later som at de er forferdelig opptatt, er forferdelig irriterende.

– Det er ikke alle som er like gode på selvledelse. Noen har vært vandt til å få arbeidsoppgaver kastet på seg i et normalt arbeidsliv, mens nå er ansatte nødt til å ta til seg oppgavene på en annen måte. Det kan være krevende for mange.

Under pandemien kan det være flere som ufrivillig oppfører seg som gratispassasjerer fordi de har vansker å lede seg selv fra hjemmekontor. Hva skal man gjøre med disse ansatte?

– Ufrivillige gratispassasjerer kan være redde for å si ifra til sjefen at de ikke har noe å gjøre. Det kan være veldig flaut fordi man er redd ledelsen kan tro at dette har vært et problem lenge. Trygghet må til på en arbeidsplass for å skape rom for å si ifra om slikt.

Ansatte kan for eksempel si til sin leder at de føler de har kapasitet til å bidra med mer og ta opp dette med sjefen. Det er viktig da at lederen tar imot slike beskjeder på en god måte.

Stenstrøm mener det gjelder å ha teams og arbeidsplasser som er åpne om hva de driver med i arbeidstiden. Man må ha transparente prosesser om hva folk jobber med, hvilke mål ansatte jobber for å nå og tidsfrister.

– På slike arbeidsplasser er det mye vanskeligere å være gratispassasjer. Det handler ikke om å overvåke de ansatte, men for å få en totaloversikt. Da er det vanskeligere å snike seg unna. Er du derimot profesjonell gratispassasjer, klarer du å vri deg unna. Hvertfall i større organisasjoner.

Irriterer oss mer på hjemmekontor

Mange sitter fremdeles på hjemmekontor etter at smitteverntiltak kom på plass i mars i fjor. Stenstrøm tror det kan slå begge veier når det gjelder i hvilken grad vi irriterer oss over kollegaene våre på hjemmekontor.

– Noen vil nok irritere seg mer over enkelte på hjemmekontor som vi ikke har irritert oss over før fordi vi ser nye sider ved folk og samhandler på en annen måte enn før. Det motsatte kan også skje fordi vi ser mindre til hverandre nå.

Forfatteren tror det er viktig å ha litt interesse for hvordan jeg som kollega virker i denne nye hverdagen. Et kontrollspørsmål å stille kollegaen sin kan være:

«Vi har jobbet sammen i mange år, hvordan oppfatter du meg nå sammenliknet med hvordan du ellers oppfatter meg?»

– Da kan du få tilbakemeldinger som for eksempel at kollegaen føler at du har forsvunnet litt for dem. Slike spørsmål handler om å etterlyse noe man vanligvis setter pris på ved kollegaene.

Noen fikser videomøter og digital kommunikasjon supert, mens andre forsvinner. De melder seg ikke på og liker ikke å snakke foran kameraet. Dette har snudd litt opp ned på hvordan man samhandler på arbeidsplasser.