Minimal effekt av forrige flyttesjau

«Hver gang det står en venstrepolitiker i Førde og smiler, sitter det en familiefar i Oslo som har mistet jobben».

Slik åpnet politisk kvarter på NRK radio i morges. Venstres Sveinung Rotevatn var kalt inn for å forsvare regjeringens vedtak om å flytte rundt 600 statlige arbeidsplasser ut av Oslo.

Arbeidsplasser ut av hovedstaden

Det er Aftenposten som denne uken har avslørt planen til regjeringen. I morgen, fredag, skal planene presenteres i sin fulle bredde, men så langt er det ifølge Aftenposten klart at:

• Store deler av Landbruksdirektoratet, som i dag har 225 ansatte, skal flyttes til Steinkjer. Det kan dreie seg om rundt 200 ansatte, skriver Aftenposten.
• De 50 ansatte i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som bedriver tilsyn vurderes flyttet til fem ulike regionskontorer.
• Fredskorpset, med 40 ansatte, skal flyttes til enten Trondheim eller Stavanger.
• De ti ansatte som jobber med museum i Kulturrådet skal flyttes til Bodø.

– Dette er en hyggelig nyhet for de regionene som får de nye arbeidsplassene, sa Sveinung Rotevatn i Politisk kvarter.

Han mener fordelingen av statlige arbeidsplasser er skjevt fordelt her i landet.

– Det er etablert 10.000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo de siste 10 årene. Det er for skjevt fordelt, mener Rotevatn.

Robert Steen, finansbyråd i Oslo, var naturlig nok sterkt kritisk til regjeringen og Venstres flytteplaner:

– Hva er det som er galt med å bo og jobbe i Oslo? Hvorfor ta bort inntektsgrunnlaget til hundrevis av familier? Dette er ikke noen lek med tall for mennesker som mister jobben.

– Men skal man desentralisere, må man foreta utflyttinger, mener Rotevatn, som hevdet at erfaringene fra forrige gang en borgerlig regjering gjorde dette hadde flere oppsider.

– Man klarte å finne kompetente folk og dialogen med sentrale institusjoner, som departementer er like god, sier Rotevatn, med henvisning til den samme evalueringsrapporten.

Slakt i evaluering

Dagens Perspektiv har funnet fram denne evalueringen, og det er nokså klart at Venstres Sveinung Rotevatn leser den rapporten med særdeles positive briller.

I 2009 gjorde Asplan Viak en omfattende evaluering av forrige store runde med utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Daværende borgerlige regjering, flyttet en rekke arbeidsplasser ut av Oslo i 2003. Evalueringen gjelder flyttingen av følgende sju virksomheter: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Konkurransetilsynet, Kystverket, Luftfartstilsynet, Medietilsynet, Post- og teletilsynet og Sjøfartsdirektoratet.

Ifølge Asplan Viaks evaluering, har det vært svært lite positivt å hente ut fra flyttingen. De oppsummerer på følgende vis:

«Denne evalueringen viser at det er svært utfordrende å flytte statlig virksomhet. Frafallet av medarbeidere er stort og i realiteten innebærer flyttingen at virksomheten legges ned i Oslo og at det etableres en helt ny organisasjon et annet sted. Oppbygging av ny organisasjon er krevende og innebærer store kostnader, både i form av flyttekostnader og en lang periode der virksomheten ikke fungerer optimalt», heter det.

De finner dog en liten positiv effekt, men som det påpekes – den er liten:

«Virksomheten representerer verdifulle kompetansearbeidsplasser i de regionene de flytter til, men ringvirkningene er svært begrensede».

Her er hovedkonklusjonene

Asplan Viak oppsummerer sin omfattende evaluering i følgende punkter:

• De fleste slutter: Frafallet av medarbeidere er på 75 – 90 prosent.
• Svekker viktige samfunnsfunksjoner: Virksomhetene lykkes i liten grad å beholde ansatte med lang erfaring. Den omfattende rekrutteringen har vært krevende og selv om den formelle kompetansen har økt, er samlet erfaring/ansiennitet redusert. Mange av virksomhetene har i flytteperioden måttet nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Rapporten konkluderer derfor med at flyttingen har ført til at viktige samfunnsfunksjoner har vært midlertidig svekket i flytteperioden.

• Små regionale ringvirkninger: De regionaløkonomiske virkningene av flyttingen er små. Virksomhetene er arbeidsintensive og innkjøpene av varer og tjenester beskjedne. Utflyttingen bidrar imidlertid til å skape et større mangfold av kompetansearbeidsplasser i de berørte regionene.
• Eierdialogen like god: Største positive effekt er at flyttingen ikke har ført til mindre kontakt eller dårligere kommunikasjon med eierdepartementene.
• Gir ingen kostnadsbesparelse: Flyttekostnadene pr ansatt har ligget på mellom kr 650.000 til 1,4 millioner kroner. Det er heller ikke billigere å drive de statlige tilsynene utenfor Oslo. Selv om enkelte virksomheter kan vise til en beskjeden nedgang i driftskostnadene og i lønnskostnadene, kan vi samtidig påpeke at den gjennomsnittlige ansienniteten har gått ned i samtlige virksomheter.
• Viktig med tilgang på kompetanse lokalt: For å få en rask oppbygging av virksomhetene på nytt lokaliseringssted er det for alle slike flyttinger avgjørende at tilflyttingsregionen har et godt rekrutteringsgrunnlag for den kompetansen som er kritisk for virksomhetene.

Asplan Viak påpeker også at flyttingen av de statlige virksomhetene falt sammen med den sterkeste oppgangskonjunkturen på svært lang tid. Dette har skapt store utfordringer knyttet til rekruttering, turnover og mulighetene for å beholde kritisk kompetanse. Det har trolig også påvirket lønnsnivå og husleiekostnader. For enkelte virksomheter har det også bidratt til å øke arbeidsmengden, heter det i evalueringsrapporten.

Fredag får vi vite hvor mange arbeidstakere og hvilke statlige virksomheter som denne gang skal flyttes ut i distriktspolitikkens navn.