– Nulltimerskontrakten bør bestå

Hvordan skal en økonomi med høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet, som står overfor store omstillingsutfordringer, takle utfordringene og utnytte mulighetene den såkalte delingsøkonomien bidrar med?

I en uavhengig rapport bestilt av en presset britisk regjering argumenteres det for å formelt innføre minst ett begrep til for personer tilknyttet arbeidslivet på «utradisjonelt» vis; avhengig oppdragstaker (dependent contractor). I tillegg foreslås flere regelendringer for nulltimerskontrakter.

Den 115 sider lange rapporten tar for seg flere av de mest sentrale spørsmålene i den norske arbeidslivsdebatten – som både Høyre og Arbeiderpartiet har pekt på som den viktigste saken før stortingsvalget 11. september. Spørsmål knyttet til det vi her hjemme kaller «delingsøkonomien» står sentralt.

«Vi bør være klarere på hvordan det skilles mellom arbeidere og de som virkelig er selvstendig næringsdrivende», heter det i rapporten, som er ført i penn av Labour-politiker og leder for den innflytelsesrike tverrfaglige institusjonen Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA), Matthew Taylor.

Beskyttelse

Rapporten sammenfattes i syv klare anbefalinger, som statsminister Theresa May har lovet å ta stilling til i løpet av sommeren.

Taylor ser blant annet for seg et mer enhetlig arbeidsliv hva gjelder overordnede prinsipper som arbeidstakeres rettigheter og skatt på arbeid.

«Alle bør ha en grunnleggende beskyttelse, og muligheter for å gjøre fremgang i arbeid må gjøres tilgjengelig,» heter det.

Videre mener Taylor det er viktig å skille mellom arbeidere i nye plattformbaserte tjenester, som Uber-sjåfører, og de som er selvstendig næringsdrivende. Forskjellen mener han kan tydeliggjøres ved å innføre begrepet dependent contractor; avhengig oppdragstaker. På den måten mener han det vil bli enklere å lage politikk omkring nye typer digitale arbeidsgiverplattformer, og slå fast de ulike partenes rettigheter og plikter.

Dette punktet skiller seg distinkt fra flertallet i det norske delingsøkonomiutvalget, som leverte sin rapport til Finansdepartementet i februar. De mente at dagens arbeidsmiljølov er tilstrekkelig fleksibel for å håndtere utfordringene nye tilknytningsformer til arbeidslivet kan by på, og at en gjennomgang av arbeidstaker- og arbeidsgiverbegrepene er unødvendige.

Lovutvalg på trappene

Langt fra alle er enige. Arbeidstilsynet er blant dem som protesterte i sitt høringssvar. Det gjorde også store deler av fagbevegelsen. En håndfull forskere og fagfolk har også utarbeidet artikkelen Mellomledd i oppdragsmarkedet, som argumenterer for at disse begrepene trenger en overhaling.

Som Dagens Perspektiv skrev i juni, tyder mye på at protestene er hørt. Statsminister Erna Solberg skrev i et brev til arbeidstakerorganisasjonene i slutten av forrige måned at hun ikke ser «bort fra at det kan være aktuelt å nedsette et lovutvalg» som skal avklare arbeidstakerbegrepet i delingsøkonomien.

Fleksibilitet og forutsigbarhet

Flere undersøkelser har konkludert med at den nye gruppen «avhengige oppdragstakere» kommer til å øke betraktelig den kommende tiden. Sjansen for at det skjer øker betraktelig hvis rettighetene til arbeids- og oppdragstakere i dette markedet bedres og formaliseres i større grad enn i dag, ifølge en ny undersøkelse fra PricewaterhouseCooper (PwC) blant 2.000 briter.

Men det er fortsatt jobbsikkerhet og lønn som vil veie tyngst, konkluderer de.

77 prosent av de spurte sa de foretrakk fulltidsarbeid, men 45 prosent ville vurdere å jobbe eller jobber allerede gjennom tjenester typiske for delingsøkonomien. Andelen som kunne tenke seg denne type arbeid økte med 40 prosent om «arbeidstakers rettigheter økte betydelig».

– Det må finnes en balanse mellom fleksibiliteten som promoteres og forsikringer om at arbeidere har tilstrekkelig med rettigheter og beskyttelse, sier HR- og arbeidslivspartner i PwC Julian Sansum.

Nulltimerskontrakter og minstelønn

Også Taylor ser verdien av fleksibilitet, og argumenterer derfor ikke for å avskaffe såkalte nulltimerskontrakter, der arbeidere er ansatt, men ikke får lønn mellom oppdrag.

I likhet med i Norge har bruken av denne typen kontrakter tilsynelatende økt betraktelig siden 2012 i Storbritannia. Taylor mener imidlertid at økningen i datautvalget delvis skyldes økt anerkjennelse av denne typen arbeidsforhold, og «det betyr at vi ikke kan vite med sikkerhet at bruken av nulltimerskontrakter har økt». Han viser til at tallene har stabilisert seg de seneste årene.

Arbeiderbevegelsen i både Storbritannia og Norge, med sine respektive arbeiderparti på slep, har fordømt nulltimerskontrakter og vil ha de avskaffet ved lov. I Norge har også Høyre hengt seg på, nå som valgkampen drar seg til.

– I enkelte bransjer, særlig i byggenæringen, øker bruken av innleid arbeidskraft. Jeg er bekymret for denne utviklingen. Jeg vil ha slutt på såkalte «nulltimerskontrakter»; at arbeidstakere får ansettelse, men uten lønn mellom oppdrag. Enkelte har kalt dette for slavekontrakter, har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) uttalt til VG.

Til The Telegraph sier rapportforfatter Taylor imidlertid at dette vil være å bruke «slegge for å knekke en valnøtt.»

– Mange ønsker å jobbe på denne måten, sier han til BBC, og understreker at han ikke vil endre «arbeidslandskapet til de som ønsker fleksibilitet».

I stedet ønsker han å legge til rette for at arbeidere kan registrere timer i ulike arbeidsforhold som for eksempel administreres i apper. På den måten kan de få betalt for timene som jobbes, og ikke for «når en jobb er gjort», ifølge Taylor. Om dette i større grad blir praktisert, kan langt flere komme seg over minstelønn, som er hovedproblemet, mener han.

– Myndighetene bør sørge for å gi arbeidere rett til å be om kontrakter som garanterer antall timer, som på en bedre måte reflekterer det faktiske antallet arbeidstimer, for de på nulltimerskontrakter som har vært ansatt i over 12 måneder, foreslår han.

I tillegg bør arbeidstakere som har vært plassert på samme arbeidsplass i 12 måneder, men gjennom et vikarbyrå, ha rett til å be om en kontrakt direkte med arbeidsgiver. Arbeidsgiver bør på sin side ha «plikt til å vurdere forespørselen seriøst og rimelig», mener Taylor.

Dette er i liten grad omtalt av Delingsøkonomiutvalget, men den politiske debatten raser i Norge.

Flere LO-forbund har tatt til orde for å forby vikar- og bemanningsbyrå. Agenda-sjef Marte Gerhardsen mener det er fullt mulig å gjøre det i den norske byggebransjen, og holde seg innenfor EØS-avtalen. Administrerende direktør Stein Lier-Hansen i NHOs største forbund, Norsk Industri, er enig i at det er mulig med nasjonale begrensninger, skriver VG.

– Vi ønsker at det fremmes krav om at alle som jobber for bemanningsselskaper skal ha arbeidsavtale. Det vil dempe konfliktene med LO og bidra til et ryddigere marked for innleie, sier han til avisen.

Søkelyset på skatt

PwC vektlegger, i likhet med Taylor, en forenkling av skattesystemet. Dette vil spesielt gjøre det lettere for selvstendig næringsdrivende, skriver PwC. De tar utgangspunkt i det britiske systemet, men den samme debatten går i Norge.

– Enhver gjennomgang må være klar over at den administrative byrden for selvstendig næringsdrivende alltid vil være større (enn for tradisjonelle arbeidstakere, journ.anm.). Å redusere denne ekstrabyrden bør være et nøkkelområde, mener Sansum og PwC.

Dette er grundig gjennomgått også i den norske utredningen.

«I den grad det er behov for klargjøring eller tilpasning av skatteregler og skatteadministrasjon, vil det i utgangspunktet være enklere å gjennomføre dette mens delingsøkonomien er relativt liten enn etter at den har fått et stort omfang. På den andre siden bør mulige endringer for å møte de skattemessige utfordringene som delingsøkonomien representerer, også vurderes ut fra helheten i skattesystemet,» heter det i Delingsøkonomiutvalgets rapport.

Tirsdag fikk de som sier seg uenige med flertallet i det regjeringsoppnevnte utvalget flere strenger å spille på.

Åpenhet

Videre mener Matthew Taylor at den beste måten å oppnå «bedre arbeid» på ikke er nasjonal regulering, men ansvarlig eierstyring, selskapsledelse, og gode ansettelsesforhold innad i organisasjoner.

«Derfor er det viktig at selskaper tar godt arbeid seriøst og er åpne om deres retningslinjer, og at alle arbeidere har muligheten til å engasjere seg og bli hørt,» skriver rapportforfatteren.