Arbeidsliv

Boligmarkedet er fortsatt et av OECDs bekymringspunkter for norsk økonomi.

OECD advarer om store strukturelle utfordringer i norsk økonomi

Norsk økonomi går godt, og det er flere i jobb enn før pandemien, men det er trusler fra strukturelle utfordringer og høy prisvekst, advarer OECD.

Publisert Sist oppdatert

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) la tirsdag fram sin årlige rapport om den økonomiske situasjonen i Norge.

Norge ligger som vanlig godt an på de fleste indikatorer og får ros for høy vaksinerate og lave koronadødsfall. Økonomien har allerede vokst til nivået fra før koronapandemien begynte vinteren 2020, og arbeidsledigheten er igjen godt under 4 prosent.

– Norske politikere kan nå rette sitt hovedfokus mot å sikre makroøkonomisk stabilitet i etterkant av koronapandemien og å møte strukturelle utfordringer, står det i rapporten.

OECD bemerker at de fleste økonomiske støtteordningene som førte til at Norges budsjettunderskudd vokste enormt under pandemien, er blitt faset ut. Organisasjonen venter at fra våren 2022 vil den offentlige pengebruken igjen falle til et nivå under handlingsregelen, som tilsier at det ikke skal brukes mer enn 3 prosent av oljefondet årlig.

Lav deltakelse i arbeidsmarkedet

Likevel peker OECD på en rekke utfordringer som truer den norske velstanden: Omstilling etter pandemien, fortsatt aldrende befolkning og et stadig voksende behov for raske grep for å håndtere klimakrisen.

Organisasjonen er også bekymret over fallende deltakelse i arbeidsmarkedet og lite produktivitetsvekst. Norge faller stadig lenger bak de beste landene i OECD når det gjelder andelen personer i arbeidsfør alder som deltar i arbeidsmarkedet, tross at nettopp dette anses av OECD som en viktig bærebjelke i den norske modellen.

Produktivitetsveksten i Norge er fortsatt på nivå med gjennomsnittet i OECDs 38 medlemsland, men langt lavere enn på starten av 2000-tallet. Samtidig må norsk økonomi gjennom en stor omstilling for å nå målet om halvering av klimagassutslippene innen 2030 og kutt på 90–95 prosent innen 2050.

Frykter problemer på boligmarkedet

Boligmarkedet er også under OECDs lupe, og de ser med bekymring på at boligprisene har fortsatt å øke under pandemien, noe som begrenser tilgangen til boliger for nye kjøpere og samtidig tvinger lavinntektshusholdninger til å bruke store deler av inntekten på husleie. Husholdningenes gjeld er fortsatt svært høy og utgjør dermed en egen utfordring for økonomien.

Samtidig har boligmarkedet endret seg, og etterspørselen etter eneboliger og fritidsboliger har økt på bekostning av etterspørselen etter større leiligheter.

Som i flere tidligere rapporter anbefaler OECD at den norske strukturpolitikken må rette seg inn mot det grønne skiftet og økninger i produktivitet og deltakelse i arbeidslivet. I tillegg anbefaler organisasjonen at norske myndigheter reduserer skattemessige insentiver for boligeiere og samtidig åpner for mer boligbygging for å roe ned boligmarkedet.

I tillegg gjentar organisasjonen at Norge jobber for å bedre effektiviteten i offentlig sektor og få mer verdi for pengene, på bakgrunn av fallende vekst i oljefondet sammen med en stadig aldrende befolkning. Særlig peker OECD på trygdeordninger og landbruksstøtte som områder der Norge må gjennomføre reformer for å sikre mest mulig velstand i fremtiden.

Powered by Labrador CMS