Arbeidsliv
Ikke still disse spørsmålene under jobbintervjuet
Har du spurt en potensiell kandidat om hvilken etnisitet de har under et intervju? Det kan i verste fall føre til diskriminering av søkere til stillingen.
Vet alle lederne deres hva de ikke kan spørre om i jobbintervjuet? En del av arbeidsgivers nye aktivitetsplikt er å vurdere rekrutteringspraksisen i virksomheten.
For å få til en god rekrutteringsprosess bør man strukturere intervjuet og stille relevante spørsmål til søkerne. Men man må også være bevisst på at det er en rekke forhold man ikke kan spørre om.
Som en del av rekrutteringsrutinene bør man få frem at det er en rekke opplysninger arbeidsgiver ikke kan spørre om eller innhente i forbindelse med ansettelsen.
– Arbeidsgiver kan for eksempel ikke spørre om arbeidstaker er gravid eller planlegger å få barn, hvilken etnisitet søker har eller om søker har en funksjonsnedsettelse, sier Simployers juridiske HR- og ledelsesrådgiver Ragni Myksvoll Singh.
Dersom den som rekrutterer ikke vet dette, kan det utgjøre en fare for diskriminering av søkere.
Aktivitetsplikten
Alle arbeidsgivere har plikt til å jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre diskriminering. Dette blir gjerne omtalt som den «generelle aktivitetsplikten».
Alle offentlige virksomheter, uavhengig av størrelse, og private virksomheter med mer enn 50 ansatte, må i tillegg jobbe etter en bestemt arbeidsmetode i fire trinn når de skal jobbe med aktivitetsplikten.
Det samme gjelder arbeidsgiver i private virksomheter med mellom 20 og 50 ansatte, når en av partene i virksomheten krever det. Dette blir gjerne omtalt som den «konkrete aktivitetsplikten».
Hindre diskriminering
Aktivitetsplikten innebærer at arbeidsgiver må jobbe aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling, hindre diskriminering, søke å hindre trakassering, seksuell trakassering og kjønnsbasert vold.
Man kan blant annet bli diskriminert på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk - eller kombinasjoner av disse grunnlagene.
– Man må altså se på alle disse diskrimineringsgrunnlagene, og arbeidet skal blant annet omfatte områdene rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter, tilrettelegging og mulighet for å kombinere arbeid og familieliv, sier Myksvoll Singh.
Rutiner for rekruttering
Ved å undersøke om det finnes forhold på arbeidsplassen som kan bidra til diskriminering, kan arbeidsgiver iverksette tiltak som er rettet mot de problemområdene som avdekkes.
– Arbeidet med aktivitetsplikten skal skje fortløpende og i samarbeid med de ansattes representanter i virksomheten. Det kan være en omfattende jobb, spesielt for større virksomheter. Og mange arbeidsgivere synes kanskje det er vanskelig å vite hvor man skal begynne og hva man skal ta tak i, sier Myksvoll Singh.
Et tips kan være å starte med å se på rekrutteringspraksisen i virksomheten.
Dersom dere har rutiner for rekruttering, bør dere gå gjennom disse for å se om de kan hindre likestilling eller om det er punkter i rutinen som utgjør risiko for diskriminering
Dette gjelder både for de som er omfattet av den konkrete aktivitetsplikten og den generelle aktivitetsplikten. Hvordan rekrutterer dere og hvordan påvirker rekrutteringspraksisen hvem som ansettes?
– Dersom dere har rutiner for rekruttering, bør dere gå gjennom disse for å se om de kan hindre likestilling eller om det er punkter i rutinen som utgjør risiko for diskriminering.
– Dersom dere ikke har rutiner for dette, kan dette i seg selv utgjøre en risiko for diskriminering, og et aktuelt tiltak kan da være å lage rutiner, sier Myksvoll Singh.