Seniorer opplever økt diskriminering i arbeidslivet

Stadig flere seniorer opplever å bli diskriminert på arbeidsmarkedet, viser en analyse fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA) i Danmark.

Diskrimineringen rammer dem som er i jobb, men i enda større grad arbeidsledige som er på jobbjakt.

Kraftig økning for ledige seniorer

Andelen arbeidsledige seniorer (personer over 50 år) som har opplevd diskriminering på arbeidsmarkedet på grunn av alderen, har økt fra 23 prosent i 2018 til 31 prosent i 2020. Det betyr at nesten hver tredje ledige senior har erfart slik diskriminering.

Blant seniorer som er i jobb, har opplevelse av diskriminering på arbeidsplassen økt fra 5 til 7 prosent i den samme perioden.

Den store økningen i opplevd diskriminering blant arbeidsledige seniorer har trolig sammenheng med koronapandemien, mener Lars L. Andersen. Han er professor ved NFA og har stått i spissen for arbeidet med den nye undersøkelsen.

– Ledigheten steg under den første bølgen av pandemien, så færre ble sannsynligvis invitert til jobbsamtale. Det har muligens påvirket deres opplevelse av å bli diskriminert, sier Andersen i en pressemelding.

Flere bekymret for helsa

Flere av faktorene forskerne har undersøkt har endret seg i negativ retning. Det gjelder blant annet opplevelse av egne helsetilstand.

Andelen seniorer som opplever å ha dårlig helse, har økt fra 10 prosent i 2018 til 13 prosent i 2020. Samtidig er det flere enn før som mener helsetilstanden vil påvirke deltakelsen i arbeidslivet.

I 2018 forventet 18 prosent at dårlig fysisk helse ville skyve dem ut av arbeidslivet. I 2020 var denne andelen steget til 23 prosent.

Andelen av seniorene som sier at de regner med å tre ut av arbeidslivet fordi de ikke lenger vil klare jobben, økte i samme periode fra 25 til 30 prosent. Økningen gjelder særlig dem som jobber med mennesker og med produksjon.

– Stigningen i de faktorer som medvirker til å skyve seniorene ut av arbeidsmarkedet, viser at det er behov for å finne løsninger som gjør det mulig å forbli lenger på arbeidsmarkedet for dem som ønsker det, sier Lars L. Andersen.

Samspill mellom ulike faktorer

Når noen seniorer forlater arbeidsmarkedet tidlig, mens andre velger å jobbe ut over pensjonsalderen, skyldes det ofte et samspill av ulike faktorer. I noen tilfeller er det noe arbeidstakeren selv velger, mens det andre ganger er ufrivillig, påpeker Andersen.

– For eksempel kan forhold som dårlig helse og for hardt arbeid skyve personer ut av arbeidsmarkedet, mens blant annet et godt arbeidsmiljø og spennende arbeidsoppgaver kan få seniorer til å forlenge sitt arbeidsliv, sier han.

Seniorer peker selv på løsninger

Forskerne har spurt seniorene om hva som skal til for at de kan stå lenger i jobb, og seniorenes ønskeliste er lang. De peker blant annet på redusert arbeidstid, flere seniordager, bedre tilrettelegging av arbeidstiden, lengre ferier, høyere lønn, mindre psykiske og fysisk krevende arbeid og en ledelse som setter pris på jobben de gjør.

På spørsmål om hvilke muligheter de har på arbeidsplassen til å tilpasse arbeidssituasjonen, svarer færre enn hver tredje at de har mulighet for fleksible arbeidstider, behandlingsordning, ekstra fridager, etterutdanning og fysisk trening.

– Muligheten til å gå ned i tid er den årsaken som fleste seniorer forestiller seg at kan få dem til å fortsette å jobbe. Det er nesten halvparten som peker på den muligheten, sier Andersen.

– Blant dem som jobber med mennesker og produksjon, er det cirka hver tredje til fjerde som vil jobbe lenger hvis arbeider ikke er så fysisk anstrengende. Mange av dem som jobber med mennesker, vil også jobbe lenger, hvis arbeidet ikke er så psykisk anstrengende. Så en god innsats for å forbedre arbeidsmiljøet kombinert med fleksibilitet til forhold til arbeidstider og mulighet for fridager etter behov, vil kunne få mange til å arbeide lenger, sier professor Lars L. Andersen ved det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA).