Venstres forslag til sykelønnskutt kan koste kommunene flere hundre millioner kroner
En allerede hardt presset kommuneøkonomi kan få det enda tyngre. Et Venstre-forslag om kutt i sykelønna vil koste kommunene opptil 788 millioner kroner.
Forslaget fra Venstre innebærer et kutt i sykelønna til de som er fulltidssykemeldt lenger enn 6 måneder, fra 100 til 80 prosent av lønna, skriver Klassekampen.
Grunnen til at det kan bli dyrt for kommunene er at de er bundet av tariffavtaler som gjør at ansatte skal ha full lønn under sykdom. Det betyr at kommunene må betale mellomlegget hvis staten går inn for en reduksjon.
– Det gjør meg bekymret. Vi er i en situasjon der tre av fire kommuner har problemer med bunnlinjen. De går enten så vidt i null eller i underskudd. Veldig mye av et kommunebudsjett går til lønn, så dette kan bli alvorlig, sier Kragerø-ordfører Charlotte Therkelsen (R) til avisen.
Beløpet på 788 millioner kroner kommer fra en utregning gjennomført av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
– Når jeg ser tallene for mulig økning i sykelønnskostnad, knyter det seg i magen min, sier Therkelsen videre.
Venstre-nestleder Sveinung Rotevatn påpeker at utregningen forutsetter at tariffavtalene ikke endres. Han sier Venstre ønsker dialog med alle parter for å redusere sykefraværet.
– At vi har det høyeste sykefraværet på 15 år, og det høyeste tallet på brukere av arbeidsavklaringspenger noensinne, bør Rødt ta på langt større alvor enn de har gjort fram til nå, skriver Rotevatn til Klassekampen.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?