– Streik er ikke noe negativt som rammer folk

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– «Det er alltid skadelig med streik» sies det typisk. Selv har jeg lenge vært frustrert over en viss skjevhet i norsk offentlighet knyttet til temaene streik og den norske modellen, og mener mye av det som skrives om disse temaene hadde behov for å bli utfordret.

– Min mening er at streik tvert imot er et demokratiserende virkemiddel som også har bidratt til å gjøre Norge til et godt land å jobbe, bo og leve i.

Hva er de viktigste poengene i boken?

– Boken utfordrer to myter.

– Én: At streik er noe negativt, som rammer folk. Jeg snur det hele på hodet ved å peke på at streik er et virkemiddel som gjør at flere får lov til å være med å bestemme over forholdene i arbeidslivet.

– To: Hva som gjør Norge til et bra land å bo, jobbe og leve i blir ofte forklart gjennom begrepet «den norske modellen», som det fremstår tverrpolitisk enighet om. Jeg viser at modellen tvert imot er resultatet av konflikt – og slett ikke så konsensuspreget som en får inntrykk av. Her ligger det et paradoks: For å komme til forhandlingsbordet må en først kjempe. Slik er konflikt og samarbeid ikke motsetninger, men i stedet noe som forutsetter hverandre.

Hvilke nye synspunkter eller teorier presenteres?

– Det nye i boken er nettopp sammenhengen mellom streik og den norske modellen. Samtidig gjør jeg også noen analyser av mer kontemporære arbeidskonflikter og hvordan disse henger sammen med større endringstendenser i arbeidsmarkedet. Utfallet av noen av disse, viser at fremtiden til den norske modellen er i spill.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Utenom pandemien som gjorde at alt jeg drev med ble kraftig forsinket, så var det største problemet å begrense meg, haha. Det er så mye jeg gjerne skulle skrevet, så i første omgang leverte jeg et altfor stort manus. Det er med andre ord mer enn nok materiale til en oppfølger!

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper boken kan bidra til å endre den offentlige diskursen om streik og den norske modellen.

– Og så håper jeg at den kan bidra til å gi selvrespekt og en opplevelse av at streik er et rettferdig virkemiddel, hos både tillitsvalgte som må ta beslutningen om å streike, men også vanlige arbeidsfolk og øvrige sympatisører.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boken?

– En ny forståelse av sammenhengene som har gjort Norge til et relativt velfungerende samfunn. Og forstår at selv om samarbeid er sentralt i den norske modellen, så betinges samarbeidet av konflikt. Og at de slik ser på konflikt med nye briller.

Hva gjorde at du fikk lyst til å sette i gang med et så stort prosjekt som å skrive en bok?

– Jeg har skrevet mye om arbeidskonflikter i mange år, også for Manifest, og ble faktisk spurt om jeg ikke kunne tenke meg å skrive noe litt lengre for forlaget. Etter det var det aldri noe spørsmål om hvorvidt jeg skulle gjøre det, bare når, og i fjor høst fant jeg endelig litt tid til å ferdigstille.

Kan du nevne én person du håper leser boken – og hvorfor?

– Som sosiolog må jeg nesten svare Gudmund Hernes. Både fordi jeg setter utrolig stor pris på hans spalter i Morgenbladet, men også fordi han har jobbet mye med den norske mikromodellen, som enkelt sagt er den norske modellen på virksomhetsnivå. Men det finnes ingen norsk mikromodell i flere av de eksemplene jeg drar frem.

– Jeg håper han leser den, går i dialog med den, og skriver mer om fremtiden til den norske modellen i spaltene sine fremover.

Hvilken bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg skriver om de positive konsekvensene av arbeidskonflikter, men strengt tatt er det jo slik at konflikter ikke er noe positivt. Så etter å ha lest min bok, kan kanskje en sobrere fremstilling være på sin plass, og hva er vel da bedre enn Aeneiden med de berømte første ord: Arma virumque.

Vis bildetekst

Sosiolog Isak Lekve skriver om de positive sidene ved arbeidskonflikter. Foto: UiB

Hvilken forfatter har betydd mye for deg – og hvorfor?

– I ungdommen leste jeg mye historisk litteratur, som Gobi-bøkene av Tor Åge Bringsværd og mesteparten av forfatterskapet til Amin Maalouf. Jeg er usikker på hvor stor litteratur dette egentlig er, men det bidro i det minste til å vekke et voldsomt engasjement for historie hos meg. Og det er jo litt det som ligger bak min utgivelse nå også.

– Selv om bare et av kapitlene faktisk handler om norsk historie og fremveksten av den norske modellen, så kunne denne boken aldri blitt til uten det engasjementet.

Hvor henter du informasjonen om nye bøker fra?

– Hovedsakelig fra Bokmagasinet til Klassekampen.

Hva er det viktigste du har lært under koronapandemien?

– Jeg skriver litt om sammenhengen mellom midlertidighet/innleie, og underdanighet, og pandemien har på mange måter aktualisert det med ansatte som blir bedt om å bryte karanteneregler, folk som jobber i små stillinger mange steder og slik sprer smitte og så videre.

– Kort sagt: Et organisert arbeidsliv har mange fordeler - men det bidrar også til en bedre pandemihåndtering.