Annonse
Uforutsette hendelser spenner fra kriser som 22-juli-terroren og havariet til fregatten Helge Ingstad (bildet) til mindre dramatiske hendelser i privatliv og arbeidsliv. 32 forskere har i forskningsprosjektet «Det uforutsette» studert hva som virker inn på evnen til å håndtere uforutsette hendelser i høyrisiko-situasjoner. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Slik kan du for­berede deg på det uventede

Klokken tre minutter over fire, natt til 8.november, kolliderte tankskipet Sola med fregatten KNM Helge Ingstad i Øygarden i Hordaland. Ingen ombord på tankskipet ble skadd. Helge Ingstad hadde imidlertid fått store skader og tok inn vann. 137 personer evakuert, åtte var lettere skadd. En redningsmann fra Redningsskøyta Kristian Gerhard Jebsen II sa i etterkant til NRK at det var tydelig at mannskapet på KNM «Helge Ingstad» hadde trent på nødssituasjoner. Men hva med situasjonen som førte til kollisjonen?

Lese resten?
Løpende abonnement. Fornyer på fullpris (163,-) - første mnd kr
20,-
Prøv nå
Ingen bindingstid
Jeg har allerede abonnement

Forbedret samhandling

I ­uforutsette risikosituasjoner – tiltak på tre nivåer

For å forbedre evnen til samhandling mellom ulike etater, organisasjoner og frivillige i uforutsette høyrisiko-situasjoner kreves det strukturelt arbeid på tre nivåer. Dét er konklusjonen i oppsummeringen av det tverrfaglige forskningsprosjektet «Det uforutsette»:

Opplæringsnivå

Å ha opplæringsstrukturer som er orientert mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer innebærer at opplæring og læreplaner vektlegger:
  • verdsettelse og håndtering av ikke-presis kunnskap

  • utvikling av underveislæring og utforming av mål mens situasjonene pågår

  • utvikling av evnen til å analysere stemninger (merke seg tegn via kroppsspråk, muntlige uttrykk etc. som kan si noe om stemningen på stedet og hva som kan være tegn på risiko)

  • at de involverte i fellesskap evner å trekke ut kunnskap fra kaotisk informasjon og kaotiske omgivelser

Organisasjonsnivå

Å ha organisasjoner og ledelse som er orientert inn mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer, innebærer at man vektlegger:
  • sosial støtte

  • delt lederskap

  • håndtering av ulike organisasjonskulturer

  • tillit i og mellom organisasjoner og interessenter

  • kunnskap om ulike lederstiler og organisasjonshierarkier i de ulike organisasjonene

  • organisasjonsnarsissisme må unngås

Operasjonelt nivå

Å være orientert mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer på operasjonelt nivå innebærer vektlegging av:
  • mestringstro

  • «Auftragstaktik» (evne og vilje til å lære/tenke/resonnere i komplekse situasjoner, ha myndighet til å ta beslutninger i situasjonen uten å gå tjenestevei)

  • improvisasjon

  • kompetanseutveksling

  • kollektiv aksept for spontan tillit, det å miste kontroll, flyt til tross for kaos og å skape rom for overraskelser

  • utnytte sekvensiell (arbeide i sekvenser som etterfølger hverandre i tid), parallell (løse «sine» oppgaver samtidig som andre gjør «sin» jobb) og synkron (oppgaver gjennomføres samtidig, organisasjoner utveksler oppgaver ut fra en likhetstanke) samhandling etter behov.

Kilde: «Interaction: 'Samhandling´ Under Risk. A Step Ahead of the Unforseen» og Glenn-Egil Torgersen, Forsvarets høgskole
Annonse

Forbedret samhandling

I ­uforutsette risikosituasjoner – tiltak på tre nivåer

For å forbedre evnen til samhandling mellom ulike etater, organisasjoner og frivillige i uforutsette høyrisiko-situasjoner kreves det strukturelt arbeid på tre nivåer. Dét er konklusjonen i oppsummeringen av det tverrfaglige forskningsprosjektet «Det uforutsette»:

Opplæringsnivå

Å ha opplæringsstrukturer som er orientert mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer innebærer at opplæring og læreplaner vektlegger:
  • verdsettelse og håndtering av ikke-presis kunnskap

  • utvikling av underveislæring og utforming av mål mens situasjonene pågår

  • utvikling av evnen til å analysere stemninger (merke seg tegn via kroppsspråk, muntlige uttrykk etc. som kan si noe om stemningen på stedet og hva som kan være tegn på risiko)

  • at de involverte i fellesskap evner å trekke ut kunnskap fra kaotisk informasjon og kaotiske omgivelser

Organisasjonsnivå

Å ha organisasjoner og ledelse som er orientert inn mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer, innebærer at man vektlegger:
  • sosial støtte

  • delt lederskap

  • håndtering av ulike organisasjonskulturer

  • tillit i og mellom organisasjoner og interessenter

  • kunnskap om ulike lederstiler og organisasjonshierarkier i de ulike organisasjonene

  • organisasjonsnarsissisme må unngås

Operasjonelt nivå

Å være orientert mot samhandling under risiko når det uforutsette skjer på operasjonelt nivå innebærer vektlegging av:
  • mestringstro

  • «Auftragstaktik» (evne og vilje til å lære/tenke/resonnere i komplekse situasjoner, ha myndighet til å ta beslutninger i situasjonen uten å gå tjenestevei)

  • improvisasjon

  • kompetanseutveksling

  • kollektiv aksept for spontan tillit, det å miste kontroll, flyt til tross for kaos og å skape rom for overraskelser

  • utnytte sekvensiell (arbeide i sekvenser som etterfølger hverandre i tid), parallell (løse «sine» oppgaver samtidig som andre gjør «sin» jobb) og synkron (oppgaver gjennomføres samtidig, organisasjoner utveksler oppgaver ut fra en likhetstanke) samhandling etter behov.

Kilde: «Interaction: 'Samhandling´ Under Risk. A Step Ahead of the Unforseen» og Glenn-Egil Torgersen, Forsvarets høgskole
Annonse