Juristene svarer: lønn til studenter, treårsregelen, og arbeidstid

Spørsmål: Jeg jobber som personaldirektør i et reklamebyrå. Hver uke får vår bedrift søknader fra studenter som tilbyr seg å jobbe gratis hos oss for å få erfaring og en fot innenfor i arbeidslivet. Vi vurderer nå om vi skal tilsette en student, men vil gjerne vite om det er lovlig?

Svar: Det er kun noen få typer arbeidsforhold som har en lovregulert minstelønn i Norge. For de fleste arbeidstakere, også ansatte innen reklame, er det derimot ingen lovregler som gir krav på minstelønn. Lønn må fremforhandles individuelt eller kollektivt gjennom tariffavtaler.

Det rettslige utgangspunkt er dermed at partene står fritt til å inngå den avtalen de selv vil. Det er altså ikke ulovlig at studenter inngår avtaler om å jobbe gratis dersom de selv ønsker det.

En arbeidsavtale som inngås mellom arbeidsgiver og arbeidstaker bygger imidlertid på et prinsipp om ytelse mot ytelse – arbeidsgiver får tilgang til arbeidskraft og den ansatte mottar lønn eller annet vederlag. Når ytelsen fra arbeidsgiver mangler helt eller delvis fordi studenten jobber gratis, er det også begrenset hvor langt arbeidsgiver kan gå i å stille krav til den ansatte. Arbeidsgiver kan dermed ikke stille strenge krav til hvor lenge en arbeidstaker skal jobbe, og det synes tvilsomt om arbeidsgiver kan nekte en ulønnet arbeidstaker å ta fri når arbeidstaker selv ønsker, eller at vedkommende kan pålegges å jobbe overtid.

Dersom studenten ønsker å jobbe gratis, så stenger altså ikke jussen for en slik avtale. Jeg vil derimot anbefale at din virksomhet følger opp studenten godt og ser til at arbeidsoppgavene oppfyller formålet om å gi ham reell opplæring. Dersom en arbeidstaker blir pålagt et stort arbeidspress uten noe form for ytelse i retur fra arbeidsgiver, så kan arbeidstakeren kreve avtalen kjent urimelig og således ugyldig etter avtaleloven § 36. Dere bør derfor tilse at arbeidsbelastningen den enkelte student utsettes for står i et rimelig forhold til hva studenten oppnår i form av opplæring og erfaring.

Spørsmål: Vi har en vikar ansatt hos oss, som snart har vært her i tre år. Vi har oppdaget at arbeidsmiljøloven har blitt endret, slik at vikarer har rett til fast ansettelse etter tre år – ikke fire år som tidligere. Vi har ikke mulighet for å gi ham fast ansettelse, men innen avtaleperioden går ut vil han ha vært her i mer enn tre år. Spørsmålet er derfor om den nye regelen om tre år gjelder for oss?

Svar: Nei, den nye regelen omfatter ikke dette vikariatet. Det følger av endringsloven at den nye «treårsregelen» bare får virkning for arbeidsavtaler som er inngått etter at lovendringen trådte i kraft 1. juli 2015. Dette betyr at vikariater inngått før dette tidspunktet følger «fireårsregelen», som var gjeldende da avtalen ble inngått. Etter denne regelen anses en midlertidig ansatt som fast ansatt når vedkommende har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år. Da inntrer de vanlige vilkårene for oppsigelse og avskjed. Bakgrunnen for å la fireårsregelen gjelde i tilfeller som deres, er at det ikke skal knyttes nye uforutsette virkninger til arbeidsforhold som allerede var inngått da loven ble endret.