Finansielt farlig med mannsdominerte styrer

Rapporten «Investing in Gender Equality», som PwC har laget på oppdrag for CARE og Storebrand ble lansert denne uken.

Her kommer det frem at likestilling kan redusere risiko i investeringene og bidra til økt lønnsomhet.

Analysen viser at selskaper med høy kvinneandel i styret har høyere vekst, høyere driftsmargin, høyere avkastning og lavere volatilitet.

• LES OGSÅ: Likestilling i arbeidslivet har stagnert

Selskaper med høy kvinneandel i ledelsen har høyere driftsmargin, høyere avkastning, og mindre volatil vekst. Selskaper med høy kvinneandel i både styre og ledelse gjør det bedre enn selskaper med lavere kvinneandel i både styre og ledelse på alle de finansielle indikatorene.

– Det er en finansiell risiko forbundet med å ha veldig mannsdominerte styrer, sier Ulrik Hallen Øen, Senior Associate i PwC.

Må endre atferd

Til tross for at rapporten peker på at likestilling lønner seg og at andelen bedrifter som innser dette øker, viser statistikken at det tregt.

– Norsk næringsliv er for dårlig på likestilling, - både på toppledernivå, men også i styrene og andre nivåer, sier Anette Trettebergstuen, likestillingspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Hun mener at politikere burde være mer enn bare en coach eller mentor for at næringslivet skal skjønne dette selv.

• LES OGSÅ: Menn mener det er likestilling – kvinner er ikke like enige

Tidligere likestillingsminister Linda Hofstad Helleland mener på sin side at myndighetene må bidra til en holdningsendring, ikke detaljstyre.

Skillet i likestillingspolitikken mellom høyre- og venstresiden går ut på at den første vil endre holdning og den andre atferd først.

– Vi må endre atferd, så endres holdningene. Det er her den aktive likestillingspolitikken kommer inn, sier Trettebergstuen.

Hun mener pappakvoten er et godt eksempel på det. Etter at det ble innført obligatorisk fedrekvote, endret også menn og kvinners holdning til at fedre skal være hjemme og ta del på hjemmebane.

– Slik tror jeg det er med likestilling i næringslivet også. Derfor er jeg for mer regulering enn det vi har i dag, sier hun.

Hardere styring

Arbeiderpartiet mener blant annet at i de selskapene hvor staten har et eierskap, skal man gå hardere til verks og sette tydeligere krav og mål. Partiet mener for eksempel at det skal være minst 40 prosent kvinner på ledernivå i de statlige virksomhetene.

I 2018 var kvinneandelen i ledelsen i de statlige selskapene 40 prosent for første gang.

– Vi skal sette tydeligere mål til lederrekruttering, sier Trettebergstuen.

• LES OGSÅ: Norske menn bryr seg vesentlig mindre om likestilling enn kvinner

Et viktig virkemiddel er aktivitets- og redegjørelsesplikten. Den sier blant annet at bedriften skal jobbe for økt likestilling i bedriften hvis man har over 50 ansatte.

– Vi er for mer og smartere regulering. Jeg tror ikke dette er noe næringslivet føler er byråkratisk eller et overtramp. Nettopp fordi det lønner seg, vil man se på det som et redskap og drahjelp, sier hun.

Feil å detaljstyre

Linda Hofstad Helleland mener på sin side at det blir feil at politikerne skal detaljstyre, sette mål og pålegge det private næringslivet å kvotere inn kvinner i styret og ledelsen.

– Vi vil ikke stå med pekefingeren over næringslivet. Næringslivet må selv forstå at det er smart for bunnlinja å investere i mangfold og likestilling, sier hun.

• LES OGSÅ: – En drøm å få jobbe med likestilling på heltid

For å få til likestilling, mener hun at selskapene som har en slik forståelse, må forankre det i toppledelsen og styret. De må løfte opp kvinnelige talenter ved hjelp av mentorordning og sette tydelige mål i rekrutteringsarbeidet sitt.

– De må legge til rette for at kvinner at muligheten til å nå opp i toppen. Det er de smarte bedriftslederne, sier hun.

Spesielt mener hun at finansbransjen har et viktig ansvar med å synliggjøre de viktige rollemodellene innenfor bransjen. Dette er igjen med på å rekruttere flere kvinner.

Må selv knekke koden

Rapporten anbefaler å sette tydelige likestillingsstandarder for statseide selskaper. Det er et overordnet mål for Norge å være god på kjønnsbalanse i næringslivet, ikke bare i visse sektorer.

– Næringslivet henger langt etter. Det er litt pinlig. Derfor er det avgjørende at næringslivet selv knekker likestillingskoden og skjønner at dette er smart.

• LES OGSÅ: Derfor får ikke kvinner toppjobber i finans

Da Hofstad Helleland var likestillingsminister inviterte hun næringslivsledere for å spre forståelse for hvorfor likestilling er viktig. Selv opplevde hun at flere ikke skjønte det helt.

– Flere detaljerte krav og reguleringer vil skape mer motstand. Grunnen til at jeg tror det har blitt skapt mer forståelse for likestilling i næringslivet, er fordi vi politikere har begynt å gå bort fra rødstrømpelikestillingskravene til å snakke om business og mangfold. Nå snakker vi om lønnsomheten av kjønnsbalanse i stedet for å snakke om likestilling som et overordnet mål i seg selv, sier hun.

Må påtvinges

She konferansen er et initiativ som har satt likestilling og kjønnsbalanse på dagordenen de siste par årene. Trettebergstuen mener man burde gjøre den såkalte She Index obligatorisk for alle bedrifter. Det er en liste som rangerer selskaper etter hvor godt de gjør det på likestilling.

– Bedriftene som var kommet lengst i likestillingsarbeidet fortalte at de bare bestemte seg for å ansette flere kvinner. De forholder seg ikke til at myndighetene ligger bakpå. Det er for mange inngrodde holdninger og for lite proaktivt likestillingsarbeid. Dette er ikke en oppgave jeg tror næringslivet alene vil løse, sier Trettebergstuen.

Hun tror ikke at holdningene i mange mannsdominerte bransjer endres før de blir påtvunget til å endre atferd.

Tidligere i år utarbeidet regjeringen en «Best practice» liste som ble sendt ut til 500 norske selskaper. Den gir åtte råd om hvordan selskapene selv kan jobbe for å få flere kvinner inn i ledelsen.

– Best practise er kjempefin, men hvorfor ikke gjøre rådene til obligatoriske krav? Spør Trettebergstuen.

Hun tror ikke bedrifter på en viss størrelse mener at det å bli stilt tydelige krav til om å jobbe aktivt med å øke kvinneandelen og rapportere på det, ser på det som byråkrati.

– Jeg kan ikke tro vi har politikere som mener at likestillingen skal gå så tregt fordi noen bedrifter ikke har skjønt poenget og gå glipp av lønnsomheten som kommer med kjønnsbalanse, sier hun.

Ingen overføringsverdi

Den tidligere likestillingsministeren forklarer at selv om selskaper har oppnådd 40 prosent kvinneandel i styrene, ser man at det ikke har noe særlig overføringsverdi. Det har blant annet ikke automatisk kommet inn flere kvinner i de ledergruppene.

– Mange trodde dette var en rask løsning, det var feil. Jeg er lei meg for at vi ikke ser flere effekter av kvoteringen i styrer. Det er ikke så enkelt som venstresiden tror, vi kan ikke bare komme med kvoteringer, så fikser likestillingen seg. Dette handler dypest sett om holdninger, sier Hofstad Helleland.

Hun viser til en stor omveltning i antall selskaper som vil endre prosentandelene sine som følge av bevisstgjøringen om at likestilling lønner seg.

– Et av kravene norske virksomheter stiller politikerne for at de skal ansatte flere, spesielt kvinner, er at vi må bidra med forenklinger, ikke gjøre det vanskelige å drive forretninger. Mange reguleringer hindrer oppstart av nye entreprenører og gründere. Det er dem vi må lytte til. Vi er ikke glade i å bruke pisken, sier hun.

Aktiv dialog

Mari Teigen, leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, mener myndighetene bør bidra til at selskapene prioriterer arbeidet med kjønnsbalanse og likestilling internt. For deler av selskapene gjelder dette regler om kjønnsrepresentasjon i styrene.

For norske store styrer (med ti eller flere medlemmer) er det lovpålagt at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent.

– Jeg synes det er pussig at de reglene er avgrenset til selskapstype (ASA). Det ville være rimelig at selskapets størrelse også hadde betydning for regulering av kjønnsbalanse i styrene.

Når det gjelder ledelsen, tror Teigen at det er andre virkemidler man bør satses på – og legger til at her kan myndighetene bidra gjennom en aktiv dialog med selskapene om hvordan fremme likestilling og kjønnsbalanse.