LO ønsker ILO-konvensjoner inn i norsk lov

LO vil at ILOs kjernekonvensjoner for arbeidsliv tas inn i den norske menneskerettsloven. Juridisk uproblematisk, konkluderer to europarettseksperter. Dette er først og fremst et politisk spørsmål, mener de.

ILO er FNs arbeidslivsorganisasjon og praktiserer et internasjonalt trepartssamarbeid, ved at representanter av både regjeringer og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner er med. Den internasjonale arbeidslivsorganisasjonen fyller 100 år i år og startet jubileumsåret med en konferanse hos LO i Oslo denne uken.

I 2017 vedtok LO-kongressen følgende krav:

• At ILOs kjernekonvensjoner tas inn i menneskerettsloven og ved konflikt går foran annen lovgivning, også lover med tilsvarende forrangsbestemmelser.
• At norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler
• At det startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Grunnloven.
• At norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse.

Arbeiderpartiets landsmøte vedtok lignende krav i 2017.

Skal motarbeide sosial dumping

Bakgrunnen for vedtaket var den nokså heftige debatten om EØS-avtalen som endte med at LO-kongressen samlet seg rundt et fortsatt ja til avtalen og understreket at «EØS-avtalen er grunnlaget for LOs faglige europapolitikk».

Forutsetningen var imidlertid at den sosiale dimensjonen i EUs indre marked skulle styrkes slik det ble formulert i LOs handlingsprogram: «Å sikre minimumsregler på arbeidsrettsområdet og hindre sosial dumping må være høyt prioritert. Utviklingen har gått i feil retning, med angrep på eksisterende og færre nye minimumsregler».

Ingen rettslige hindre

Senter for europarett ved Universitetet i Oslo fikk derfor i oppdrag å undersøke om det ville være i strid med EØS-rett hvis ILOs åtte såkalte kjernekonvensjoner for arbeidslivet tas inn i menneskerettsloven i Norge.

Utredningen ble lagt fram under LOs ILO-konferanse og konkluderer i korte trekk med at det ikke finnes noen rettslige hindrer for at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i den nasjonale menneskerettsloven.

«En innlemmelse av kjernekonvensjonene vil i liten grad medføre materielle endringer i norsk rett», påpekte universitetslektor Hilde Ellingsen og professor Finn Arnesen fra Senter for europarett ved det juridiske fakultet til Universitetet i Oslo. Det skyldes at konvensjonene allerede er viktige rettskildefaktorer, i og med at Norge har ratifisert disse og dermed er folkerettslig forpliktet til å følge dem.

– Spørsmålet om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven er først og fremst et politisk spørsmål som de folkevalgte på Stortinget må ta stilling til, understreket Arnesen.

Ellingsen og Arnesen gikk gjennom ILOs åtte kjernekonvensjoner som gjelder som minimumsstandarder i (internasjonalt) arbeidsliv i de statene som har ratifisert dem. De kan deles inn i fire kategorier:

• Organisasjonsfrihet.
• Forbud mot diskriminering.
• Forbud mot barnearbeid.
• Forbud mot tvangsarbeid.

Gjennomgangen viste at flere av konvensjonene allerede er formulert i ulike lover i norsk rett, men altså ikke samlet i den nasjonale menneskerettsloven.

De to europarettsjuristene poengterte imidlertid at konvensjonene ville få «en sterkere formell rettslig stilling i norsk rett, ved at de kan anvendes direkte som norsk lov. Når konvensjonene inkorporeres med forrang foran annen norsk lovgivning, blir stillingen særlig sterk».

En annen fordel ville være en sterk signaleffekt, både nasjonalt og internasjonalt: «Ved å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i menneskerettsloven, vil en vise at de grunnleggende rettighetene i arbeidslivet står på linje med rettighetene i allerede inkorporerte menneskerettskonvensjoner», mener Hilde Ellingsen og Finn Arnesen.

Beskjeden konfliktfare

Så, er det fare for konflikt mellom ILO-konvensjonene og EU/EØS-rett som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen?

Bare i beskjeden grad og lett håndterbar, mener de to.

Eventuelle «friksjoner» vil kunne oppstå i spørsmål om bruk av kampmidler etter ILO-konvensjonene og EØS-rettens krav om fravær av hindringer for fri bevegelighet av kapital, arbeidskraft og tjenester.

«Det kan ikke utelukkes at det kan oppstå tilfeller der Norge etter EØS-retten kan være forpliktet til å begrense retten til kampmidler utover det som er tillatt etter ILO-konvensjonene. Men det er vanskelig å se for seg at denne retten som ILO-konvensjonene krever, vil være i strid med EØS-retten», skriver juristene i sine avsluttende refleksjoner i utredningen.

– Det å beskytte arbeidstakerrettigheter, er en legitim hindring av retten til fri bevegelighet, men det er dosen det kommer an på. Hindringen må ikke være uforholdsmessig med tanke på målet som skal oppnås, poengterte Finn Arnesen.

– Det er ikke slik alt som er trist og leit, er i strid med EØS-retten, spissformulerte professoren og viste til at retten til kampmidler er uttrykkelig anerkjent i EU/EØS-retten.

Ja og tja til forslaget

Den påfølgende paneldebatten avslørte ikke uventet ulikt syn på nødvendigheten om å ta ILOs kjernekonvensjoner inn i den norske menneskerettsloven. Mens representantene for de rød-grønne partiene stilte seg bak kravet, var arbeidsminister Anniken Hauglie (H) og NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom, skeptiske til forslaget.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre understreket at ILO-konvensjonene er «normen for hele verden».

– Det er en ubalanse i norsk lovverk hvis vi ikke kjenner igjen ILOs konvensjoner i norsk lov. Utredningen viser at vi har et nasjonalt handlingsrom i forhold til EØS-avtalen for å sikre sosiale standarder.

Støre fortalte at Ap for tiden jobber med et såkalt dokument 8-forslag på Stortinget som går nettopp på at ILOs kjernekonvensjoner blir del av menneskerettsloven her hjemme.

Vil ansees som menneskerett

SVs leder Audun Lysbakken trakk de lange historiske linjene og viste til den økonomiske situasjonen i 1919 da ILO ble til, og situasjonen i dag, 100 år senere.

– Mindre demokratisk styring og mer makt til markedet har ført til stor sosial ulikhet. En styrking av ILOs faglige konvensjoner blir derfor ekstra viktig, i en tid med voldsom økning av ulikhet i makt og rikdom. Det vil gi en forståelse av at arbeidstakernes rettigheter ansees som menneskerettigheter hvis vi tar konvensjonene inn i vår menneskerettslov, understreket Lysbakken.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen mente at de folkevalgte måtte ha mulighet til å styre kapitalkreftene, både nasjonalt og internasjonalt og at hans parti stiller seg bak konvensjonene.

– Vi er nødt til å regulere arbeidsmarkedet strengere, for å sikre et trygt arbeidsliv, sa han.

LO-leder Hans-Christian understreket at «tiden er inne for å ta inn ILOs kjernekrav i norsk lov».

– Utredningen bekrefter at det ikke er problematisk å implementere ILO-konvensjonene i den norske menneskerettsloven, og at det ikke kolliderer med EU/EØS-rett. ILOs faglige konvensjoner skal være bunnplanken i norsk rett, krevde Gabrielsen.

Bare symbolsk?

Arbeidsminister Anniken Hauglie var ikke overbevist.

– Nødvendig er det jo ikke, rettslig sett, i og med at ILOs konvensjoner allerede finnes ulike steder i det norske lovverket og legger klare føringer. Så da vil det bare ha en symboleffekt. Men skal vi rettsliggjøre en symboleffekt? spurte den utdannede juristen retorisk.

– Jeg vil ikke avvise forslaget her og nå, men jeg må jo presisere at Høyre alltid har vært dårlig på symbolpolitikk, sa Hauglie.

Også NHOs Nina Melsom lurte på «hva vi egentlig får tilført norsk lov hvis Norge allerede er forpliktet av ILOs kjernekonvensjoner»?

– Vi har jo nettopp, i 2014, endret Grunnloven hvor faglige rettigheter er tatt inn. Så spørsmålet for meg er om dette er noe mer enn symbolpolitikk, understreket Melsom.

Som i flere andre saker, blir KrF nøkkelen til et eventuelt Stortingsflertall for en slik lovendring nå. Hvordan det går i regjeringsforhandlingene på Hadeland, vil nok ha betydning for KrFs standpunkt til et slikt forslag.