Arbeidsliv

En av dem som har jobbet som frivillig hos Caritas og som i dag har sikret seg fast jobb som salsmanager for Nordic Choice Hotell, er italienske Linda Porcellini.

Har knekt jobbkoden: Innvandrere og flyktninger sikrer seg jobb gjennom frivillighet

Frivillighetsprogrammet til Caritas fungerer som et springbrett inn i arbeidslivet for arbeidsinnvandrere.

Publisert Sist oppdatert

­Frivillighet handler ikke om gratis arbeid, men om inkludering og å hjelpe folk ut i arbeidslivet, sier leder for ressurssenteret til Caritas Norge.

Selv om det finnes mange offentlig tiltak med mål om å kvalifisere flyktninger og innvandrere til arbeidslivet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at sysselsettingsgraden blant innvandrere er betydelig lavere enn i den øvrige befolkningen, og at 40 prosent er overkvalifiserte for jobbene de gjør.

Caritas Norge mener imidlertid å ha funnet en metode som fungerer. De gir sine frivillige ved ressurssenteret reell arbeidspraksis som veiledere for andre innvandrere og flyktninger, samtidig som de får språkopplæring, CV-bistand og deltar på jobbsøkerkurs.

En av dem som har jobbet som frivillig hos Caritas, og som i dag har sikret seg fast jobb som salsmanager for Nordic Choice Hotell, er italienske Linda Porcellini.

Hun flyttet til Norge i 2019 og betalte selv for språkopplæring. Etter hvert begynte hun å gå på språkkafe hos Caritas.

– De trengte frivillige informasjonskonsulenter som kunne språk. Selv snakker jeg fransk, spansk, italiensk og portugisisk. Jeg jobbet som frivillig i fire måneder, to ganger i uken.

Springbrett

Erfaringen hun fikk som frivillig har vært viktig for å lære seg norsk og bli integrert, samt gitt henne innsikt i norsk arbeidskultur og sosiale regler.

– Arbeidslivet er veldig annerledes i Norge enn i andre land. Det er mye mer hierarkisk i Italia, sammenlignet med Norge. Der ser man nesten ikke sjefen sin, sier Porcellini.

Som frivillig jobbet hun tett mot NAV, UDI, Politiet og andre aktører. For henne ble denne erfaringen et springbrett inn i et vikariatet som konsulent i Skatteetaten.

– Man lærer mye om hvordan man skal integrere seg i det norske samfunnet, og enkle ting, som for eksempel hvordan man åpner en bankkonto.

Hun forteller at jobben som frivillig gjorde det enklere å søke seg fast jobb i Norge fordi det viser at man er samfunnsengasjert og bryr seg om andre.

– Det er viktig å ha norske referanser på CV-en og vise at du har erfaring fra norsk arbeidsliv. I Italia er det ikke like vanlig å oppgi referanser på jobbintervju som her. Jeg brukte for eksempel veilederen min i Caritas som referanse.

I tillegg til å delta på arbeidsverksted og møteplasser for jobbsøkere, fikk Porcellini en mentor gjennom Caritas. Organisasjonen matcher deg med en med samme bakgrunn – som kan være lik bransje eller utdanning. Målet er at mentor skal dele sitt nettverk med jobbsøkeren og trene på jobbintervju.

– Arbeidserfaringen min som frivillig var veldig relevant da jeg fikk jobben som konsulent i Skatteetaten. Mange av oppgavene var svært like.

Porcellini har bodd og jobbet i flere land i løpet av karrieren, men innrømmer at Norge var et av de vanskeligste landene å komme seg inn på arbeidsmarkedet og finne nettverk i.

– Det tok ekstra lang tid å finne jobb, få venner, bli kjent med folk og lære kulturen. Det var ganske vanskelig å finne fram i systemet når man ikke visste hvordan noe fungerte. Hadde jeg vært helt alene og ikke kjent noen i Norge , hadde jeg ikke visst hvor jeg skulle starte. Uten språk blir det enda vanskeligere.

– Kan man kun engelsk, konkurrerer man med tusen andre innvandrere hvor arbeidsspråket er engelsk. Kan man norsk og søker på jobber hvor norsk er arbeidsspråket, konkurrere man med nordmenn, og de vil bli prioritert.

Det tok et år før hun mestret norsk 100 prosent, men det skulle ta fire år før hun søkte seg til drømmejobben og kom i mål.

Mangfoldig bakgrunn

I fjor utgjorde de frivillige på Caritas Ressurssenter ti årsverk, og hver dag er det seks frivillige som hjelper til med de forskjellige tilbudene organisasjonen tilbyr. Mange av de frivillige har ikke norsk som førstespråk, men har en enorm språkkompetanse i andre språk.

– Vi rekrutterer helt spesifikt for å bruke frivilligheten som en arena for å inkludere, og vi prøver å finne frivillige med mangfoldig bakgrunn. Noen har veldig kort botid i Norge, mens andre har vært her i mange år. Vi rekrutterer også frivillige som har vært deltakere på tilbudene våre, sier leder for Ressurssenteret i Caritas, Anna Strøm Basiston.

Det betyr at deltakere som går på jobbsøkerkurs, i tillegg kan jobbe som frivillig med å hjelpe andre med å skrive CV og søknad. Noen av de frivillige kombinerer engasjementet med jobb på dagtid, mens andre frivillige er der på dagtid hver dag.

– Målet er å få de frivillige ut i betalt arbeid. Det betyr en større turnover for oss. Flere av dem som har kommet seg ut i arbeid på dagtid, er med som frivillige på familieaktivitetene våre i helgene, sier Strøm Basiston.

Flere er frivillige på kvinnekurset til Caritas. Her lærer deltakerne blant annet om helsevesenet og utdanningssystemet. Foto Camilla Skjær Brugrand.

Utfordring med språk

En av de største hindrene for å komme seg ut i det norske arbeidslivet er språket. Mange yrker krever at man snakker godt norsk.

– Derfor er frivilligheten en fantastisk arena å øve seg. En annen utfordring er at mange ikke har en norsk referanse og at de ikke kan vise til relevant arbeidserfaring i Norge. Vi stiller som referanse for mange av våre frivillige, sier Strøm Basiston.

I fjor hadde ressurssenteret i Oslo registrert at 32 av deres frivillige hadde fått seg arbeid.

En annen utfordring er at mange innvandrere er overkvalifiserte for jobbene de får, og dermed aldri får relevant erfaring.

– Selv om de har høyere utdanning, får de ikke brukt den kompetansen de egentlig har. Når man har en fulltidsjobb som er dårlig betalt, har man ikke tid eller heller ikke råd til å gå på norskkurs, sier hun.

For mange er det en dyr affære å selv skulle betale 3000-4000 kroner for norskkurs hver måned. Strøm Basiston forteller at de har klienter som viser dem bankkontoer med 300 kroner igjen på etter at faste utgifter er betalt, og som sier de ikke har råd til norskkurs.

– Det kan tyde på at det er prisen som er årsaken til at mange arbeidsinnvandrere ikke tar norskkurs. Alle som kommer til Norge for å jobbe burde få dette gratis.

I desember kom Arbeidsinnvandrerutvalget med en NOU hvor de foreslo å lovfeste norskopplæring til arbeidsinnvandrere.

– Man burde legge til rette for fleksibel norskopplæring hvor arbeidsinnvandrere kan lære norsk på kveldstid og kombinere det med arbeid på dagtid. Eventuelt at norskopplæringen foregår i samarbeid med arbeidsgiver og på arbeidsplassen.

Frivillighetsprogrammet til Caritas er designet for å være integrerende og fungere som et springbrett inn i arbeidslivet.

Hoveddelen av de frivillige er veiledere innenfor språk- og kulturkompetanse. Frivillige hjelper klienter med å fylle ut Nav-skjemaer, skole-, utdannings-, sykemeldingsskjemaer og til å forstå det norske systemet.

– En viktig del av jobben her er å bygge tillit til det offentlige systemet. Mange kommer fra land hvor tilliten til myndighetene er svært lav. Det at klienter da møter frivillige som har samme erfaring og bakgrunn som dem, er gull verdt. Det blir en inngang til det norske samfunnet.

Caritas er en stor internasjonal hjelpeorganisasjon som mange har kjennskap til. De er aktive i hele 200 land og territorier. Mange kommer til ressurssenteret fordi de kjenner organisasjonen fra hjemlandet.

– Mennesker fra Asia, Afrika og Latin-Amerika har ofte god kjennskap til Caritas. Organisasjonen har også fulgt ukrainske flyktninger fra de flyktet fra hjemlandet til de er framme i Norge.

Frivillige jobber sammen med ansatte for å veilede klienter hos Caritas. Foto Camilla Skjær Brugrand.

Matche kompetanse

Flere av de som har vært frivillige, har blitt ansatt på ressurssenteret. Noen har også sikret seg jobb i Nav etter at de har fungert som informasjonskonsulenter og hjulpet andre med å forstå Nav-systemet.

– De har fått så god opplæring i systemet og blitt vant til veilederrollen. I tillegg kan de hjelpe andre med samme språk som dem selv. Mange får et nytt syn på seg selv og en ny selvtillit når de får muligheten til å hjelpe andre.

Mange av de frivillige forteller at de aldri hadde tenkt at de kunne jobbe som veiledere, men innser som frivillige at de er gode på nettopp det.

Den frivillige får en kompetansevurdering og blir plassert i en rolle hvor vedkommende kan spille på sine styrker. Noen trives godt i en teamleder-rolle eller organisatorisk stilling. Noen er med på barneaktiviteter eller bistår med kvinnegruppene.

– Vi er kun referanse til når vi kjenner personen godt nok. Frivilligheten vår handler ikke om gratis arbeid, men om inkludering og hjelpe folk ut i arbeidslivet. Det krever mye innsats.

Veilederne hjelper også arbeidsinnvandrere som har blitt utsatt for urettferdig behandling på norske arbeidsplasser.

– Vi fanger opp en del av denne problematikken. Vi ser at arbeidsinnvandreres tilknytning til det norske arbeidslivet er mye løsere enn for nordmenn flest. De har ofte deltidsjobber eller er ansatt på timebasis. Kanskje har arbeidsgiver kun bruk for deg i noen måneder, og risikoen for å miste jobben er større.

Caritas fokuserer på å få frivillige og klienter ut i relevant arbeid, men det er selvsagt noen som går ut i ikke-relevante jobber for å skaffe norskerfaring.

– Det motiverer dem til å jobbe videre med norsken, nettverksbyggingen og alt det andre, for senere å kunne komme seg ut i relevant arbeid.

Må søke om penger

I Statsbudsjettet for 2023 endret regjeringen finansieringsordningen for frivilligheten. Et grep var å fjerne en lang rekke organisasjosjoner fra direkte støtte over statsbudjettet og heller la dem søke på prosjektmidler. På den måten er det mulig for flere å konkurrere om de statlige bevilgningene.

Men dette har også skapt stor usikkerhet i frivilligheten. Det innebærer nemlig at den enkelte organisasjon ikke vet hvor mye offentlig støtte den vil få før prosjektsøknadene er behandlet et godt stykke inn i det nye året.

– Det å få langsiktige tilskudd er helt essensielt. Vi kan ikke drive frivillighetsprogrammet åtte måneder i året. Vi hadde vel 32 ulike prosjekter med ulike tilskuddsordninger i 2022, og vi vet jo ennå ikke hva vi kommer til å få for 2023. Så vår største frustrasjon er at det ikke er langsiktig. For å få folk ut i jobb, må man jobbe langsiktig, sier Anna Strøm Basiston.

– Vi må jobbe strategisk med å ha samarbeid med næringslivet, og det kan man ikke hvis man ikke vet hva man får om noen måneder. Hvis myndighetene ønsker at sivilsamfunnet skal jobbe med tillitbasert arbeid, er det kjempeviktig med forutsigbarhet.

Caritas får fremdeles støtte gjennom Statsbudsjettet, men ledelsen mener signalene som ble sendt er feil retning å gå.

– Vi bruker altfor mye tid på byråkratiske prosesser og søknader. Vår jobb handler om mangfold, og det å få folk med kort botid, og kanskje ikke perfekt språkkompetanse inn i arbeidslivet.

Ledelsen mener det er et paradoks at regjeringen ønsker å fremme mer heltid og faste stillinger, samtidig som de går bort fra øremerkede midler til ideelle organisasjoner.

– Det betyr at våre ansatte kan miste jobben om et år. Det skaper ikke forutsigbare rammevilkår.

Powered by Labrador CMS