Solberg ville kutte i barnetrygd til arbeidsinnvandrere – uavklart hva Støre vil gjøre

Bør arbeidsinnvandrere fra land som Polen og Litauen få mindre utbetalt i barnetrygd til barn som bor i hjemlandet, enn norske foreldre som bor sammen med sine barn i Hokksund, Hamar eller Hammerfest?

Bør barnetrygd og kontantstøtte kjøpekraftjusteres, slik at utbetalingen tilpasses kostnadsnivået i landet det barnet bor?

Ja, mente Erna Solberg da hun var statsminister. Kamp mot trygdeeksport var høyt prioritert i hennes regjeringstid, og kjøpekraftjustering av barnetrygd til arbeidsinnvandrere sto sentralt i denne kampen.

Dette kom blant annet til uttrykk i regjeringsplattformen fra Granavolden i januar 2019, da Kristelig Folkeparti kom inn i det gode regjeringsselskap sammen med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Granavolden-plattformen slo blant annet fast følgende:

«Regjeringen vil jobbe for tiltak som kan begrense og stanse eksport av velferdsytelser, blant annet arbeide for aksept i EU for kjøpekraftjustering av velferdsytelser.»

Tommelen ned fra EU

Den norske regjeringen kan ikke innføre en kjøpekraftjustering av trygdeytelser uten EUs velsignelse. Og den velsignelse fikk aldri Erna Solberg. Tross en rekke framstøt fra Norge for å få endret reglene, har EU stått fast på prinsippet om at alle skal ha de samme ytelsene, uansett hvor deres familiemedlemmer bor.

EU-kommisjonen har avvist kjøpekraftjustering av barnetrygd og andre ytelser ved å vise til at den som arbeider i et annet EU-land og som betaler trygdeavgift der, har de samme rettighetene som landets egne borgere.

EØS-avtalen forplikter Norge til å følge de samme reglene. Og en pågående sak for EU-domstolen ser ut til å bekrefte at EU står fast på sine prinsipper.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Hva gjør Støre-regjeringen?

Hva gjør så Støre-regjeringen? Vil dagens regjering fortsette kampen for å kunne kutte i barnetrygden til arbeidsinnvandrere? Det viser det seg å være vanskelig å få et svar på.

Mens Solberg-regjeringenes politiske plattformer hadde klare formuleringer om dette, står det ingenting i den politiske plattformen til dagens regjering, Hurdalsplattformen. Og henvendelser til to departementer gir ikke noe klart svar.

Innsatsen mot trygdeeksport under Erna Solberg ble ledet av Arbeids- og sosialdepartementet (som nå heter Arbeids- og inkluderingsdepartementet, AID). Dagens Perspektiv har derfor stilt spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Hadia Tajik (Ap) om hva dagens regjering mener om kjøpekraftjustering av velferdsytelser.

Fra AID er svaret at Tajik ikke er rett adressat, og at henvendelsen er videresendt til Barne- og familiedepartementet.

Har ikke tatt stilling

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) svarer slik på spørsmål fra Dagens Perspektiv:

– Har dagens regjering samme syn som Solberg-regjeringen – at Norge bør ha anledning til å kjøpekraftjustere velferdsytelser?

– Regjeringa vil føre ein aktiv Europa-politikk på eit bredt felt for å ivareta norske interesser. Spørsmålet om kjøpekraftjustering er noko vi må komma tilbake til, sier Toppe i en e-post.

– Vil regjeringen fortsette arbeidet med å få aksept i EU for slik kjøpekraftjustering av velferdsytelser?

– No er det ei pågåande traktatbrotsak for EU-domstolen om Austerrikes kjøpekraftjustering av familieytingar. Eg merkar meg at Generaladvokaten ved EU-domstolen meiner at Austerrikes politikk ikkje er i samsvar med EU-retten, svarer Toppe.

– Eg viser til at Generaladvokatens utsegn ikkje er rettsleg bindande, og det er naudsynt å vente på EU-domstolens endelege avgjerd i traktatbrotsaka mot Austerrike, tilføyer hun.

Sak for EU-domstolen

Hva regjeringen mener om spørsmålet er altså uklart, men saken Toppe viser til, har direkte betydning for om Norge kan få mulighet til å kjøpekraftjustere velferdsytelser.

EU-kommisjonen har anlagt sak mot Østerrike, fordi landet har kjøpekraftjustert ytelser til arbeidsinnvandrere. 20. januar kom EU-domstolens generaladvokat med forslag til avgjørelse i denne saken, der Norge har fått lov til å intervenere på Østerrikes side.

Generaladvokaten har ikke latt seg overbevise av argumentasjonen til de landene som ønsker en mulig til kjøpekraftjustering, ifølge EØS-nytt fra Stortinget.

Generaladvokaten viser til at trygdeordningssystemet i EU er basert på tanken om at dersom en arbeidsinnvandrer betaler skatter og avgifter i et medlemsland, må vedkommende kunne nyte godt av de samme ytelsene som innenlandske statsborgere.

Som Toppe påpeker, er Generaladvokatens forslag til avgjørelse ikke bindende. Men mye tyder på at dagens regjering vil møte like stor motstand som den foregående regjeringen, hvis den vil videreføre kampen for kjøpekraftjustering.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Frykt for velferdsturisme

Bak Solberg-regjeringenes kamp for kjøpekraftjustering av trygdeytelser til arbeidsinnvandrere lå en bekymring for det som er omtalt som «velferdsturisme»; at folk flytter til Norge for å få tilgang til generøse norske velferdsytelser.

Når ytelser tilpasset norsk kostnadsnivå utbetales i andre land, kan det gi betydelig bedre kjøpekraft for mottakeren. Det gir uheldige insentiver, advarte daværende arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie da hun la fram en stortingsmelding om trygdeeksport i juni 2017.

Hauglie hadde da hatt flere møter med EU der hun fremmet det norske ønsket om å kunne redusere ytelser som ble eksportert til landene med et lavere kostnadsnivå.

I stortingsmeldingen trakk regjeringen fram beregninger som viste at summen av norsk barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årslønn i Norge. I Polen utgjorde summen av disse norske ytelsene imidlertid 95,8 prosent av gjennomsnittlig årslønn, og i Litauen hele 122,3 prosent.

Færre polakker mottar barnetrygd

Når dagens regjering ikke sier noe om trygdeeksport og kjøpekraftjustering, kan det være uttrykk for at den har andre prioriteringer. Kanskje kan det også ha sammenheng med at spørsmålet er i ferd med å gå ut på dato.

Mye tyder på at bekymringen om at norsk barnetrygd og kontantstøtte skulle tiltrekke seg «velferdsturister» har vært overdrevet.

Polakker er den største gruppen av arbeidsinnvandrere i Norge, og de har i en årrekke vært den gruppen som har stått for mest eksport av barnetrygd. For et par-tre år siden skjedde det imidlertid noe uventet: Utbetalingen av barnetrygd til polakker i Norge gikk drastisk ned.

Fra 1. juli i 2019 innførte den polske regjeringen barnetrygd også til barn nummer én. Tidligere var det bare fattige barnefamilier som fikk barnetrygd for det første barnet, men nå fikk alle polske barn i alderen 0–18 år 500 zloty pr. måned i barnetrygd, fortalte Aftenposten i januar 2020.

Summen utgjorde om lag 1.160 norske kroner. Det var nesten hundre kroner mer enn den norske barnetrygden som da var 1.054 kroner i måneden, fortalte avisen.

Endringene i Polen fikk klare konsekvenser, fortalte Nav: «Nå som den polske barnetrygden er blitt høyere enn den norske, utbetaler ikke lenger Norge differansen til disse. Dette medførte en reduksjon på omtrent 8000 mottagere av barnetrygd mellom juni og september 2019.»

Fra 2015 til 2020 gikk eksporten av barnetrygd til Polen ned fra 88 millioner til 55 millioner kroner, viser Navs statistikk for trygdeeksport.

Kampen for en kjøpekraftjustering av barnetrygd til arbeidsinnvandrere virker dermed langt mindre presserende enn tidligere.

Færre vil jobbe i Norge

I stedet for en bekymring for velferdsturisme, ser det nå ut til å være en større bekymring for at potensielle arbeidsinnvandrere er i ferd med å miste interessen for å dra til Norge for å jobbe.

I november i fjor fortalte E24 om sjåførmangel i Norge fordi sjåfører fra Polen og de baltiske landene ikke er like ivrige som før på å jobbe her i landet.

– Lønnsnivået i Polen og de tre baltiske landene er nå blitt så bra at sjåførene heller jobber hjemme, der de kan ha et normalt familieliv, sa administrerende direktør Are Kjensli i NHO-foreningen NHO Logistikk og Transport til E24.

Reallønnsveksten i de tre baltiske landene var rundt 40 prosent over årene 2015–2020, mens den var rundt 25 prosent i Polen.

I Norge var den 1,6 prosent i alt i perioden 2015–2020. Dermed har de andre landene på bare fem år halt kraftig inn på Norge, påpekte E24.

Med en slik utvikling er det kanskje ikke så overraskende om spørsmålet om kjøpekraftjustering av barnetrygd og kontantstøtte til polakker, baltere og andre arbeidsinnvandrere kommer langt ned på Støre-regjeringens prioriteringsliste.