Arbeidsliv
UHELDIG MEDIKALISERING: Stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere skoleresultater i grunnskolen, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid, viser studien til forskerne Knut Røed og Simen Markussen.
Motortion/iStock
Når mange unge får en diagnose, øker utstøtingen fra skole og arbeidsliv
Høy tilbøyelighet til å gi unge en psykisk diagnose har negativ effekt på skoleresultater og arbeidsdeltakelse. Det øker også risikoen for å bli trygdemottaker som voksen, viser studie.
I noen kommuner er det mer vanlig enn i andre at unge blir diagnostisert, utredet og behandlet for et psykisk helseproblem. Det gjelder selv om man korrigerer for ulikheter i befolkningssammensetningen, ifølge en studie gjort av forskerne Knut Røed og Simen Markussen ved Frischsenteret.
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett
1 mnd
19,- 209,-
KJØP
Dagens Perspektiv med Samtiden
Nett og papir
3 mnd
99,- 765,-
KJØP
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling