Arbeidsliv

TAP AV INNTEKT: «En svekkelse av sykelønnsordningen, vil nødvendigvis føre til at enkelte får lavere inntekt. Det får betydning for både de sykemeldte og deres familier», påpeker arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Advarer mot forhastet sykelønnskutt

Kutt i sykelønna kan gi økt ulikhet i det norske samfunnet, advarer arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl i arbeidsgiverforeningen Spekter.

Publisert Sist oppdatert

Debatten om sykelønnsordningen har skutt fart i forbindelse med reforhandlingen av avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen), som utløper ved årsskiftet.

Fra arbeidsgiverhold har det kommet klare krav om at fredningstiden for sykelønnsordningen må være over.

– Det er uaktuelt å underskrive på en ny IA-avtale som ligner dagens og som hindrer oss i å diskutere endringer i sykelønna, sa Inger Lise Blyverket, direktør for politikk og forhandlinger i Virke, nylig til Velferd.

Bedriftsforbundet, som organiserer om lag 4 000 små og mellomstore bedrifter, mener det bør innføres karensdag slik at man trekkes i lønn når man er borte fra jobben en dag. Organisasjonen vil også ha en egenandel slik at man bare får utbetalt 80 prosent av full lønn under sykdom, har

Les også: Fagforbundet: – Kutt i sykelønna vil føre til et todelt arbeidsmarked

Spekter maner til forsiktighet

Mens flere arbeidsgiverorganisasjoner ivrer for innstramminger, advarer imidlertid arbeidsgiverforeningen Spekter mot å gå for fort fram med å gjøre endringer i sykelønnsordningen.

«Styret i Spekter har konkludert med at endringer i sykelønnsordningen ikke bør gjennomføres uten at det er gjort svært grundige konsekvensutredninger», skriver arbeidslivsdirektør i Spekter, Anne Turid Wikdahl, i et innlegg på Spekters nettsider.

En svekkelse av sykelønnsordningen, vil nødvendigvis føre til at enkelte får lavere inntekt.

Spekter representerer offentlige og private virksomheter med til sammen om lag 200 000 ansatte. Organisasjonen er dominerende innen helse, samferdsel og kultur.

Del av den norske velferdsmodellen

Wikdahl forteller at Spekter en rekke ganger har diskutert hvordan de skal stille seg i spørsmålet om fornyelse av IA-avtalen. Hun understreker at sykelønnsordningen inngår i en større helhet.

«I tillegg til å være en inntektssikring for den enkelte ved sykdom, er det grunn til å minne om at den norske velferdsmodellen er skrudd nennsomt, men skjørt sammen», påpeker hun.

Les også: Slaget om sykelønna

Advarer mot økte forskjeller

Flere forskere har i Velferd påpekt at kutt i sykelønna kan ramme skjevt og gi økte forskjeller i samfunnet. Det er en bekymring Spekter deler, framgår det av Wikdahls innlegg.

«En svekkelse av sykelønnsordningen, vil nødvendigvis føre til at enkelte får lavere inntekt. Det får betydning for både de sykemeldte og deres familier. Det kan igjen gi behov for større offentlige overføringer, eller gi større ulikhet», advarer hun.

Det finnes det enklere og mer målrettede tiltak enn å kutte i sykelønnen.

Wikdahl påpeker at små forskjeller er et viktig element i det norske velferdssamfunnet:

«Det norske samfunnet er basert på egalitet og små forskjeller mellom folk. Økende forskjeller, særlig økonomisk, er ikke forenlig med målene i velferdsmodellen. I mange andre land kan man se hva økning i ulikhet har ført til av mangel på stabilitet.»

I spørsmålet om fornyelse av IA-avtalen har styret i Spekter konkludert med at de fortsatt vil ha en trepartsavtale. Organisasjonen mener imidlertid at mobilisering og kvalifisering tydeligere må framstå som målet med avtalen.

Andre ting først

Spekter mener tiltak for økt sysselsetting og mer inkludering i arbeidslivet diskuteres før sykelønnsordningen settes på dagsorden.

«Når det gjelder grep som har positiv effekt på statsfinansene, finnes det enklere og mer målrettede tiltak enn å kutte i sykelønnen eller endre sykelønnsordningen. Det finnes mye lavthengende frukt, som vil ha samme samfunnsøkonomiske effekt som å få til de 10 gjenstående prosentene reduksjon i sykefraværet, som er ambisjonen i IA-avtalen, skriver Wikdahl i sitt innlegg på Spekters nettsider.

Hun nevner noen eksempler:

«Vi oppnår for eksempel det samme om andelen sysselsatte øker med 1 prosentpoeng fra 73 til 74 prosent. Tilsvarende effekt oppnås også dersom den reelle pensjonsalder øker med 3 måneder, eller om vi i gjennomsnitt jobber et kvarter mer i uka enn i dag.»

Velferd + DP

Powered by Labrador CMS