Arbeidsliv

Illustrasjonsfoto.

Kvinner har ikke ­dårligere arbeidsmoral enn menn

Tidligere har kvinner blitt beskyldt for å ta for lett på sykemeldingen. En ny studie motbeviser nå disse påstandene.

Publisert Sist oppdatert

Det er store forskjeller i sykefraværstrendene hos menn og kvinner. I en studie fra Universitetet i Oslo så forskerne på 17 europeiske land, og fant at kvinner i snitt hadde 30 prosent høyere sannsynlighet for å være borte fra jobb på grunn av helse enn hva menn hadde.

I Statens Arbeidsmiljøinstitutts faktabok om arbeidsmiljø og helse fra 2018 har kvinner dessuten tre prosentpoeng høyere legemeldt sykefravær enn menn i hele perioden 2001 til 2016, noe som tilsvarer mellom 60 og 70 prosent høyere sykefravær. I 2017 hadde kvinner i Norge i snitt 72 prosent flere sykemeldinger med legeerklæring og 33 prosent flere egenmeldinger enn menn, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Det har blitt foreslått mange årsaker til dette, og en av dem er at kvinner og menn har ulike holdninger til når det er greit å være borte fra jobben på grunn av sykdom. Er det slik at kvinner har andre holdninger og forholder seg til andre normer om sykefravær, og at det også gjør at de er oftere borte fra jobben?

Det har en gruppe forskere fra OsloMet, Institutt for samfunnsforskning og Universitetet i Oslo, sett på i en ny studie. Den nye forskningen har undersøkt svarene fra 1.800 norske ansatte – 900 kvinnelige og 900 mannlige – og sett på hvilke holdninger de hadde til sykefravær i ulike tenkte situasjoner.

Kvinnestereotypier

Foto – Studien vår viser at holdninger og normer ikke er en sterk drivkraft bak kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet, sier NOVA-stipendiat Gøril Kvamme Løset. (Foto: OsloMet)

Tradisjonelle kjønnsroller og -stereotypier kan være påvirke kjønnene til å ha ulike holdninger til sykefravær, heter det i artikkelen. Med andre ord, kvinners rolle og typiske kvinnelige karaktertrekk kan føre til høyere sykefravær.

– Det finnes en internasjonal studie som har knyttet det å score høyt på stereotypiske mannlige trekk, for eksempel det å være dominerende, uavhengige og konkurransedrevne, til lavere sannsynlighet for sykefravær. De stereotypiske kvinnelige trekkene, som å være omsorgsfull, emosjonelt orientert mot andre og avhengig av andre, gir derimot høyere sannsynlighet for sykefravær, uavhengig av kjønn på respondenten, forklarer Gøril Kvamme Løset, stipendiat hos Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslomet, og hovedforfatter bak forskningsartikkelen.

Også normer kan spille inn på sykefraværstrendene. I kvinnedominerte bransjer eller arbeidsplasser kan det for eksempel være «snillere» normer når det gjelder sykefravær, noe som kan føre til en lavere terskel for å bli hjemme fra jobb. Dette har Løset og kollegene også undersøkt.

Prioriterer kvinner annerledes?

– Kvinner har over tid hatt betydelig høyere legemeldt sykefravær enn menn. Forskningen har til nå ikke greid å gi et dekkende svar på hvorfor det er slik. Derfor har det både i media og forskningslitteraturen blitt spekulert i om kvinner generelt har mer tolerante holdninger til sykefravær enn menn, og om det generelt er større sosial aksept for at kvinner er sykemeldt enn menn, sier Løset.

Arnstein Mykletun, psykolog og forsker ved Folkehelseinstituttet, skrev i 2014 at en forklaring på kvinners høye sykefravær kan være at kvinner er flinkere til å oppfordre hverandre til å lytte til kroppen og ta seg tid til å bli frisk igjen, mens menn heller sier «kom deg tilbake på jobb». Samme år uttalte Anniken Huitfeldt (Ap) at kvinner har blitt så opptatt av hjem, kropp og helse at de sykemeldes.

– På et tidspunkt hadde vi også en «flink pike»-debatt, der det ble antydet at det er noe med flinke piker som gjør at de blir syke. Dette var en del av bakgrunnen da vi søkte om prosjektet, og ønsket å undersøke om det faktisk er holdningsforskjeller mellom kvinner og menn som kan være relevant for sykefraværet. Målet med prosjektet har imidlertid ikke vært å sjekke om kvinner har dårlig arbeidsmoral eller ikke. Vi har vært mer opptatt av om kvinner for eksempel balanserer kravene mellom familie- og karriereliv på en annen måte enn menn, og om det har betydning for sykefraværet, forteller NOVA-forsker Tale Hellevik, leder for forskningsprosjektet denne studien er en del av.

Minimale forskjeller

I studien til Løset, Hellevik og kollegene ble alle de 1.800 deltakerne presentert for ulike scenarier hvor en ansatt, enten mann eller kvinne, i en viss bransje, hadde et helseproblem. De fikk deretter beskjed om å avgjøre i hvilken grad det var legitimt for den aktuelle personen å sykemelde seg i hvert enkelt scenario.

Resultatene fra undersøkelsen viser at kvinner og menn i stor grad har lik oppfatning av når det er greit å sykemelde seg. Menn er til en viss grad mer polariserte, og svarer oftere at sykemelding enten er helt greit eller helt uaktuelt, men det er ikke store forskjeller.

Manns- og kvinne­dominerte yrker er typisk fysisk slitsomme yrker

Det er heller ingen forskjeller i holdningene til sykefravær basert på kjønnet til den ansatte deltakerne skulle vurdere i scenariet. Resultatene for kvinner og menn var nærmest identiske uavhengig om scenariet inneholdt ei kvinne eller en mann.

Den eneste signifikante forskjellen er at menn har en litt større tendens til å mene at en sykemelding er helt urimelig, noe som kan indikere at menn er litt strengere i holdningene sine enn kvinner, men de er imidlertid like strenge uavhengig av kjønnet til personen sykemeldingen gjelder.

Arbeidsplass har ikke noe å si

Kvinnedominerte arbeidsplasser blir ofte trukket fram som typiske steder hvor sykefraværet er høyt. I studien undersøkte de derfor om en kvinnedominert arbeidsplass kunne bidra til å danne normer som gjorde det mer legitimt å ta sykemelding enn på mannsdominerte arbeidsplasser. Dette ser imidlertid ikke til å ha noen rot i virkeligheten.

– I studien så deltakerne på personer i både kvinnedominerte og mannsdominerte yrker med mildere øyne når det gjaldt sykefravær enn personer i mer kjønnsnøytrale yrker. Men det har sannsynligvis mer med type arbeidsoppgaver som tillegges slike yrker enn kjønnssammensetningen deres. Manns- og kvinnedominerte yrker er typisk fysisk slitsomme yrker, som for eksempel håndverksarbeid eller sykepleie, forklarer Hellevik.

Bra for likestillingen

Selv om resultatene av studien ikke gir noen forklaring på forskjellene, tror Gøril Løset likevel at funnene er viktige.

– Vår studie tyder på at kjønnede holdninger og normer ikke er en sterk drivkraft bak kjønnsforskjellen i det legemeldte sykefraværet. Jeg tenker at man da heller kan se etter andre forklaringer på denne forskjellen. En forestilling om at kvinner har mer tolerante holdninger til sykefravær kan dessuten være uheldig for kjønnslikestillingen i arbeidslivet.

Studien:

Gender equality in sickness absence tolerance: Attitudes and norms of sickness absence are not different for men and women (2018).

Av Gøril Kvamme Løset, Harald Dale-Olsen, Tale Hellevik, Arne Mastekaasa, Tilmann von Soest, Kjersti Misje Østbakken.

Powered by Labrador CMS