– Skolen må flytte inn hos industrien

Norsk Industri elsker å peke på klyngene med høyteknologiske industribedrifter på Kongsberg og Raufoss.

En viktig årsak til klyngenes suksess er kompetanseutvikling.

Nå har geograf og forsker, Henrik Brynthe Lund, ved NTNU sett nærmere på kompetansearbeidet i klyngene.

– Et viktig poeng er samlokalisering, sier Lund som holdt foredrag om funnene sine under Norsk Industris konferanse Industri Futurum på Gardermoen tirsdag.

Lund har bakgrunn både som spesialist på beliggenhet og har også jobbet som lærer. Det gjør at han er verdt å lytte til for de som skal utvikle fremtidens fagutdanning.

– Vi mener at nærheten mellom industri og utdanning er ekstremt viktig, sier han.

På Kongsberg ligger fagskolen Tinuis 1,5 kilometer fra industriparken.

De tre største industri- og teknologibedriftene i Kongsberg, Kongsberg Defence & Aerospace, TechnipFMC og GKN Aerospace gikk i 2008 sammen om å starte et utdanningssenter midt i industriparken

Ifølge Lund så man at kvaliteten på lærlinger man fikk inn ikke var bra nok.

K-Tech som senteret heter i dag, hadde en trøblete start økonomisk, men går bedre i dag.

– Senteret har fått utstyr av industrien som ligner på det som brukes i industrien i 2018 og ikke i i 1990, sier Lund.

Han forteller at K-Tech hadde 300 søkere på 27 plasser i en nylig opptaksrunde.

– Det gjør at de kan plukke elever fra øverste hylle. Det igjen betyr null i fravær og topp motivasjon, sier Lund og peker på kontrasten mot Raufoss hvor lærlingsenteret har slitt med rekrutteringen.

I 2017 kom Konsberg kompetansesenter for yrkesfag. Denne gangen var det industrien og fylkeskommunen som var bekymret for yrkesfagenes status som var bakgrunnen.

– Man så på suksessen til K-Tech og flyttet 2. klasse på skolen inn i lokalene til K-tech, sier Lund.

Dermed fikk skolens elever tilgang på utstyr som fylkeskommunen ikke har krefter til å investere i på egen hånd.

Resultatet var økt motivasjon og mestringsfølelse.

Motvillige lærere

Som lærer selv var Lund også nysgjerrig på hvordan lærerene opplevde at elevele flyttet til industriparken.

– Lærerne var mest motvillige, sier han.

Mange opplevde usikkerhet rundt hva slags lærerjobb de ville ha når utdanningen flyttet ut av skolen og inn i industriparken.

– Lærerne ble utfordret til å oppdatere kunnskapen sin, sier Lund.

Han tror veien videre for fagutdanningenen handler om å knytte tettere bånd mellom skole og industri, og siden det er vanskelig for industrien å flytte inn på skolen, bør skolen flytte inn hos industrien.

– Vi kan i hvert fall ikke tenke skole og industri for seg. Silotenking er passé, sier Lund.