Forskerne tjener minst

Det viser en studie om lønnsnivået utført for Europakommisjonen. Men ulikhetene stopper ikke der. Det er også avdekket store forskjeller innad i det europeiske forskningsområdet, og blant kvinnelige og mannlige forskere.

Geografisk innen det europeiske forskningsområdet - som går ut over selve unionen - er forskerlønna høyest i Sveits, med et gjennomsnitt på knappe 400 000 kroner, mens Bulgaria tar bunnplassen med sine knappe 80 000 kroner. Dette er et gjennomsnitt. Variasjonen i lønn fra nybegynner til erfaren forsker kan være svært stor, og opp til 335 prosent, som i Storbritannia.

Av EU-land kan bare Østerrike, Nederland og Luxembourg tilby forskerlønninger på nivå med USA. Innen forskningsområdet er også Israel og Sveits konkurransedyktige. Bare Kina kommer under lønnsgjennomsnittet for EU.

Norske forskerlønninger skiller seg ikke spesielt ut i EU-sammenheng, men i forhold til lønn og kjønn markerer Norge seg, sammen med Bulgaria, Danmark, Hellas, Island og Malta, med de minste forskjellene: Rundt 15 prosent i mannlige forskeres favør. Størst forskjell er det i land som Portugal, Estland, Israel og Tsjekkia., med en lønnsforskjell på opp til 35 prosent.

- Om Europa skal ha mulighet til å ta utfordringene for fremtiden, må vi ha mobilitet i forhold til hvor våre kunnskaper kan bli best utnyttet, og det gjelder ikke minst for forskning. Den store forskjellen på forskerlønningene innen EU ødelegger denne frie bevegelsen, og fører våre fremragende forskere ut av Europa. Det er ikke enkelt å isolere alle årsakene som kan ligge bak disse forskjellene, men noen av medlemslandene bør opplagt sette større pris på de menneskene som skal gjøre den jobben som er så avgjørende for om vi lykkes i fremtiden, sier EU-kommissær for vitenskap og forskning, Janez Potočnik.

Nesten 10 000 forskere på ulike trinn i karrieren sin, i privat og offentlig sektor, svarte på spørsmålene fra EU-kommisjonen omkring lønn. Lønnsnivåene er veiet i forhold til kjøpekraft.