Hjemmekontor: Nytt tvilstilfelle om yrkesskadeforsikring opp for retten

­Onsdag 25. oktober skal Borgarting lagmannsrett behandle en overprøving av Trygderettens kjennelse fra november 2022. Trygderetten er et domstollignende og uavhengig organ som behandler saker om trygd og pensjon. Saken gjelder en lege ved Oslo universitetssykehus, som ble nektet yrkesskadeerstatning etter å ha skadet seg på hjemmevakt.

Krav om regelendringer

Dagens Perspektiv har tidligere i høst omtalt en lignende sak der to av tre dommere i rettskraftig dom fra Hålogaland lagmannsrett konkluderte med at man kun er dekket mot yrkesskade hvis det var «nødvendig» med hjemmekontor den aktuelle dagen. I denne saken ble en kvinnelig arbeidstager fra Alta nektet yrkesskadeerstatning etter å ha falt og skadet seg på vei til et oppdrag fra hjemmekontoret sitt. Overfor Aftenposten beskrev LO-advokat Alexander Lindboe konsekvensene av dommen «er at bruk av hjemmekontor skjer for egen regning og risiko slik jusen er i dag».

På bakgrunn av dommen har LO, Unio, Akademikerne, YS og Virke sendt et felles brev til arbeids- og inkluderingsministeren, der de krever en lovendring for å sikre at arbeidstagere på hjemmekontor omfattes av yrkesskadeforsikringen.

Skadet på hjemmevakt som lege

Tilbake til legen. 29. juli 2018 – mer enn fem år før saken nå kommer opp i lagmannsretten – falt hun da hun var på vei ut i hagen for å spise lunsj. «Den ankende part fikk sterke smerter, og ble hentet av ambulanse», heter det i kjennelsen fra Trygderetten. Legen hadde helgevakt i form av hjemmevakt sammenhengende fra fredag til mandag da skaden skjedde. Hjemmevaktordningen består av passiv tid, der hver fjerde time betalt – og aktiv tid, som føres som overtid.

Legens advokat formidlet blant annet dette til Trygderetten: «Da skaden skjedde hadde belastningen for den ankende part vært meget stor, og hun hadde hatt vakt i nesten to døgn, herunder to netter. Hun hadde hatt en meget krevende innleggelse og utrykning, en rekke telefoner og måtte gjøre omfattende faglige undersøkelser og vurderinger med stort risikopotensial».

Og: «Hun fortsatte sine vurderinger mens hun gikk ut til lunsj, og belastningene og tankevirksomheten knyttet til den krevende saken innebar en klart økt risiko for uoppmerksomhet knyttet til den fysiske forflytningen».

Dissens i Trygderetten

Trygderetten skulle ta stilling til om den ankende part har rett til å få godkjent skaden som yrkesskade, herunder om hun var yrkesskadedekket på skadetidspunktet. Trygderettens tre medlemmer konkluderte 3. november 2022 med at legen «ikke var i aktivt arbeid eller utførte konkrete arbeidsoppgaver på skadetidspunktet, men delte seg i et flertall og et mindretall i den konkrete vurderingen av hvorvidt hun likevel var «i arbeid» på skadetidspunktet».

Flertallet la vekt på at den ankende part «bare hadde hatt en kort aktiv arbeidstid før lunsjpausen, og vurderte at det tidsrommet den ankende part spiste lunsj hadde en sterkere tilknytning til den private sfære enn til arbeidet».

«Mindretallet vurderte at den aktive arbeidstiden før skaden samt den planlagte arbeidstiden etter lunsj, tilsa at den samlede situasjonen den aktuelle formiddagen hadde en slik tilknytning til arbeidet at en lunsjpause på det som under hjemmevakt var arbeidssted, ikke innebar en forskyvning fra arbeidsgivers sfære til den private sfære».

Avslaget på å få godkjent skaden som yrkesskade ble dermed opprettholdt.

Kan berøre mange leger

Sjefadvokat Frode Solberg i Legeforeningen kommenterer saken slik:

– Saken berører potensielt et stort antall leger, selv om slike vurderinger er helt konkrete. De fleste overleger på sykehus har hjemmevakt. Leger som jobber i kommunehelsetjenesten har også ofte beredskapsvakt i forbindelse med legevaktsarbeid.

Kjennelsen fra Trygderetten kom etter en konkret vurdering til at legen ikke var i arbeid da ulykken skjedde, men denne avgjørelsen ble avsagt altså med dissens.

– Vi mener mindretallet har foretatt en riktig vurdering, sier Solberg til Dagens Perspektiv i forkant av saken i Borgarting lagmannsrett.

I retten kommende onsdag vil legen være representert ved advokat Einar I. Lohne fra Langseth advokatfirma DA og Staten v/Nav med to advokater fra Regjeringsadvokaten, Ole Kristian Rigland og Thea Westhagen Edell.

Via sin advokat har legen formidlet at hun ikke ønsker å uttale seg om saken til Dagens Perspektiv.

Lite rettspraksis

Trygderettens flertall peker også på retten «ikke er kjent med at det i rettspraksis er tatt stilling til i hvilken grad arbeidstakere er yrkesskadedekket mens man spiser lunsj på hjemmekontor», men viser til avgjørelse i 2017 fra Finansklagenemda. Der ble en arbeidstaker som hadde spist lunsj ved pc-en og deretter gått ut med søpla med jobbpapirer vurdert til å «ikke være i arbeid».

Trygderetten viser også til lite praksis «knyttet til yrkesskader i forbindelse med hjemmearbeid i vaktordning».

Lærer knakk ryggen på leirskole

Retten gjør konkrete vurderinger i hver sak, og kjennelsen i Trygderetten viser også til en kjennelse fra 2018, der fikk en lærer ikke fikk medhold i påstanden om at hun var yrkesskadedekket da hun falt i dusjen mens hun var med på leirskole i 2016. Hun brakk ryggen. Det ble lagt til grunn at fallet i dusjen ikke hadde sammenheng med elevoppfølging som fulgte av hennes beredskap.

I denne saken var det enighet om at alminnelige vilkårene for yrkesskade var oppfylt, men ikke de bedriftsmessige vilkårene om at «yrkesskadedekningen gjelder for yrkesskader som oppstår mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Her må alle tre vilkårene være oppfylt:

• Ja:Arbeidsstedet var i dette tilfellet var flyttet til leirskolen, og læreren var derfor på arbeidsstedet da ulykken skjedde.
• Ja: Enighet om at ulykken skjedde i arbeidstiden, da lærerne fra besøkende skole anses å være på arbeid hele døgnet, og har eneansvaret for elevene i tidsrommet kl. 20.00 til 08.00. Ulykken skjedde derfor i Ap sin arbeidstid.
• Nei: Læreren var ikkei arbeid. Nav Klageinstans skriver at «det å dusje er et privat gjøremål som ikke vurderes som å være i arbeid».

Trygderetten sluttet seg til dette: «Slik forholdene er beskrevet, hadde aktiviteten til læreren den aktuelle morgenen ikke en tilknytning til arbeidet som bringer forholdet fra hennes private sfære over i arbeidsgivers [...].»

Læreren fikk ikke godkjent skaden som yrkesskade hos Nav. At den samme læreren fikk godkjent skaden som yrkesskade i KLP – Kommunal landspensjonskasse – sier Trygderetten dette om:

«Retten har vanskelig for å se at en saksbehandler i KLP skal kunne binde Navs avgjørelse og har ikke funnet holdepunkter for at det skal legges vekt på at KLP har gitt godkjenning».