Annonse
Arbeidsliv
– Vi har opplevd en fantastisk stå på-vilje
– Vi har god erfaring med digital oppfølging der deltakerne har grunnleggende dataferdigheter samt grunnleggende norskferdigheter, forteller konsernsjef Hilde Britt Mellbye i Frisk Utvikling.
Annonse
For enkelte deltakere på arbeidsmarkedstiltak kan digitale møter fungere bedre enn fysisk oppfølging. Det er blant erfaringene selskapet Frisk Utvikling har gjort seg i koronatiden.
Selskapet en av de ledende private aktørene på arbeidsinkluderingsfeltet er. Frisk Utvikling er moderselskap til selskapene Din Utvikling og Oppfølgingsenheten Frisk, som hver for seg er blant landets største arrangører av arbeidsmarkedstiltak på oppdrag fra Nav.
Teams og Zoom
Velferd.no har spurt konsernsjef Hilde Britt Mellbye i Frisk Utvikling om selskapets erfaringer med arbeidsinkludering i koronatiden, og hun har besvart spørsmålene på e-post.
– Hvilke endringer måtte dere gjøre i måten dere jobbet på etter at smittevernstiltakene ble innført i mars?
«12. mars gikk vi over til å levere heldigitale kurs og veiledninger. Vi kontaktet alle deltakerne våre og orienterte dem om at veiledningen ville foregå digitalt, på Teams eller Zoom. Vi tilbød de som ikke hadde PC om å låne fra oss, og de med lav digital kompetanse fikk hjelp til å komme i gang.
De ansatte måtte de første månedene jobbe hjemmefra. Fra sommeren har de ansatte jobbet delvis på hjemmekontor, delvis fysisk på arbeidsplassen. Dette varierer med geografi og smittesituasjon», skriver Mellbye i e-posten til Velferd.no.
Fantastisk stå på-vilje
Konsernsjefen slår fast at det står stor respekt av hvordan selskapets ansatte har håndtert den svært krevende situasjonen som oppstod da Norge nærmest over natten ble stengt ned 12. mars.
«Vi har opplevd en fantastisk stå på-vilje, der de ansatte har tatt endringene på strak arm og gjort/gjør det som skal til for at deltakerne får den beste veiledningen og oppfølgingen de kan få – under trygge forhold», skriver hun.
– Har det vært vanskeligere å formidle folk ut i jobb i koronatiden?
«Dette er avhengig av både bransje og geografi. Vi ser at det har vært lettere å få deltakere ut i jobb innen helse og omsorg, varehandel og transport. Det er vanskeligere å formidle folk i jobb innen reiseliv og bar/restaurantbransjen. Hvis vi ser på formidlingstallene våre, ser vi at vi generelt har formidlet noe færre deltakere til jobb.»
Annonse
Hyppigere oppfølging
– Hvilke erfaringer har dere hatt med digital oppfølging i denne perioden?
«Vi har god erfaring med digital oppfølging der deltakerne har grunnleggende dataferdigheter samt grunnleggende norskferdigheter. Mangel på dette har vært den største utfordringen ved digital veiledning. Det er derfor viktig å gjøre en kartlegging av disse ferdighetene. Vi opplever også at det for enkelte deltakere faktisk fungerer bedre med digital oppfølging enn fysiske møter, eksempelvis deltakere med mye angst.»
Vi ser også at deltakere med helseutfordringer i større grad kan nyttiggjøre seg veiledning på digital plattform.
En positiv effekt av omleggingen er at man vi fikk gjennomført mer veiledning og at det ble mulig å følge opp deltakerne hyppigere, forteller Mellbye.
«Vi forstod fort at vi måtte ha en kombinasjon i for eksempel gruppetiltakene av undervisning, workshop og egenarbeid. Vår egen deltakerportal ble veldig nyttig for både deltakerne og oppfølgingen.»
– Vil erfaringene med digital oppfølging/kommunikasjon gjøre at dere endrer måten dere jobber på etter at koronapandemien er brakt under kontroll?
«Ja, vi tror på en vridning hvor vi ser mer av digital veiledning i kombinasjon med fysiske møter. Dette er effektivt med tanke på reisetid, og deltakere i distriktene vil få bedre tilgang på veiledning. Vi ser også at deltakere med helseutfordringer i større grad kan nyttiggjøre seg veiledning på digital plattform. En annen positiv bieffekt av vår digitale oppfølging er jo også at deltakerne med lav digital kompetanse får økt denne. Det i seg selv øker jo deres muligheter på arbeidsmarkedet.»
Kompetansehevende tiltak
– Kan koronapandemien få langvarige negative konsekvenser for dem som trenger ekstra bistand for å komme seg ut i arbeidslivet?
«Det kommer an på investeringene i arbeidsmarkedstiltakene og i hvilken grad vi får med arbeidsgiverne på inkluderingsdugnaden. Det er behov for arbeidskraft i mange bransjer fremover, særlig innen helse og omsorg. Vi mener at flere kompetansehevende tiltak er løsningen i tillegg til ordinær kartlegging, kompetansevridning, veiledning og ikke minst samarbeid med arbeidsgiverne.
Det vil også være svært viktig med økt satsning på dem som står lengst unna arbeidslivet. Det er viktig å fortsatt ha fokus på de som trenger kartlegging og veiledning på hva som faktisk skal til for å komme seg i jobb. En plan for veien tilbake til arbeidslivet. Her vil Avklaringstiltaket være et bra tiltak», skriver konsernsjef Hilde Britt Mellbye i Frisk Utvikling i e-posten til Velferd.no.
