Forsiktig politisk bevegelse om sykelønn

Virke ønsker å snakke om sykelønnen nå, men arbeidsmininster Anniken Hauglie har fredet den til IA-avtalen skal forhandles på ny i 2018.

Direktør for forhandlinger og arbeidslivspolitikk i Virke, Inger Lise Blyverket, mener et valgår er det riktige tidspunktet å starte debatten om sykelønnen dersom resultatet skal bli bra neste år.

– Det har vært en tiltagende frustrasjon hos meg lenge. Min erfaring er at vi må starte en såpass krevende debatt tidlig for å få frem gode alternativer og få politikerne med på hva det kan innebære, sier hun.

Politisk bevegelse

Sykelønn er ingen velgermagnet. Det å være syk skaper sårbarhet som gjør det til et vanskelig mål for de som vil redusere ordningen.

Blyverket har likevel tro på at norske politikere over tid vil lytte til arbeidslivets organisasjoner. Det er bevegelse i partiprogrammene til både Frp og Venstre.

I Venstres andre utkast til partiprogram for neste stortingsperiode heter det at partiet vil utrede en reform med likere satser for arbeidsledighetstrygd og helserelaterte ytelser som uføretrygd, AAP og sykelønn. Målet er å få folk med restarbeidsevne til å til å ikke miste tilknytningen til arbeidslivet fullstendig.

I den tredje høringsrunden om nytt partiprogram i Frp har partiet kommet frem til at man nå i langt større grad bør ta utgangspunkt i den enkeltes arbeidsevne. Et mindretall i komiteen ønsker å innføre en karensdag og at sykelønnen skal settes til 85 prosent av lønnen.

Høyre har lenge gått inn for mer graderte ytelser. Dermed er stortingsflertallet avhengig av Arbeiderpartiet.

– Vi vet at Ap har sterke tradisjoner for å ta ansvar og utfordre fagbevegelsen når det er behov. Men de trenger tid, sier Blyverket.

I Aps partiprogram fremheves det problematiske ved at mange som er avhengige av helserelaterte trygdeytelser står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet og at mange sliter psykisk.

Arbeiderpartiet vil bidra til økt oppfølging av personer som sliter psykisk når de er i arbeid, men nevner ikke sykelønnen som et mulig virkemiddel.

I programmet heter i stedet at partiet vil videreutvikle IA-avtalen sammen med arbeidslivets parter.

Krevende med lengevarende avtaler

Ifølge Blyverket er IA-avtalens lange løpetid problematisk:

– Sykelønnsordningen er i praksis fredet i årevis. Vi forhandler kort og effektivt, og så er vi bundet av resultatene i en ny avtale i mange år uten å kunne diskutere sykelønn.

På sikt frykter hun at det vil gå utover oppslutningen om den norske trepartsmodellen.

– Veldig mange av våre medlemsbedrifter er opptatt av dette og ser problematiske sider ved ordningen. De ønsker å løfte en debatt, men jeg må svare at det kan vi ikke fordi vi er midt inne i en IA-avtale. Det er jeg ikke lenger villig til. Resultatet er at organisasjonene bak denne trepartsavtalen oppfattes som den kompakte majoritet, sier hun.

For hennes og Virkes del handler det ikke først og fremst om arbeidsgiver skal ende opp med en billigere løsning.

– Jeg er tydelig på - og vil bli trodd på - at arbeidsgivers finansering og arbeidstakers dekningsgrad er likeverdige elementer som begge deler må på forhandlingsbordet, sier hun.

• LES MER Forslag tl kutt i sykelønn - Kan redusere fraværet med 20 prosent og spare 8 milliarder

En løsning kan være å åpne for at arbeidsgivers finansiering strekkes utover en lengre periode enn under dagens ordning. Tanken er at arbeidsgiver skal få økonomiske grunner til å forsøke å redusere langtidsfraværet.

Men er det virkelig så mye å hente på et slik tiltak når vi vet at dette ofte er svært syke personer som står langt utenfor arbeidsmarkedet? Psykiske plager er ofte overrepresentert i lange sykefravær.

– Ja, absolutt. For arbeidstakersiden er det også store kostander ved å være sykmeldt lenge. Alt for mange ender i varig utenforskap, og det er det ingen som ønsker.

– Med lettere psykiske lidelser vet vi at passivitet ikke fungerer. Utenforskap er et stort problem. Så en mer engasjert arbeidsgiver, i kombinasjon med andre virkemidler, vil så klart være viktig, sier hun. Da er vi avhengig av at også sykmeldere bruker gradert sykmelding.