Arbeidsliv

NEGATIVE FØLELSER: Lajla Berget har intervjuet åtte kvinner som har vært i AAP-karens. Kvinnene forteller at karensperioden førte til resignasjon og sterke følelser av angst, skyld og skam, forakt og selvforakt, sorg og sinne.

Karenstid for AAP-mottakere øker avstanden til arbeidslivet

Innføring av et karensår for mottakere av arbeidsavklaringspenger har ført til svekket helse og økt avstand til arbeidslivet, ifølge en fersk masteroppgave.

Publisert Sist oppdatert

I 2018 innførte regjeringen innstramminger i reglene for å motta arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Maksimaltiden for å få ytelsen ble redusert fra fire til tre år, og det ble langt vanskeligere å få unntak fra maksimaltiden enn tidligere.

Samtidig ble det innført 52 ukers karenstid for AAP-mottakere som har gått ut maksimaltiden. Det betyr at de må vente et år før de kan få ytelsen på ny.

Negativ effekt av karensåret

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud:

Dagens Perspektiv

Se våre tilbud

Dagens Perspektiv
Digitalt

Se våre tilbud

Powered by Labrador CMS