Hydro «frikjent» i ny rapport

Et brasiliansk analyseselskap med ekspertise på miljø og klima, SGW Services, er hyrt inn av Hydro for å lage en uavhengig rapport om hendelsene i forbindelse med styrtregnet og den påfølgende flommen i Barcarena i delstaten Para i Brasil 16. og 17. februar i år.

Regnet medførte at det kom mer enn 200 millimeter nedbør i området i løpet av tolv timer. Hydro er anklaget for lekkasjer som kan ha ført til forurenset drikkevann.

Selskapet har nektet for å ha forårsaket forurensing, men har erkjent at de åpnet en vannledning for å styre regnvann ut i elven Para.

Gjorde det rette

Et lokalt institutt i Barcarena, Instituto Evandro Chagas, har etter målinger konkludert med at utslipp fra Alunorte var skyld i at drikkevannet i området var forurenset med tungmetaller. Lokalt blir Hydro beskyldt for at forurenset rødslam fra anleggsområdet er sluppet ut i drikkevannet.

Denne konkusjonen tilbakevises nå både av Hydros interne undersøkelser, samt av brasilianske SGW.

– Hydro gjorde det rette, og unngikk sannsynligvis større og ukontrollerte utslipp ved å styre noe av regnvannet ut i Para, sa Sidney Sairafi Aluani fra SWG deres granskningsrapport ble presentert i Oslo mandag ettermiddag. Aluani mener det var den beste beslutningen Hydro kunne ta, når de lot en del regnvann gå ut i Para River. Styrt utslipp av det reneste vannet i anlegget ut i den store elven gjorde at Hydro sannsynligvis unngikk et større og mer forurensende utslipp.

Aluani påpekte at elven Para er en del av Amazonas-vassdraget, og er svært stor. Det styrte utslippet fra Hydro forurenset verken elvevannet eller andre vannkilder, konkluderer SWG-rapporten.

– Jeg har sett fram til denne dagen. Da jeg kunne legge fram fakta, sa Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg. I seks uker etter flommen har Hydro vært pålagt av myndighetene til å kutte å kutte produksjonen av aluminium ved anlegget med 50 prosent. Det koster selskapet dyrt.

– Det er altså ingen indikasjon på oversvømmelse fra anlegget. Og det er ingen indiksjon på forurensing av det lokale drikkevannet. En styrt utslipp ut i en stor elv har ikke hatt negative konsekvenser, oppsummerte Brantdzæg.

Investerer millioner i nye tiltak

Men Richard Brandtzæg erkjenner at Hydro må skjerpe både rutinene og kommunikasjonen med lokalmiljøet.

– Vi har behov for fordringer. Blant annet gjennom økt kriseberedskap og styrket vannhåndtering, sa Hydro-sjefen.

Hydro vil nå sette i verk flere tiltak for å bedre sikkerheten ved anlegget og for å styrke forholdet til lokalbefolkningen. Blant annet skal man forbedre vannbehandlingskapasitetet ved Alunorte med 50 prosent, lage nye beredskapsplaner og styrke vedlikeholdet og målingsrutinene. Disse investeringene vil komme på 500 millioner kroner.

Når det gjelder lokalsamfunnet, vil Hydro stable på beina et eget bærekraftprosjekt for Baracarena, der det skal investeres i bedre klima og miljø, helsestasjoner og en rekke andre tiltak. Hydro har satt av 250 millioner kroner til denne satsingen.

– Vi må også komme tettere på lokalsamfunnene. De har ikke stolt på oss. Vi har ikke hatt god nok kontakt med dem. Det må vi gjøre noe med, erkjente Brantdzæg.

Ulike konklusjoner

Journalistene som fulgte fremleggelsen av Hydros rapporter om hendelsene ved Alunorte-anlegget, ville naturlig nok høre hva som er årsaken til at den lokale brasilianske rapporten har så forskjellig konklusjon fra rapporten Hydro har bestilt av SWG.

Sidney Sairafi Aluani fra SGW sier de ulike konklusjonene kan skyldes ulik metodologi som er benyttet i å hente inn prøver fra vann og jordsmonn, og han påpekte at den lokale stiftelsen som gjennomførte de første prøvene ikke er sertifisert.

– Det betyr ikke at de har gjort en dårlig jobb, men vi vet ikke nok om for eksempel hvordan de tok prøver, sa Aluani.

Klima-endringer påvirker

En representant fra Bellona som var tilstede under presentasjonen, påpekte at flommen som skjedde i Baracarena er noe som kommer til å bli vanlig, ikke bare for Hydro i Brasil, men «over hele verden», som følge av klimaendringer,

Richard Brandtzæg erkjente at dette er en utfordring, og viste til en flom i 2009, to å før Hydro overtok anlegget.

– Når Hydro kom inn i 2011, så økte vi kapasiteten på vannbehandling med 40 % slik at anlegget kunne stå i mot «1000 års-regnet», fortalte Brandtzæg. Hydro ønsket ikke en gjentakelse av flommen i 2009. Men klimaendringene har gjort at regn og ekstremvær man tidligere antok kom «hvert tusende år», i dag kommer mye oftere.

– Så kom denne flommen nå i februar. Og som en konsekvens av dette øker vi kapasiteten for vannbehandling med ytterligere 50 prosent. Ikke for å stå i mot «1000 års-regnet», men for «10.000 års-regnet», sa Brandtzæg.