– Hva er det som er så vanskelig å forstå?

– Jeg vil gi Arbeidsgiverrådet kred for at de løfter tematikken om medbestemmelse opp på ­agendaen. Men at det skal bety at vi har for mye medbestemmelse … Den er jeg ikke med på.

Egil André Aas er leder i LO Stat – den største av de hovedsammenslutningene hovedavtalen i staten gjelder for. Rundt 45.000 statsansatte er organisert i LO stat. I tillegg har UNIO omkring 33.000 av de statsansatte som medlemmer, mens YS Stat har 26.000 og Akademikerne 35.000.

Egil André Aas mener Arbeidsgiverrådet allerede har kommet skjevt ut med sin invitasjon til diskusjon om hovedavtalen:

– Hovedavtalen handler om medbestemmelse. Og dette vil de altså diskutere nå, uten egentlig å ha invitert oss med i diskusjonen? Vi registrerer at det skal lages diskusjonsfora på nett og frokostseminarer.

– De dundrer i vei, uten å ta opp dette i fellesskap med partene, noe som etter mitt syn ikke er i hovedavtalens ånd, sier Aas.

• LES MER | Moden for forandring mener arbeidsgiverne

«Umoderne»?

Egil André Aas vil gjerne utfordre Arbeidsgiverrådet med følgende spørsmål:

Slik Aas leser Arbeidsgiverrådet i denne saken, så er det tydelig at de ikke er fornøyd med dagens avtale.

– Hva konkret er det som ikke fungerer med dagens avtale?

– Dette er en avtale mellom partene, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Hovedsammenslutningene i staten. Det er ikke noe det rådgivende Arbeidsgiverrådet kan tukle med som de ønsker, understreker Aas.

Det at avtalen er «umoderne», har han også vanskelig for å ta inn over seg.

– De sier det er en gammel avtale. Den er fra 1980. Hovedavtalen mellom LO og NHO er fra 1935. Den må vel fortsatt sies å være en suksess, sier Aas og fortsetter:

– Grunnloven, som faktisk også omhandler arbeidstakeres rett til medbestemmelse er fra 1814. Men vår avtale er altså blitt «for gammel»? For «umoderne»?

Litt kredit like vel

– Når det gjelder hovedavtalen registrer jeg at arbeidsgiversiden er tidlig ute denne gangen. Avtalen skal jo ikke reforhandles før utgangen av 2019.

– Det at tematikken om medbestemmelse blir satt på dagsorden er positivt. For det er riktig at endringer skjer raskt og at vi trenger en avtale som fanger opp utviklingen i arbeidslivet.

– Men at det skal bety at vi har for mye medbestemmelse … Den er jeg ikke med på, sier Egil André Aas.

Aas ser også at det kan være viktig å diskutere noen av de tingene som utløser forhandlingsretten.

– Hadde alle etterlevd intensjonene i avtalen, så kanskje vi ikke hadde trengt å diskutere dette. Men det er et faktum at avtalen ofte praktiseres feil «der ute», sier Aas.

– Og det skal jeg erkjenne. Det er ikke alltid bare arbeidsgiverne som bruker avtalen feil.

– Jeg har ingen ambisjon om å tviholde på en kontraproduktiv avtale, sier han.

Evolusjon – ikke revolusjon

Egil André Aas påpeker også at det blir fremmet en påstand fra Arbeidsgiverrådet om at vi har en avtale som er vanskelig å forstå.

– Men hvis det er så vanskelig, så må nesten arbeidsgiverne si hva som er så problematisk, gjentar han.

– Avtalen brukes jo. Og det lages lokale tilpasningsavtaler. Er det noe de ikke liker, kan de snakke med oss. Det meste går så mye lettere med involvering.

– Jeg ser ikke poenget med en revolusjon, men kanskje avtalen på noen områder trenger en evolusjon, en justering eller klargjøring?

– Arbeidsgiverne foretrekker åpenbart drøftinger fremfor forhandlinger?

– De vil gjerne ha mer drøftinger og mindre forhandlinger? Det skjønner jeg jo … Med drøftinger kan arbeidsgiver bruke styringsretten sin, påpeker LO Stat-lederen.

Aas undrer litt på hva arbeidsgiverne vil oppnå med å få «mer styringsrett».

– Kanskje vil de bestemme mer? Men hvor heldig er det i lengden når det er påkrevet med omstilling? spør han, og svarer umiddelbart selv:

– Faktum er at for å få til vellykket omstilling må man dra lasset sammen.

Aas ser at det er forskjell på det ansvaret en leder har sammenlignet med de ansatte i en virksomhet. Men han påpeker at hovedavtalen også er klar på at partene, herunder de tillitsvalgte, har et felles ansvar.

«Vi ønsker debatt om hovedavtalen»

Foto

Leder i Arbeidsgiverrådet, Mari Trommald inviterer til debatt i en egen video på Difis arbeidsgiverportal. (Skjermdump: Difi)

Under denne overskriften inviterer Arbeidsgiverrådet til debatt på Difis arbeidsgiverportal. Der vil man finne tre diskusjonsnotat om hovedavtalen som omhandler «Likeverdige parter», «Drøfting og forhandlinger» og «Lokal handlefrihet».

I tillegg inviterer Arbeidsgiverrådet og Difi til frokostseminar om tematikken.

Seminaret går av stabelen på Litteraturhuset mandag 8. oktober mellom kl. 08.00 og 09.00.

Der vil et bredt sammensatt panel diskutere hovedavtalen og eventuelle endringer etter innledninger av statssekretær Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet og leder av LO stat, Egil André Aas.

Stikkord for innledingene og debatten er:

• Utfordringer i statlige virksomheter, i fortid, nåtid og fremtid
• Hva er formålet med hovedavtalen?
• Fungerer den i henhold til formålet og hva bør eventuelt endres?

Ansvarlig redaktør i Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø, vil lede debatten.

Veileder og opplæring

– Det virker som om hovedavtalene brukes ulikt i de ulike sektorene. Men hvorfor gjør de det? spør Aas.

I kommunesektoren, for eksempel, har de omtrent ikke endret et komma i teksten i sin hovedavtale siden 2002, ifølge Egil André Aas.

Men også i kommunene har det vært diskusjoner om hvordan deres avtale skal brukes og forstås.

– Nå lager partene i KS-området i fellesskap en egen veileder på hvordan avtalen skal brukes og tolkes. I tillegg har de satt i gang et eget opplæringsprogram for både arbeidsgivere og arbeidstakere, forteller Aas.

– Jeg tror dette er vel så viktig som å gnikke og gnu på komma og formuleringer i selve avtalen, sier han, og antyder at dette kanskje kunne være en løsning for arbeidsgivere og ansatte i staten også.

Aas viser videre til LO og NHO i privat sektor, der de nylig gjennomgikk sin gamle hovedavtale fra 1935.

– Enden på visa var at de fjerna ordet «faksmaskin» fra en formulering. Dette er et eksempel på at selv om avtalen er gammel, så står den seg godt.

Politiske beslutninger

– Men denne forhandlingsretten dere har i staten, den finnes jo ikke andre steder?

– Nei. Men det handler om den spesielle situasjonen de statsansatte er i. Vi sitter tett opp mot politiske beslutninger. Vi kan ikke protestere mot dem, derfor har vi fått denne hovedavtalen som sikrer oss medbestemmelse også gjennom forhandlinger på områder som ikke er omfattet av politiske vedtak.

Politikk, ja. Det er særlig et av argumentene til Arbeidsgiverrådet som får bifall hos Egil André Aas i LO Stat. Det gjelder argumentet om at endringer som gjelder statlige virksomheter blir vedtatt politisk.

– Politikerne har jo i utgangspunktet ikke noe med denne hovedavtalen. Men det ser ut til at politiske vedtak og styringssignaler begynner å slå inn oftere og oftere.

– Det er en kjent teknikk at noen statlige virksomheter sender ledelsens prioriteringer over til departementet og ber dem om å sende det tilbake som politisk styringssignal, dermed blir drøfting og forhandlingsretten borte. – Man bruker altså politikk til å omgå medbestemmelsesretten i hovedavtalen, sier Aas.

– Dette er en skummel utvikling som etter mitt syn ikke er bra for arbeidsgiverne heller, påpeker han.

Aas mener derfor det vil være interessant med en diskusjon om hvordan man kan unngå stadig mer politisk styring av arbeidsforholdene i staten.

– Det er dette burde vi ha diskutert. Ikke for eller mot hovedavtalen. Men en diskusjon rundt politiske beslutninger fordrer jo at også politikerne kommer på banen og deltar.

ABE-reformen

Evnen til å finne felles løsninger i arbeidslivet har gitt Norge mange fordeler. Det er suksesshistorien i den norske modellen alle er så stolte av. Men ifølge Aas er det tegn på at denne modellen er under press. Avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen er et åpenbart eksempel på at politiske beslutninger uten vår involvering brukes til å endre våre arbeidsforhold, mener Egil André Aas.

– ABE-reformen er ikke annet enn politisk feighet. De klarte ikke å få budsjettene sine til å gå opp på annet vis. Det slår skjevt og tilfeldig ut, og har hatt store konsekvenser for flere statlige virksomheter, sier Aas.

Spørre de med skoene på

– Hvordan vil du kjøre prosessen om en eventuell revisjon av hovedavtalen videre?

– Jeg vil ta en runde med mine forbund for å få et så en så god oversikt som mulig om hva som skjer der ute og hvor skoen trykker, sier Egil André Aas.

Han er ser frem til å diskutere avtalen med arbeidsgiversiden.

– En avtale skal ikke være hugget i stein, den skal forandres i takt med tiden og utviklinga rundt oss. Men det er stor forskjell på å revidere og sanere. Og de endringene vi enes om skal være til det bedre.