Annonse
Arbeidsliv
Får ned fraværet, men blir mindre brukt
Gradert sykmelding kan gi kortere sykefravær, viser ny rapport. Men bruk av gradert sykmelding har gått ned de siste årene, tross politiske mål om det motsatte.
Annonse
Norske myndigheter har hatt som mål å øke bruken av gradert sykmelding. Og det kan det være gode grunner til, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI).
På oppdrag fra Nav har FHI kartlagt forskning som er gjort på effekten av gradert sykmelding sammenlignet med full sykmelding. FHI-rapporten tar for seg 13 studier som til sammen omfatter mer enn to millioner arbeidstakere.
Studiene viser at gradert sykmelding blant annet kan ha følgende positive effekter:
- Kortere fravær
- Mindre avhengighet av velferdsytelser
- Bedre helse og arbeidsevne
Deltakerne i de 13 studiene var sykmeldt hovedsakelig på grunn av muskel- og skjelettsykdommer eller mentale lidelser. Det er de to vanligste årsakene til sykmelding i Norge.
Bortsett fra to studier fra Tyskland, er alle studiene fra nordiske land. Fire av studiene er fra Norge.
Høyere arbeidsdeltakelse
Funnene i studiene har et ganske sammenfallende mønster i favør av gradert sykmelding, forteller avdelingsdirektør Rigmor Berg i Folkehelseinstituttet.
– Ifølge resultatene i studiene ser det ut til at gradert sykmelding gir kortere sykefravær og høyere arbeidsdeltakelse, sier Berg, som er en av forfatterne av den nye FHI-rapporten.
Studier som er referert til i rapporten tyder på at holdningen til gradert sykefravær er positive i de nordiske landene. En svensk studie viser at ni av ti langtidssykmeldte mente at gradert sykmelding var bra for dem.
– Det er ut til å være høy grad av tilfredshet med å få tilbudet, sier Berg.
Samlet sett tyder studiene på at bruk av gradert sykmelding virker positivt inn på psykisk og fysisk helse og arbeidsevne. Gradert sykmelding er også forbundet med lavere sannsynlighet for å motta uførepensjon og andre sosiale stønader.
Usikkerhet
FHI-rapporten påpeker at det er en viss usikkerhet knyttet til forskningsresultatene. 12 av de 13 studiene er såkalte observasjonsstudier basert på registerdata.
– I slike studer er det vanskelig å kontrollere for utvalgsskjevhet; at deltakerne i studiene kan være ulike i utgangspunktet. Det kan være vanskelig å avgjøre hva som skyldes slike forskjeller og hva som skyldes oppfølgingen de sykmeldte har fått, påpeker Rigmor Berg.
Det kan for eksempel være forskjeller i helsetilstanden mellom de ulike gruppene, men forskere er uenige om hvordan det slår ut. Noen forskere mener at de som har gradert sykmelding er sykere enn de som har full sykmelding og at de dermed vil ha lengre fravær. Ifølge andre forskere er det motsatt; at de med gradert sykmelding har bedre helse og større arbeidskapasitet.
Annonse
Positive effekter
En styrke ved studiene Folkehelseinstituttet har gjennomgått, er at de fleste er gjort i Norge eller andre nordiske land. De innebærer at de sannsynligvis gjenspeiler norske forhold.
Det klare sammenfallet i funnene er også en styrke.
– Gradert sykmelding kommer enten likt eller bedre ut en full sykmelding. Det er så å si ingen resultater i studiene som går mot bruk av gradert sykmelding, konstaterer Rigmor Berg.
Studiene tyder på at gradert sykmelding ikke bare er gunstig for den enkelte arbeidstaker, men at dette også kan ha positive effekter for arbeidsgivere og for samfunnet som helhet.
Barrierer
En av de norske studiene som siteres i innledningen i FHI-rapporten, avdekket en rekke barrierer for økt bruk av gradert sykmelding. Blant barrierene var et omfattende byråkrati, mangelfull eller vanskelig tilgjengelig informasjon og manglende kvalitetskontroll.
FHI-forskerne har ikke sett spesielt på hva som skal til for å øke bruken av gradert sykmelding, men noen studier tar for seg det.
– De som har undersøkt dette, peker på at bruken av gradert sykmelding øker når det er klare nasjonale føringer på at gradert sykmelding skal være førstevalget. Det er også viktig at fastleger og sykmeldte har god kunnskap om ordningen, sier Berg.
På stedet hvil
Gradering av sykmeldinger har lenge vært utpekt som et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. Det kom blant annet til uttrykk i IA-avtalen fra 2010 som la vekt på å øke andelen graderte sykmeldinger.
Til tross for dette målet, har andelen graderte sykmeldinger omtrent stått på stedet hvil siden 2011. De siste par årene har andelen faktisk gått noe ned, påpeker Nav i et notat om utviklingen i sykefraværet.
En oversikt over sykmeldinger i 3. kvartal de siste ti årene, viser at andelen graderte sykmeldinger var 22,1 prosent i 2011. I fjor var andelen redusert til 21,5 prosent.
For kvinner lå andelen graderte sykefraværstilfeller på litt over 24 prosent i fjor, mens andelen var drøyt 17 prosent for menn.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Annonse
Kostnader for arbeidsgivere
At andelen med gradert sykmelding står på stedet hvil, skyldes ikke at man har nådd et tak når det gjelder gradering, fastslår seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret.
Han er medforfatter av en av studiene som inngår i den nye rapporten fra Folkehelseinstituttet.
For arbeidsgivere er det en kostnad ved å få det til.
En barriere for å øke bruken av gradert sykmelding er at arbeidsgivere mangler insentiver til å satse på gradering, ifølge Røed.
– Selv om det kan påvises at gradert sykmelding har god effekt når det gjelder å øke arbeidsdeltakelsen og redusere lengden på sykefraværet, vil det på mange arbeidsplasser framstå som plunder og heft. For arbeidsgivere er det en kostnad ved å få det til. Det kan være behov for tilrettelegging, og man kan ha arbeidsgivere som ikke er hundre prosent stabile, påpeker han.
– På mange arbeidsplasser anstrenger man seg ikke så mye fordi gevinsten ved tilrettelegging tilfaller andre. Arbeidsgivere har lite å vinne på dette. Gevinsten tilfaller fellesskapet og de ansatte, og ikke arbeidsgiveren som tar kostnadene.
Større ansvar for arbeidsgivere
Røed var medlem av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe som i 2010 foreslo en rekke tiltak for å få ned sykefraværet. Blant ekspertgruppas forslag var at gradert sykefravær skulle være hovedregelen ved sykefravær og at hundre prosent sykmelding bare unntaksvis skulle benyttes ved fravær over åtte uker.
For å gjøre det mer lønnsomt for arbeidsgivere å satse på gradert sykefravær, foreslo ekspertgruppa at arbeidsgivere bør få større økonomisk ansvar for sykelønn ved langtidsfravær, men mindre ansvar for korttidsfraværet.
Ekspertgruppa foreslo helt konkret at arbeidsgivere maksimalt skulle få dekket 80 prosent av utgiftene ved langtidsfravær. Det ville innebære en egenandel for arbeidsgivere på 20 prosent når en arbeidstaker er hundre prosent sykmeldt.
Tilknytning til arbeidslivet når man er syk er viktig for å komme tilbake til arbeid.
Sett fra arbeidstakernes ståsted er et problem med dagens ordning at den i liten grad premierer delvis gjenopptakelse av arbeidet før man er helt frisk, påpeker Røed. Han mener at også arbeidstakere bør få sterkere insentiver til å velge gradert sykmelding.
– Det kan for eksempel gjøres ved at maksimal sykmeldingslenge blir lenger ved gradert sykefravær enn ved full sykmelding. I dag er maksimal varighet 12 måneder uansett om man har gradert eller full sykmelding.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
– Strekker seg langt
Direktør for arbeidsliv i NHO, Nina Melsom, bekrefter at gradert sykefravær kan by på utfordringer for arbeidsgivere.
– Enkelte bedrifter kan oppleve det som krevende å gi tilrettelegging ved gradert sykmelding. Men bedriftene strekker seg langt, sier Melsom.
– For å få gradert sykmelding til å fungere er det er viktig med en god dialog mellom lege, Nav og arbeidsgiver. Det er viktig at aktiviteten tilpasses den enkelte arbeidstaker, tilføyer hun.
NHO er positiv til bruk av gradert sykmelding, understreker Melsom.
– Tilknytning til arbeidslivet når man er syk er viktig for å komme tilbake til arbeid. Jo lenger man er borte fra jobb, jo større er faren for å falle ut av arbeidslivet.
Annonse
Ny IA-avtale
Den nye IA-avtalen som ble undertegnet før jul, lanserer flere nye tiltak for å få ned sykefraværet. Gradert sykefravær nevnes ikke spesielt i avtalen, men Melsom mener avtalen inneholder tiltak som vil gi arbeidsgivere mer støtte i sykefraværsarbeidet.
Hun påpeker blant annet at det i IA-avtalen er satt av midler til forsøk med kompetansetiltak i regi av myndighetene, i tilfeller der bedriftenes egen tilrettelegging ikke har ført fram frem.
Målgruppen for forsøket er langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver, og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid og til å stå i arbeid.
Melsom ønsker ikke å kommentere Knut Røeds forslag om at arbeidsgivere bør få større ansvar for finansering av langtidsfraværet.
– Sysselsettingsutvalget skal se på spørsmålet om sykelønn, og vi er åpne for en diskusjon om dette. Men det er mange dilemmaer. Vi må være påpasselige med at endringer ikke får fortrengningseffekter; at de ikke begrenser bedriftenes vilje til å ansette mennesker med utfordringer.
